H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 15. februar 2022<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 6 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/375\/2021\/02\/02018_0678_Marsz_Rownosci_Krakow-Foto-Silar-CC-BY-SA-4.0-via-Wikimedia-Commons-scaled.jpg\")
<\/div>Transpersoner er hele mennesker og har den samme rett til respekt som ethvert annet individ, skriver Helge Ytter\u00f8y L\u2019orange, leder i \u00c5pne H\u00f8yre, i dette innlegget. Foto: Silar, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nInnlegg f\u00f8rst publisert i Minerva 5. februar 2021<\/a>.<\/em><\/p>\n\n\n\nPersoner med kj\u00f8nnsinkongruens, gjerne kjent under begrepet transpersoner, er blitt en del av det offentlige ordskiftet.<\/p>\n\n\n\n
Transpersoners stemme var for f\u00e5 \u00e5r siden sjelden \u00e5 finne i avisspaltene og mange av dem kviet seg for \u00e5 l\u00f8fte sin hverdag og utfordringer til et st\u00f8rre publikum. I takt med at feltet har f\u00e5tt mer oppmerksomhet, har uheldigvis en knallhard debatt oppst\u00e5tt. Altfor ofte er det dessverre slik at transpersoner diskuteres og omtales med et negativt fortegn. Det er merkelapper og stempling fra enkelte som ser ut til \u00e5 mene at transpersoner truer deres egen eksistens som mann eller kvinne.<\/p>\n\n\n\n
Personlig blir ikke jeg mindre mann av at Alf Johanne opplever seg som kvinne, eller at Kristian f\u00f8dt som Christine \u00f8nsker \u00e5 oppfatte seg som mann. Identiteten til de av oss som opplever det samme biologiske og mentale kj\u00f8nnet blir ikke p\u00e5virket av ordene og identitetene til dem som ikke passer inn i den tradisjonelle bin\u00e6re inndelingen.<\/p>\n\n\n\n
Debatten har flere aspekter, som dels isoleres helt innenfor ett fagomr\u00e5de, og dels blandes sammen.<\/p>\n\n\n\n
Hvis biologene hadde f\u00e5tt bestemme<\/h3>\n\n\n\n
Enkelte velger det rent biologiske perspektivet, og konkluderer med at det kun finnes to kj\u00f8nn, og at man aldri kan krysse den grensen. Det argumenteres med at det finnes forskjellige l\u00f8sninger p\u00e5 manns- og kvinnerollen, men at det aldri finnes noe annet, og \u00e5rsaken bunner i behovet for forplantning. Professor Glenn-Peter S\u00e6tre uttrykker dette i en artikkel i Minervas tidsskrift gjengitt i nettutgaven i desember 2020.<\/a><\/p>\n\n\n\nP\u00e5 den m\u00e5ten definerer han at personer med kj\u00f8nnsinkongruens derfor aldri m\u00e5 aksepteres som det de oppfatter seg som. Det er ogs\u00e5 kjernen i J.K. Rowlings kontroversielle uttalelser. Professor S\u00e6tre g\u00e5r s\u00e5 langt som \u00e5 sammenligne kj\u00f8nnsinkongruens med at \u00ab\u2026helsevesenet aksepterer ikke en avmagret anorektikers absurde overbevisning om \u00e5 v\u00e6re feit\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Fallgruven evolusjonsbiologen g\u00e5r i, er \u00e5 se mennesket kun fra sitt fagfelt.<\/p>\n\n\n\n
Mennesket er mer enn biologi<\/h3>\n\n\n\n
Det er allment kjent og akseptert at fysisk, biologisk og mental helse er tre vesentlige elementer som samlet gj\u00f8r om en person har det bra eller ei. Vi er tross alt mer enn en biologisk organisme.<\/p>\n\n\n\n
Over lang tid har det blitt forsket, utredet og vurdert hvordan en kan, b\u00f8r og skal forholde seg til kj\u00f8nnsinkongruens. Ulike fagmilj\u00f8er har hatt ulike perspektiver, og kommet med sine vurderinger og faglige anbefalinger. Over lang tid har dette samlet blitt vurdert og avveid b\u00e5de i Norge og internasjonalt, f\u00f8rst og fremst gjennom WHO.<\/p>\n\n\n\n
Etter grundige vurderinger av den samlede kunnskap besluttet WHO i 2019 at kj\u00f8nnsinkongruens ikke lenger er en diagnose (sykdom), men en tilstand. Det inneb\u00e6rer at man ikke lenger skal helbrede (reparere), men s\u00f8ke \u00e5 skape samsvar for \u00e5 oppn\u00e5 harmoni mellom viktige elementer som utgj\u00f8r grunnpilarene for \u00e5 skape god helse.<\/p>\n\n\n\n
Fakta eller fiksjon?<\/h3>\n\n\n\n
Dessverre ser vi ofte at ulike grupper og spaltister ser helt bort fra det langvarige og grundige arbeidet WHO har gjort, og avfeier dette med \u00e5 henvise til radikal kj\u00f8nnsteori og en s\u00e5kalt \u00abtransideologi\u00bb. Jeg har enn\u00e5 til gode \u00e5 se en spaltist som har im\u00f8teg\u00e5tt de reelle vurderingene WHO har gjort, uten \u00e5 henvise til radikal kj\u00f8nnsteori og transideologi.<\/p>\n\n\n\n
Men er WHO og Helsedirektoratet styrt av radikale aktivister? Finnes en egen transideologi som er ment \u00e5 skulle oppl\u00f8se kj\u00f8nnene og dermed er en trussel for kvinner eller menn? Er det slik at debatten om en tredje kj\u00f8nnskategori er styrt av en translobby som driver skjult agitasjon og lobbyisme overfor svake regjeringer der partiene lar seg kj\u00f8pe av donasjoner? Det er slik Kathrine Jebsen Moore argumenterer i Minerva i desember 2019.<\/a><\/p>\n\n\n\nDet underlige med en slik teori er at denne translobbyen i s\u00e5 fall har hatt s\u00e6rdeles stor innflytelse over styresmaktene i muslimske Pakistan og overveiende hinduistiske India, som allerede har innf\u00f8rt en tredje kj\u00f8nnskategori.<\/p>\n\n\n\n
Transpersoner og identitetspolitikk<\/h3>\n\n\n\n
For meg kolliderer dette synet fullstendig. Grunnleggende i den liberale tanke er respekten for individet, og i det retten til \u00e5 v\u00e6re annerledes. N\u00e5r forsvar av retten til \u00e5 v\u00e6re annerledes blir omformet til angrep p\u00e5 ytringsfriheten, og individ gj\u00f8res til ideologi, er det en dehumanisering av annerledeshet. Det er for meg sv\u00e6rt illiberalt.<\/p>\n\n\n\n
Transpersoner er hele mennesker og har den samme rett til respekt som ethvert annet individ. Det er ikke identitetspolitikk, og det er ikke misforst\u00e5tt snillisme.<\/p>\n\n\n\n
Hvor omfattende?<\/h3>\n\n\n\n
S\u00e5 langt har cirka 1700 personer skiftet juridisk kj\u00f8nn de siste 40 \u00e5rene, cirka litt f\u00e6rre enn det bor i Rendalen kommune i Innlandet. Det har v\u00e6rt en \u00f8kning etter at loven om skifte av juridisk kj\u00f8nn kom p\u00e5 plass i 2016. Noe kan forklares med at personer som hadde \u00f8nsket \u00e5 skifte kj\u00f8nn lenge benyttet muligheten. Noe kan forklares med st\u00f8rre \u00e5penhet, og at flere dermed t\u00f8r der tidligere generasjoner taust har holdt p\u00e5 sin hemmelighet.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 er det store variasjoner innen denne gruppen, fra de som kun skifter juridisk kj\u00f8nn, via enklere inngrep som fjerning eller innsetting av bryster til de f\u00e5 som \u00f8nsker fullt skifte av fysisk kj\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n
Bedre helsetilbud gir bedre trygghet<\/h3>\n\n\n\n
Nettopp fordi flere t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige, b\u00e5de overfor seg selv og omverdenen, er det n\u00f8dvendig \u00e5 bedre tilbudet om oppf\u00f8lgning. Hittil har kun ett behandlingssted gitt tilbud om oppf\u00f8lgning. Det har gjort n\u00e5l\u00f8yet for \u00e5 f\u00e5 oppf\u00f8lgning ekstremt trangt, og sv\u00e6rt lite tilgjengelig for personer som ikke bor p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandet.<\/p>\n\n\n\n
Det er derfor sv\u00e6rt gledelig at de regional helseforetakene fra 2021 begynner \u00e5 bygge opp oppf\u00f8lgingstilbud til denne gruppen. Det betyr at flere kan f\u00e5 kompetent oppf\u00f8lgning og st\u00f8tte n\u00e6rmere der de bor. Det betyr ogs\u00e5 at flere vil komme til kyndig hjelp raskere. Vi trenger fortsatt et nasjonalt spisskompetansesenter, s\u00e6rlig for de som \u00f8nsker fullt fysisk kj\u00f8nnsskifte. Men ogs\u00e5 for de som ikke \u00f8nsker det, er det n\u00f8dvendig \u00e5 ha et godt og trygt oppf\u00f8lgingstilbud.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer vi at personer med kj\u00f8nnsinkongruens f\u00e5r oppf\u00f8lgning, og at behandling skjer i henhold til internasjonale diagnosekoder og medisinskfaglig forsvarlige rammer.<\/p>\n\n\n\n
Det er trygghet for oss alle \u2013 ikke en trussel.<\/p>\n\n\n\n
Helge Ytter\u00f8y L\u2019orange<\/strong>
Leder i \u00c5pne H\u00f8yre <\/p>\n\n\n\nInnlegg f\u00f8rst publisert i Minerva 5. februar 2021<\/a>.<\/em> <\/p>\n\n\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"Bilde](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/375\/2026\/03\/HLM-2026-HI_RES-foto-Hans-Kristian-Thorbjornsen-3560-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t16. feb 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tViktige gjennomslag p\u00e5 landsm\u00f8tet <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>Innlegg f\u00f8rst publisert i Minerva 5. februar 2021<\/a>.<\/em><\/p>\n\n\n\n Personer med kj\u00f8nnsinkongruens, gjerne kjent under begrepet transpersoner, er blitt en del av det offentlige ordskiftet.<\/p>\n\n\n\n Transpersoners stemme var for f\u00e5 \u00e5r siden sjelden \u00e5 finne i avisspaltene og mange av dem kviet seg for \u00e5 l\u00f8fte sin hverdag og utfordringer til et st\u00f8rre publikum. I takt med at feltet har f\u00e5tt mer oppmerksomhet, har uheldigvis en knallhard debatt oppst\u00e5tt. Altfor ofte er det dessverre slik at transpersoner diskuteres og omtales med et negativt fortegn. Det er merkelapper og stempling fra enkelte som ser ut til \u00e5 mene at transpersoner truer deres egen eksistens som mann eller kvinne.<\/p>\n\n\n\n Personlig blir ikke jeg mindre mann av at Alf Johanne opplever seg som kvinne, eller at Kristian f\u00f8dt som Christine \u00f8nsker \u00e5 oppfatte seg som mann. Identiteten til de av oss som opplever det samme biologiske og mentale kj\u00f8nnet blir ikke p\u00e5virket av ordene og identitetene til dem som ikke passer inn i den tradisjonelle bin\u00e6re inndelingen.<\/p>\n\n\n\n Debatten har flere aspekter, som dels isoleres helt innenfor ett fagomr\u00e5de, og dels blandes sammen.<\/p>\n\n\n\n Enkelte velger det rent biologiske perspektivet, og konkluderer med at det kun finnes to kj\u00f8nn, og at man aldri kan krysse den grensen. Det argumenteres med at det finnes forskjellige l\u00f8sninger p\u00e5 manns- og kvinnerollen, men at det aldri finnes noe annet, og \u00e5rsaken bunner i behovet for forplantning. Professor Glenn-Peter S\u00e6tre uttrykker dette i en artikkel i Minervas tidsskrift gjengitt i nettutgaven i desember 2020.<\/a><\/p>\n\n\n\n P\u00e5 den m\u00e5ten definerer han at personer med kj\u00f8nnsinkongruens derfor aldri m\u00e5 aksepteres som det de oppfatter seg som. Det er ogs\u00e5 kjernen i J.K. Rowlings kontroversielle uttalelser. Professor S\u00e6tre g\u00e5r s\u00e5 langt som \u00e5 sammenligne kj\u00f8nnsinkongruens med at \u00ab\u2026helsevesenet aksepterer ikke en avmagret anorektikers absurde overbevisning om \u00e5 v\u00e6re feit\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Fallgruven evolusjonsbiologen g\u00e5r i, er \u00e5 se mennesket kun fra sitt fagfelt.<\/p>\n\n\n\n Det er allment kjent og akseptert at fysisk, biologisk og mental helse er tre vesentlige elementer som samlet gj\u00f8r om en person har det bra eller ei. Vi er tross alt mer enn en biologisk organisme.<\/p>\n\n\n\n Over lang tid har det blitt forsket, utredet og vurdert hvordan en kan, b\u00f8r og skal forholde seg til kj\u00f8nnsinkongruens. Ulike fagmilj\u00f8er har hatt ulike perspektiver, og kommet med sine vurderinger og faglige anbefalinger. Over lang tid har dette samlet blitt vurdert og avveid b\u00e5de i Norge og internasjonalt, f\u00f8rst og fremst gjennom WHO.<\/p>\n\n\n\n Etter grundige vurderinger av den samlede kunnskap besluttet WHO i 2019 at kj\u00f8nnsinkongruens ikke lenger er en diagnose (sykdom), men en tilstand. Det inneb\u00e6rer at man ikke lenger skal helbrede (reparere), men s\u00f8ke \u00e5 skape samsvar for \u00e5 oppn\u00e5 harmoni mellom viktige elementer som utgj\u00f8r grunnpilarene for \u00e5 skape god helse.<\/p>\n\n\n\n Dessverre ser vi ofte at ulike grupper og spaltister ser helt bort fra det langvarige og grundige arbeidet WHO har gjort, og avfeier dette med \u00e5 henvise til radikal kj\u00f8nnsteori og en s\u00e5kalt \u00abtransideologi\u00bb. Jeg har enn\u00e5 til gode \u00e5 se en spaltist som har im\u00f8teg\u00e5tt de reelle vurderingene WHO har gjort, uten \u00e5 henvise til radikal kj\u00f8nnsteori og transideologi.<\/p>\n\n\n\n Men er WHO og Helsedirektoratet styrt av radikale aktivister? Finnes en egen transideologi som er ment \u00e5 skulle oppl\u00f8se kj\u00f8nnene og dermed er en trussel for kvinner eller menn? Er det slik at debatten om en tredje kj\u00f8nnskategori er styrt av en translobby som driver skjult agitasjon og lobbyisme overfor svake regjeringer der partiene lar seg kj\u00f8pe av donasjoner? Det er slik Kathrine Jebsen Moore argumenterer i Minerva i desember 2019.<\/a><\/p>\n\n\n\n Det underlige med en slik teori er at denne translobbyen i s\u00e5 fall har hatt s\u00e6rdeles stor innflytelse over styresmaktene i muslimske Pakistan og overveiende hinduistiske India, som allerede har innf\u00f8rt en tredje kj\u00f8nnskategori.<\/p>\n\n\n\n For meg kolliderer dette synet fullstendig. Grunnleggende i den liberale tanke er respekten for individet, og i det retten til \u00e5 v\u00e6re annerledes. N\u00e5r forsvar av retten til \u00e5 v\u00e6re annerledes blir omformet til angrep p\u00e5 ytringsfriheten, og individ gj\u00f8res til ideologi, er det en dehumanisering av annerledeshet. Det er for meg sv\u00e6rt illiberalt.<\/p>\n\n\n\n Transpersoner er hele mennesker og har den samme rett til respekt som ethvert annet individ. Det er ikke identitetspolitikk, og det er ikke misforst\u00e5tt snillisme.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 langt har cirka 1700 personer skiftet juridisk kj\u00f8nn de siste 40 \u00e5rene, cirka litt f\u00e6rre enn det bor i Rendalen kommune i Innlandet. Det har v\u00e6rt en \u00f8kning etter at loven om skifte av juridisk kj\u00f8nn kom p\u00e5 plass i 2016. Noe kan forklares med at personer som hadde \u00f8nsket \u00e5 skifte kj\u00f8nn lenge benyttet muligheten. Noe kan forklares med st\u00f8rre \u00e5penhet, og at flere dermed t\u00f8r der tidligere generasjoner taust har holdt p\u00e5 sin hemmelighet.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 er det store variasjoner innen denne gruppen, fra de som kun skifter juridisk kj\u00f8nn, via enklere inngrep som fjerning eller innsetting av bryster til de f\u00e5 som \u00f8nsker fullt skifte av fysisk kj\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n Nettopp fordi flere t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige, b\u00e5de overfor seg selv og omverdenen, er det n\u00f8dvendig \u00e5 bedre tilbudet om oppf\u00f8lgning. Hittil har kun ett behandlingssted gitt tilbud om oppf\u00f8lgning. Det har gjort n\u00e5l\u00f8yet for \u00e5 f\u00e5 oppf\u00f8lgning ekstremt trangt, og sv\u00e6rt lite tilgjengelig for personer som ikke bor p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandet.<\/p>\n\n\n\n Det er derfor sv\u00e6rt gledelig at de regional helseforetakene fra 2021 begynner \u00e5 bygge opp oppf\u00f8lgingstilbud til denne gruppen. Det betyr at flere kan f\u00e5 kompetent oppf\u00f8lgning og st\u00f8tte n\u00e6rmere der de bor. Det betyr ogs\u00e5 at flere vil komme til kyndig hjelp raskere. Vi trenger fortsatt et nasjonalt spisskompetansesenter, s\u00e6rlig for de som \u00f8nsker fullt fysisk kj\u00f8nnsskifte. Men ogs\u00e5 for de som ikke \u00f8nsker det, er det n\u00f8dvendig \u00e5 ha et godt og trygt oppf\u00f8lgingstilbud.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer vi at personer med kj\u00f8nnsinkongruens f\u00e5r oppf\u00f8lgning, og at behandling skjer i henhold til internasjonale diagnosekoder og medisinskfaglig forsvarlige rammer.<\/p>\n\n\n\n Det er trygghet for oss alle \u2013 ikke en trussel.<\/p>\n\n\n\n Helge Ytter\u00f8y L\u2019orange<\/strong> Innlegg f\u00f8rst publisert i Minerva 5. februar 2021<\/a>.<\/em> <\/p>\n\n\nHvis biologene hadde f\u00e5tt bestemme<\/h3>\n\n\n\n
Mennesket er mer enn biologi<\/h3>\n\n\n\n
Fakta eller fiksjon?<\/h3>\n\n\n\n
Transpersoner og identitetspolitikk<\/h3>\n\n\n\n
Hvor omfattende?<\/h3>\n\n\n\n
Bedre helsetilbud gir bedre trygghet<\/h3>\n\n\n\n
Leder i \u00c5pne H\u00f8yre <\/p>\n\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tViktige gjennomslag p\u00e5 landsm\u00f8tet <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"Mann](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/375\/2026\/03\/Hakon-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/375\/2026\/03\/634673206_1348992270602727_671488763246961834_n-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t