H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 7. mai 2022<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 11 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/6\/2022\/05\/Bilde1-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nS\u00e6rlig p\u00e5 Agder vet vi at fremtiden er elektrisk. Dette krever at vi bygger opp kapasiteten og \u00f8ker kraftproduksjonen. Jobben kan bli et eventyr for leverand\u00f8rindustrien og andre i regionen. Men det krever mer forutsigbarhet for forbrukere, frivillighet og n\u00e6ringsliv enn hva vi nylig har opplevd.<\/p>\n\n\n\n
Str\u00f8mmarkedet og str\u00f8mpriser<\/strong><\/p>\n\n\n\nVinteren 2022 har str\u00f8mprisene i Agder v\u00e6rt ekstreme. Str\u00f8mprisene vil alltid variere og p\u00e5 kort sikt m\u00e5 slike ekstremsituasjoner m\u00f8tes med sterke omfordelende tiltak slik at forbrukere, frivillighet og n\u00e6ringsliv kompenseres samtidig med de \u00f8kte utgiftene. P\u00e5 lengre sikt vil god H\u00f8yre-politikk alltid v\u00e6re \u00e5 redusere skatter- og avgifter for b\u00e5de privatpersoner og n\u00e6ringsliv n\u00e5r inntektene til staten \u00f8ker. Kraftmarkedet er komplisert. En av de st\u00f8rste \u00e5rsakene til de h\u00f8ye str\u00f8mprisene var at gassprisen rett f\u00f8r julen 2021 ble ni ganger h\u00f8yere enn normalt. Prisen p\u00e5 kull og CO2-kvoter \u00f8kt ogs\u00e5 kraftig, samtidig som Frankrike i desember hadde 15 av 56 atomreaktorer ute av drift. Russlands invasjon av Ukraina 24. februar har ytterligere p\u00e5virket b\u00e5de tilgangen p\u00e5 kraft og prisen p\u00e5 kraft i Europa. Til tross for at str\u00f8mprisene i Norge gjentatte ganger har satt nye rekorder, har de til dels v\u00e6rt betydelig lavere enn i resten av Europa.<\/p>\n\n\n\n
Sett i et historisk perspektiv er det 30 \u00e5r siden kraftmarkedet ble liberalisert, og snittprisen p\u00e5 str\u00f8m var h\u00f8yere fra 1980-1990 enn fra 1990-2020. Norge har n\u00e5 17 mellomlandsforbindelser for str\u00f8m, hvorav det er de to siste som har skapt mye debatt i senere tid: Kablene til Tyskland og Storbritannia. Norge opplever prissmitte fra Europa gjennom mellomlandsforbindelsene, samtidig er det et faktum at Norge tjener sv\u00e6rt mye penger p\u00e5 h\u00f8ye gasspriser og h\u00f8ye str\u00f8mpriser. Vi har hatt mellomlandsforbindelser for overf\u00f8ring av kraft siden 1960 og det har v\u00e6rt bred politisk enighet om at dette har v\u00e6rt riktig for \u00e5 sikre forsyningssikkerheten i Norge i t\u00f8rr\u00e5r, og for \u00e5 hindre at for mye kraft g\u00e5r til spille i v\u00e5te \u00e5r. I 2020 var spotprisen p\u00e5 kraft gjennom \u00e5ret 10 \u00f8re\/kWh i snitt, og ca. 15 TWh gikk rett p\u00e5 havet fordi magasinene var fulle. Til sammenlikning var gjennomsnittlig spotpris 76 \u00f8re\/kWh i 2021. Vi har dermed g\u00e5tt fra den ene ekstremiteten til den andre.<\/p>\n\n\n\n
Kraftmarkedet og sikkerhetspolitikk<\/strong><\/p>\n\n\n\nI en stadig mer urolig verden er gjensidig avhengighet av hverandre den viktigste garantien vi har mot krig og konflikt. V\u00e5r tilknytning til det europeiske kraftmarkedet gir oss en sikkerhetspolitisk garanti som knytter v\u00e5re alliertes interesser til v\u00e5re. Energi vil alltid v\u00e6re en ressurs og et gode som er viktig i internasjonal storpolitikk. Et integrert kraftmarked med v\u00e5re allierte gir oss ikke bare sikkerhetspolitiske garantier, men en realpolitisk og n\u00f8dvendig innsats for \u00e5 beskytte Norge. Europas avhengighet av russisk gass gj\u00f8r problemstillingen mer aktuell enn noen gang.<\/p>\n\n\n\n
Sterkere forbrukere<\/strong><\/p>\n\n\n\nStr\u00f8mforbrukeren \u2013 deg, meg og arbeidsplassen v\u00e5r \u2013 har stor betydning for utviklingen. Det b\u00f8r bli enklere og rimeligere for forbrukere \u00e5 investere i egne sm\u00e5skala kraftproduksjonsanlegg, der solceller er mest aktuelt. Samtidig er den mest milj\u00f8vennlige energien er den som ikke brukes, og her m\u00e5 alle bidra.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8kt kraftproduksjon<\/strong><\/p>\n\n\n\nFremover er l\u00f8sningen \u00e5 \u00f8ke norsk, b\u00e6rekraftig kraftproduksjon. Kraftig. Muligheten som skiller seg fra resten er potensialet som ligger i havvind. Store deler av Agders n\u00e6ringsliv og leverand\u00f8rindustri vil kunne f\u00e5 \u00f8kt portef\u00f8lje og omsetning som f\u00f8lge av havvindsatsingen. Det er n\u00f8dvendig at det legges opp til en langsiktig satsing p\u00e5 havvind som samtidig l\u00f8ser avhengigheten av tilgangen p\u00e5 nok areal.<\/p>\n\n\n\n
Utsira Nord og S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II ble \u00e5pnet for fornybar energiproduksjon juni 2020. F\u00f8rste fase av S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II er p\u00e5 1500 MW, eller om lag 7 TWh i \u00e5ret som tilsvarer kraftforbruket til 460 000 husholdninger. Feltet ligger s\u00f8r-vest for Agder og har et skissert volum p\u00e5 det dobbelte. Feltet ble lyst ut av Solberg-regjeringen sammen med Utsira Nord, vest for Haugesund. Det vil ta noen \u00e5r f\u00f8r omr\u00e5dene er ferdig utbygget, men det planlagte eventyret ligger b\u00e5de tidsmessig og geografisk p\u00e5 trappene til Agder.<\/p>\n\n\n\n
Dagens regjering har besluttet at kraften fra f\u00f8rste fase av S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II (1500 MW) skal sendes til det norske fastlandet og at auksjon skal v\u00e6re hovedmodell for tildeling av areal til havs. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan andre fase skal kobles til nettet etter at NVE har utredet ulike nettl\u00f8sninger for vindkraft til havs og hvilke effekter dette vil ha p\u00e5 kraftsystemet. Regjeringen har besluttet \u00e5 gi Statnett ansvaret for \u00e5 planlegge nettet til havs i tr\u00e5d med retningslinjer gitt av departementet og basert p\u00e5 innspill og dialog med havvindakt\u00f8rene.<\/p>\n\n\n\n
Det er viktig \u00e5 skape forutsigbarhet for n\u00e6ringene med \u00e5 \u00e5pne opp for flere prosjekt, ogs\u00e5 etter at S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II og Utsira Nord er ferdig utbygd. Norges fordel er verdens beste fagarbeidere, ingeni\u00f8rer og leverand\u00f8rindustri, og at store deler av dette finnes p\u00e5 Agder. Med en s\u00e5 god kompetanse og tilgang til ren kraft, har vi de beste forutsetninger for \u00e5 bli en gr\u00f8nn industrigigant. <\/p>\n\n\n\n
Alle former for kraftproduksjon har betydning. Men Norge og Agder m\u00e5 legge de store satsingene der vi har naturgitte, kompetansemessige eller n\u00e6ringsmessige konkurransefortrinn. Potensialet i havvind skiller seg fra potensialet i andre former for kraftproduksjon, og Agder H\u00f8yre mener derfor det er her Agder b\u00f8r satse.<\/p>\n\n\n\n
Vannkraft<\/strong><\/p>\n\n\n\nVannkraft er viktig for Agder og potensialet for \u00f8kt produksjon ved oppgradering av eksisterende vannkraftverk b\u00f8r utnyttes. Vernede vassdrag skal det vises s\u00e6rlig varsomhet med. Sk\u00e5nsom utbygging kan vurderes dersom omr\u00e5det er flomutsatt og der hvor en utbygging bidrar til flomdemping. Det er ikke aktuelt \u00e5 legge vernede vassdrag i r\u00f8r, og fossefallene skal best\u00e5. Men, det b\u00f8r f\u00f8res en mer liberal saksbehandling for utbygging av sm\u00e5kraft i sidevassdrag til vernede vassdrag. Verneform\u00e5let i vassdraget m\u00e5 ligge i bunn for vurderingene. Agder har meget stort potensiale for utbygging av pumpekraftverk. Tilrettelagte rammevilk\u00e5r for slik utbygging b\u00f8r prioriteres. For \u00e5 f\u00e5 utnyttet sm\u00e5kraftpotensialet p\u00e5 Agder fullt ut, m\u00e5 nettutbygging og – kapasitet prioriteres.<\/p>\n\n\n\n
Vindkraft p\u00e5 land<\/strong><\/p>\n\n\n\nI Norge kniver ny vindkraft p\u00e5 land allerede med vannkraft om \u00e5 v\u00e6re teknologien med lavest produksjonskostnader. I forbindelse NVE sin Nasjonale ramme for vindkraftutbygging ble det lagt frem en omfattende rapport. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag som viser at utbygging av vindkraft i Norge vil gi betydelige reduksjoner i C02. I rapporten er det foretatt en simulering av vindkraftens p\u00e5virkning. Om vi i 2025 har en vindkraftproduksjon p\u00e5 10 TWh i Norge vil det bidra til \u00e5 redusere de \u00e5rlige utslippene med 5 millioner tonn C02. Det tilsvarer rundt 10 prosent av Norges totale utslipp i dag. Med det som bakteppe er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 s\u00e5kalte klimapartier som sier kategorisk nei til vindkraft. Det er rett og slett d\u00e5rlig klimapolitikk.
<\/p>\n\n\n\n
Heller ikke H\u00f8yre gir kraftutbyggere noen blanko fullmakt. Vi vet at utbygging av vindkraft kan v\u00e6re vanskelig og mange steder m\u00e5 naturvernet f\u00e5 trumfe kraftinteressen. Det finnes ingen enkle, kjappe svar. H\u00f8yre har derfor lagt seg p\u00e5 den linjen at vi verken vil v\u00e6re kategoriske motstandere eller tilhengere av vindkraft f\u00f8r prosjektene er oppe til behandling. Det mener vi er en forsvarlig og riktig tiln\u00e6rming til et s\u00e5 vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Det skal v\u00e6re en grundig konsesjonsbehandling i forkant. Videre skal vi politisk legge stor vekt p\u00e5 hva den enkelte kommune \u00f8nsker, og jobbe for at vertskommunen skal sitte igjen med mye av gevinsten ved en eventuell utbygging av vindkraft p\u00e5 land.
<\/p>\n\n\n\n
Kjernekraft og thorium<\/strong><\/p>\n\n\n\nEU-kommisjonen sl\u00e5r fast at kjernekraft ikke er en fornybar energikilde, men at det blir en viktig energiform i energiomstillingen Europa skal gjennom. Det er enorme \u00f8konomiske kostander ved \u00e5 etablere nye anlegg, og regulatorisk er det b\u00e5de sv\u00e6rt utfordrende og tidkrevende. Det er ogs\u00e5 \u00e5 vente at en lokaliseringsdebatt vil bli meget betent. De landene som i dag har kjernekraftanlegg, b\u00f8r fortsette denne kraftproduksjonen. Tiden det vil ta \u00e5 eventuelt f\u00e5 en slik satsing effektiv og kostnadssvarende her, tilsier at det heller b\u00f8r satses p\u00e5 annen ny teknologi der Agder og Norge har s\u00e6rlige fortrinn. Norge har store forekomster av thorium som kan bli viktig for fremtidens kjernekraftvirksomhet i verden. Det er viktig at Norge har god kunnskap om hvordan denne ressursen kan utvinnes og tas i bruk i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n
Solkraft<\/strong><\/p>\n\n\n\nSolkraft er mer l\u00f8nnsomt enn for f\u00e5 \u00e5r siden. Basert p\u00e5 utviklingen i andre land, teknologiutvikling og fallende kostnader, er det grunnlag for at solkraft vil f\u00e5 en st\u00f8rre rolle i kraftsystemet. <\/p>\n\n\n\n
Havvind<\/strong><\/p>\n\n\n\nNorge har alle forutsetninger for \u00e5 lykkes med havvind, og Agder m\u00e5 ta en lederrolle. S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II m\u00e5 ha full utbygging med 3000 MV og det b\u00f8r legges til rette for hybridkabel. Uten hybridkabel vil prosjektet v\u00e6re avhengig av store statlige subsidier. Prosjektet kan st\u00e5 i fare for \u00e5 bli for dyrt \u00e5 realisere, noe som i verste fall kan medf\u00f8re at prosjektet blir utsatt eller skrinlagt. Alternativt kan auksjonen deles i to. En med hybridkabel og en utelukkende til Norge. Det vil gi markedet mulighet til \u00e5 svare p\u00e5 merkostnaden med kun \u00e5 legge kabel til Norge.<\/p>\n\n\n\n
Agder H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n- At forbrukere og n\u00e6ringsliv rask skal kompenseres ved s\u00e6rlig h\u00f8ye str\u00f8mpriser.<\/li>
- At energipolitikk ses i sammenheng med sikkerhetspolitikk og at Norge er en sentral og integrert del av det europeiske kraftmarkedet<\/li>
- Gj\u00f8re det enklere for privatpersoner, borettslag\/sameier og bedrifter \u00e5 sette opp solcelleanlegg ved \u00e5 forenkle regelverket, avbyr\u00e5kratisere og \u00f8ke incentivene gjennom Enova.<\/li>
- Tillate str\u00f8mdeling mellom flere eiendommer for \u00e5 legge til rette for desentralisert, sm\u00e5skala kraftproduksjon.<\/li>
- At regelverket for samkj\u00f8ring av elvekraft og magasinkraft m\u00e5 utferdiges. Det b\u00f8r innf\u00f8res en ordning for samkj\u00f8ring slik at magasinverkene begrenser produksjonen sin n\u00e5r elvekraftverkene kj\u00f8rer for fullt.<\/li>
- At Agder samles om en sterk satsing p\u00e5 havvind og at vi tar en nasjonal lederrolle.<\/li>
- Ha full utbygging av S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II med 3000 MW.<\/li>
- At S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II skal bygges med hybridkabel for \u00e5 sikre l\u00f8nnsomhet og realisering av prosjektet.<\/li>
- Utvikle UiA til \u00e5 bli et ledende universitet innen forskning p\u00e5 fornybar energi.<\/li>
- At det nasjonalt og regionalt jobbes videre med mulighetene knyttet til energi fra skogavfall.<\/li>
- Sikre \u00f8kt energieffektivitet i industri og husholdninger.<\/li>
- Modell for grunnrentebeskatning revideres slik at selskapene f\u00e5r incentiver til \u00e5 ta ut maks effekt i sine anlegg.<\/li>
- Jobbe for at regjeringen legger opp til en todelt auksjon p\u00e5 S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II der ett alternativ er utbygging med 3000MW og hybridkabel<\/li>
- Bygge ut vindkraft og solcelleanlegg i eksiterende industriparker, rundt stor infrastruktur og i allerede nedbygd natur.<\/li>
- Vurdere \u00e5 bygge vannkraftverk i verna vassdrag.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Kraften skal frem!<\/strong><\/p>\n\n\n\nNorge har et omfattende str\u00f8mnett som transporterer kraft fra produsenter til forbrukere, et str\u00f8mnett som vil bli presset n\u00e5r vi skal gjennom en omfattende elektrifiseringsprosess. N\u00e6ringsliv, offentlig tjenesteytelse og husholdninger i Norge ser p\u00e5 sikker tilgang p\u00e5 str\u00f8m som en selvf\u00f8lge. S\u00e5 og si alle viktige samfunnsfunksjoner er avhengige av et velfungerende kraftsystem med p\u00e5litelig str\u00f8mforsyning. I \u00e5rene som kommer blir det derfor helt avgj\u00f8rende \u00e5 sikre raskere utbygging og mer effektiv bruk av str\u00f8mnettet, slik at Norge kan elektrifiseres for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig vil elektrifisering og storstilt industriutbygging legge press p\u00e5 natur- og milj\u00f8verdier, og intensivere arealkonflikter. Det m\u00e5 derfor v\u00e6re et m\u00e5l at mest mulig kraftkrevende industri samles langs eksisterende linjenett, og at regionale og statlige milj\u00f8krav ikke kommer i veien for prosjekter med en positiv klimagevinst.<\/p>\n\n\n\n
Produksjon av eksempelvis biogass, batterier, hydrogen, ammoniakk, samt elektrifisering av sokkelen og transportsektoren er avhengig av sikker str\u00f8mforsyning. Med v\u00e5re naturgitte forutsetninger, st\u00e5r Norge overfor en unik mulighet til \u00e5 skape fremtidsrettede og gr\u00f8nne arbeidsplasser. Vi kan ikke la manglende infrastruktur sette en stopper for v\u00e5rt neste industrieventyr, og det blir avgj\u00f8rende \u00e5 f\u00e5 til et storstilt taktskifte i utbygging og oppgradering av str\u00f8mnettet!<\/p>\n\n\n\n
Agder H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n- Forenkle og standardisere konsesjonsbehandlingen.<\/li>
- \u00d8ke NVEs saksbehandlingskapasitet.<\/li>
- Gi s\u00f8knadsfritak for enkle utbygginger i eksisterende stasjoner.<\/li>
- Sikre rammebetingelser som gj\u00f8r at nettselskapene kan investere i forkant av samfunnsutvikling og industrietableringer.<\/li>
- Utarbeide regler for en k\u00f8ordning for forbruk som ikke regnes som \u00abalminnelig forsyning\u00bb, og vurdere om kommuner som regulerer st\u00f8rre industriarealer, inng\u00e5r avtaler om infrastrukturutbygging og etablerer st\u00f8tteordninger for \u00e5 tiltrekke seg relevant kompetanse, burde stille lengre frem i k\u00f8en for utbygging av krafttilf\u00f8rsel.<\/li>
- Utarbeide alternativer til dagens regler for utforming av anleggsbidrag.<\/li>
- Lempe p\u00e5 statlige og regionale m\u00e5l og krav for \u00e5 sikre at nytt forbruk plasseres i st\u00f8rst mulig grad der det er ledig nettkapasitet.<\/li>
- Gi ber\u00f8rte kommuner tilstrekkelig planleggings- og medvirkningskapasitet.<\/li>
- Sikre at behandlingen av konsesjons- og ekspropriasjonssaker ikke krenker grunnleggende rettigheter.<\/li>
- Legge til rette for etablering av mindre kraftverk i tilknytning til ny og eksisterende kraftkrevende industri.<\/li>
- Ta h\u00f8yde for fremtidig linjenett ved regulering og utforming av store samferdselsprosjekter, eksempelvis veier, slik at naturinngrep minimeres.<\/li>
- F\u00f8re i land kraft fra havvind p\u00e5 steder med eksisterende eller planlagt kraftkrevende industri.<\/li>
- Styrke overf\u00f8ringskapasiteten mellom nord og s\u00f8r.<\/li><\/ul>\n\n\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\t
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/6\/2026\/03\/Aleksander-L-768x768.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t23. mar 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tAgder H\u00f8yres nye regionr\u00e5dgiver <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nS\u00e6rlig p\u00e5 Agder vet vi at fremtiden er elektrisk. Dette krever at vi bygger opp kapasiteten og \u00f8ker kraftproduksjonen. Jobben kan bli et eventyr for leverand\u00f8rindustrien og andre i regionen. Men det krever mer forutsigbarhet for forbrukere, frivillighet og n\u00e6ringsliv enn hva vi nylig har opplevd.<\/p>\n\n\n\n
Str\u00f8mmarkedet og str\u00f8mpriser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Vinteren 2022 har str\u00f8mprisene i Agder v\u00e6rt ekstreme. Str\u00f8mprisene vil alltid variere og p\u00e5 kort sikt m\u00e5 slike ekstremsituasjoner m\u00f8tes med sterke omfordelende tiltak slik at forbrukere, frivillighet og n\u00e6ringsliv kompenseres samtidig med de \u00f8kte utgiftene. P\u00e5 lengre sikt vil god H\u00f8yre-politikk alltid v\u00e6re \u00e5 redusere skatter- og avgifter for b\u00e5de privatpersoner og n\u00e6ringsliv n\u00e5r inntektene til staten \u00f8ker. Kraftmarkedet er komplisert. En av de st\u00f8rste \u00e5rsakene til de h\u00f8ye str\u00f8mprisene var at gassprisen rett f\u00f8r julen 2021 ble ni ganger h\u00f8yere enn normalt. Prisen p\u00e5 kull og CO2-kvoter \u00f8kt ogs\u00e5 kraftig, samtidig som Frankrike i desember hadde 15 av 56 atomreaktorer ute av drift. Russlands invasjon av Ukraina 24. februar har ytterligere p\u00e5virket b\u00e5de tilgangen p\u00e5 kraft og prisen p\u00e5 kraft i Europa. Til tross for at str\u00f8mprisene i Norge gjentatte ganger har satt nye rekorder, har de til dels v\u00e6rt betydelig lavere enn i resten av Europa.<\/p>\n\n\n\n Sett i et historisk perspektiv er det 30 \u00e5r siden kraftmarkedet ble liberalisert, og snittprisen p\u00e5 str\u00f8m var h\u00f8yere fra 1980-1990 enn fra 1990-2020. Norge har n\u00e5 17 mellomlandsforbindelser for str\u00f8m, hvorav det er de to siste som har skapt mye debatt i senere tid: Kablene til Tyskland og Storbritannia. Norge opplever prissmitte fra Europa gjennom mellomlandsforbindelsene, samtidig er det et faktum at Norge tjener sv\u00e6rt mye penger p\u00e5 h\u00f8ye gasspriser og h\u00f8ye str\u00f8mpriser. Vi har hatt mellomlandsforbindelser for overf\u00f8ring av kraft siden 1960 og det har v\u00e6rt bred politisk enighet om at dette har v\u00e6rt riktig for \u00e5 sikre forsyningssikkerheten i Norge i t\u00f8rr\u00e5r, og for \u00e5 hindre at for mye kraft g\u00e5r til spille i v\u00e5te \u00e5r. I 2020 var spotprisen p\u00e5 kraft gjennom \u00e5ret 10 \u00f8re\/kWh i snitt, og ca. 15 TWh gikk rett p\u00e5 havet fordi magasinene var fulle. Til sammenlikning var gjennomsnittlig spotpris 76 \u00f8re\/kWh i 2021. Vi har dermed g\u00e5tt fra den ene ekstremiteten til den andre.<\/p>\n\n\n\n Kraftmarkedet og sikkerhetspolitikk<\/strong><\/p>\n\n\n\n I en stadig mer urolig verden er gjensidig avhengighet av hverandre den viktigste garantien vi har mot krig og konflikt. V\u00e5r tilknytning til det europeiske kraftmarkedet gir oss en sikkerhetspolitisk garanti som knytter v\u00e5re alliertes interesser til v\u00e5re. Energi vil alltid v\u00e6re en ressurs og et gode som er viktig i internasjonal storpolitikk. Et integrert kraftmarked med v\u00e5re allierte gir oss ikke bare sikkerhetspolitiske garantier, men en realpolitisk og n\u00f8dvendig innsats for \u00e5 beskytte Norge. Europas avhengighet av russisk gass gj\u00f8r problemstillingen mer aktuell enn noen gang.<\/p>\n\n\n\n Sterkere forbrukere<\/strong><\/p>\n\n\n\n Str\u00f8mforbrukeren \u2013 deg, meg og arbeidsplassen v\u00e5r \u2013 har stor betydning for utviklingen. Det b\u00f8r bli enklere og rimeligere for forbrukere \u00e5 investere i egne sm\u00e5skala kraftproduksjonsanlegg, der solceller er mest aktuelt. Samtidig er den mest milj\u00f8vennlige energien er den som ikke brukes, og her m\u00e5 alle bidra.<\/p>\n\n\n\n \u00d8kt kraftproduksjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n Fremover er l\u00f8sningen \u00e5 \u00f8ke norsk, b\u00e6rekraftig kraftproduksjon. Kraftig. Muligheten som skiller seg fra resten er potensialet som ligger i havvind. Store deler av Agders n\u00e6ringsliv og leverand\u00f8rindustri vil kunne f\u00e5 \u00f8kt portef\u00f8lje og omsetning som f\u00f8lge av havvindsatsingen. Det er n\u00f8dvendig at det legges opp til en langsiktig satsing p\u00e5 havvind som samtidig l\u00f8ser avhengigheten av tilgangen p\u00e5 nok areal.<\/p>\n\n\n\n Utsira Nord og S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II ble \u00e5pnet for fornybar energiproduksjon juni 2020. F\u00f8rste fase av S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II er p\u00e5 1500 MW, eller om lag 7 TWh i \u00e5ret som tilsvarer kraftforbruket til 460 000 husholdninger. Feltet ligger s\u00f8r-vest for Agder og har et skissert volum p\u00e5 det dobbelte. Feltet ble lyst ut av Solberg-regjeringen sammen med Utsira Nord, vest for Haugesund. Det vil ta noen \u00e5r f\u00f8r omr\u00e5dene er ferdig utbygget, men det planlagte eventyret ligger b\u00e5de tidsmessig og geografisk p\u00e5 trappene til Agder.<\/p>\n\n\n\n Dagens regjering har besluttet at kraften fra f\u00f8rste fase av S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II (1500 MW) skal sendes til det norske fastlandet og at auksjon skal v\u00e6re hovedmodell for tildeling av areal til havs. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan andre fase skal kobles til nettet etter at NVE har utredet ulike nettl\u00f8sninger for vindkraft til havs og hvilke effekter dette vil ha p\u00e5 kraftsystemet. Regjeringen har besluttet \u00e5 gi Statnett ansvaret for \u00e5 planlegge nettet til havs i tr\u00e5d med retningslinjer gitt av departementet og basert p\u00e5 innspill og dialog med havvindakt\u00f8rene.<\/p>\n\n\n\n Det er viktig \u00e5 skape forutsigbarhet for n\u00e6ringene med \u00e5 \u00e5pne opp for flere prosjekt, ogs\u00e5 etter at S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II og Utsira Nord er ferdig utbygd. Norges fordel er verdens beste fagarbeidere, ingeni\u00f8rer og leverand\u00f8rindustri, og at store deler av dette finnes p\u00e5 Agder. Med en s\u00e5 god kompetanse og tilgang til ren kraft, har vi de beste forutsetninger for \u00e5 bli en gr\u00f8nn industrigigant. <\/p>\n\n\n\n Alle former for kraftproduksjon har betydning. Men Norge og Agder m\u00e5 legge de store satsingene der vi har naturgitte, kompetansemessige eller n\u00e6ringsmessige konkurransefortrinn. Potensialet i havvind skiller seg fra potensialet i andre former for kraftproduksjon, og Agder H\u00f8yre mener derfor det er her Agder b\u00f8r satse.<\/p>\n\n\n\n Vannkraft<\/strong><\/p>\n\n\n\n Vannkraft er viktig for Agder og potensialet for \u00f8kt produksjon ved oppgradering av eksisterende vannkraftverk b\u00f8r utnyttes. Vernede vassdrag skal det vises s\u00e6rlig varsomhet med. Sk\u00e5nsom utbygging kan vurderes dersom omr\u00e5det er flomutsatt og der hvor en utbygging bidrar til flomdemping. Det er ikke aktuelt \u00e5 legge vernede vassdrag i r\u00f8r, og fossefallene skal best\u00e5. Men, det b\u00f8r f\u00f8res en mer liberal saksbehandling for utbygging av sm\u00e5kraft i sidevassdrag til vernede vassdrag. Verneform\u00e5let i vassdraget m\u00e5 ligge i bunn for vurderingene. Agder har meget stort potensiale for utbygging av pumpekraftverk. Tilrettelagte rammevilk\u00e5r for slik utbygging b\u00f8r prioriteres. For \u00e5 f\u00e5 utnyttet sm\u00e5kraftpotensialet p\u00e5 Agder fullt ut, m\u00e5 nettutbygging og – kapasitet prioriteres.<\/p>\n\n\n\n Vindkraft p\u00e5 land<\/strong><\/p>\n\n\n\n I Norge kniver ny vindkraft p\u00e5 land allerede med vannkraft om \u00e5 v\u00e6re teknologien med lavest produksjonskostnader. I forbindelse NVE sin Nasjonale ramme for vindkraftutbygging ble det lagt frem en omfattende rapport. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag som viser at utbygging av vindkraft i Norge vil gi betydelige reduksjoner i C02. I rapporten er det foretatt en simulering av vindkraftens p\u00e5virkning. Om vi i 2025 har en vindkraftproduksjon p\u00e5 10 TWh i Norge vil det bidra til \u00e5 redusere de \u00e5rlige utslippene med 5 millioner tonn C02. Det tilsvarer rundt 10 prosent av Norges totale utslipp i dag. Med det som bakteppe er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 s\u00e5kalte klimapartier som sier kategorisk nei til vindkraft. Det er rett og slett d\u00e5rlig klimapolitikk. Heller ikke H\u00f8yre gir kraftutbyggere noen blanko fullmakt. Vi vet at utbygging av vindkraft kan v\u00e6re vanskelig og mange steder m\u00e5 naturvernet f\u00e5 trumfe kraftinteressen. Det finnes ingen enkle, kjappe svar. H\u00f8yre har derfor lagt seg p\u00e5 den linjen at vi verken vil v\u00e6re kategoriske motstandere eller tilhengere av vindkraft f\u00f8r prosjektene er oppe til behandling. Det mener vi er en forsvarlig og riktig tiln\u00e6rming til et s\u00e5 vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Det skal v\u00e6re en grundig konsesjonsbehandling i forkant. Videre skal vi politisk legge stor vekt p\u00e5 hva den enkelte kommune \u00f8nsker, og jobbe for at vertskommunen skal sitte igjen med mye av gevinsten ved en eventuell utbygging av vindkraft p\u00e5 land. Kjernekraft og thorium<\/strong><\/p>\n\n\n\n EU-kommisjonen sl\u00e5r fast at kjernekraft ikke er en fornybar energikilde, men at det blir en viktig energiform i energiomstillingen Europa skal gjennom. Det er enorme \u00f8konomiske kostander ved \u00e5 etablere nye anlegg, og regulatorisk er det b\u00e5de sv\u00e6rt utfordrende og tidkrevende. Det er ogs\u00e5 \u00e5 vente at en lokaliseringsdebatt vil bli meget betent. De landene som i dag har kjernekraftanlegg, b\u00f8r fortsette denne kraftproduksjonen. Tiden det vil ta \u00e5 eventuelt f\u00e5 en slik satsing effektiv og kostnadssvarende her, tilsier at det heller b\u00f8r satses p\u00e5 annen ny teknologi der Agder og Norge har s\u00e6rlige fortrinn. Norge har store forekomster av thorium som kan bli viktig for fremtidens kjernekraftvirksomhet i verden. Det er viktig at Norge har god kunnskap om hvordan denne ressursen kan utvinnes og tas i bruk i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n Solkraft<\/strong><\/p>\n\n\n\n Solkraft er mer l\u00f8nnsomt enn for f\u00e5 \u00e5r siden. Basert p\u00e5 utviklingen i andre land, teknologiutvikling og fallende kostnader, er det grunnlag for at solkraft vil f\u00e5 en st\u00f8rre rolle i kraftsystemet. <\/p>\n\n\n\n Havvind<\/strong><\/p>\n\n\n\n Norge har alle forutsetninger for \u00e5 lykkes med havvind, og Agder m\u00e5 ta en lederrolle. S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II m\u00e5 ha full utbygging med 3000 MV og det b\u00f8r legges til rette for hybridkabel. Uten hybridkabel vil prosjektet v\u00e6re avhengig av store statlige subsidier. Prosjektet kan st\u00e5 i fare for \u00e5 bli for dyrt \u00e5 realisere, noe som i verste fall kan medf\u00f8re at prosjektet blir utsatt eller skrinlagt. Alternativt kan auksjonen deles i to. En med hybridkabel og en utelukkende til Norge. Det vil gi markedet mulighet til \u00e5 svare p\u00e5 merkostnaden med kun \u00e5 legge kabel til Norge.<\/p>\n\n\n\n Agder H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kraften skal frem!<\/strong><\/p>\n\n\n\n Norge har et omfattende str\u00f8mnett som transporterer kraft fra produsenter til forbrukere, et str\u00f8mnett som vil bli presset n\u00e5r vi skal gjennom en omfattende elektrifiseringsprosess. N\u00e6ringsliv, offentlig tjenesteytelse og husholdninger i Norge ser p\u00e5 sikker tilgang p\u00e5 str\u00f8m som en selvf\u00f8lge. S\u00e5 og si alle viktige samfunnsfunksjoner er avhengige av et velfungerende kraftsystem med p\u00e5litelig str\u00f8mforsyning. I \u00e5rene som kommer blir det derfor helt avgj\u00f8rende \u00e5 sikre raskere utbygging og mer effektiv bruk av str\u00f8mnettet, slik at Norge kan elektrifiseres for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n Samtidig vil elektrifisering og storstilt industriutbygging legge press p\u00e5 natur- og milj\u00f8verdier, og intensivere arealkonflikter. Det m\u00e5 derfor v\u00e6re et m\u00e5l at mest mulig kraftkrevende industri samles langs eksisterende linjenett, og at regionale og statlige milj\u00f8krav ikke kommer i veien for prosjekter med en positiv klimagevinst.<\/p>\n\n\n\n Produksjon av eksempelvis biogass, batterier, hydrogen, ammoniakk, samt elektrifisering av sokkelen og transportsektoren er avhengig av sikker str\u00f8mforsyning. Med v\u00e5re naturgitte forutsetninger, st\u00e5r Norge overfor en unik mulighet til \u00e5 skape fremtidsrettede og gr\u00f8nne arbeidsplasser. Vi kan ikke la manglende infrastruktur sette en stopper for v\u00e5rt neste industrieventyr, og det blir avgj\u00f8rende \u00e5 f\u00e5 til et storstilt taktskifte i utbygging og oppgradering av str\u00f8mnettet!<\/p>\n\n\n\n Agder H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tAgder H\u00f8yres nye regionr\u00e5dgiver <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/6\/2026\/03\/Haagen-Poppe-Foto-Hans-Kristian-Thorbjornsen-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/6\/2026\/02\/Ingrid-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t