H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 4. februar 2024<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 9 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/6\/2024\/01\/GettyImages-1221748207-scaled.jpg\")
<\/div>Utfordringer for sykehus-Norge<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nSykehusene i Norge er sv\u00e6rt presset. De \u00f8konomiske rammene oppleves som for knappe, rekruttering av helsepersonell er sv\u00e6rt krevende og mange sykehus lider av et betydelig investerings- og vedlikeholdsetterslep. Samtidig \u00f8ker innbyggernes forventninger til sykehusenes tjenester. Lokalt merkes ogs\u00e5 at sykehusene sliter. NRK skrev i h\u00f8st at S\u00f8rlandet sykehus mangler 80 overleger og at flere har sagt opp stillingene sine. Sykehusene sliter med \u00e5 rekruttere nok helsepersonell, noe som spesielt sykehuset i Flekkefjord fikk lide for da akuttkirurgien ikke gjen\u00e5pnes fordi de ikke f\u00e5r ansatt kirurger. Samtidig som det blir \u00f8kt press p\u00e5 de ansatte, sier helsepersonellkommisjonen at veksten i helsepersonell ikke kan fortsette. Det blir flere eldre og pleietrengende, og f\u00e6rre som jobber i forhold til de som trenger hjelp.<\/p>\n\n\n\n
Organisering<\/strong><\/p>\n\n\n\nSykehusene i Norge er organisert med en desentralisert struktur, med lokalsykehus, sykehus med akuttfunksjoner og de store universitetssykehusene. Driften foreg\u00e5r gjennom en helseforetaksmodell, hvor det er fire regionale helseforetak som drifter sykehusene og spesialisthelsetjenesten i sin region.<\/p>\n\n\n\n
Helseforetaksmodellen er blitt utredet flere ganger, den f\u00f8rer til mer byr\u00e5krati, men er samtidig en styreform som sikrer faglig tyngde. En omorganisering kan gi gevinster, men er ogs\u00e5 sv\u00e6rt kostbart og det er usikkert om det vil l\u00f8nne seg. Derimot er det et behov for \u00e5 reformere m\u00e5ten foretakene driftes p\u00e5, ved \u00e5 samordne flere tjenester og s\u00f8rge for at veksten i administrative stillinger ikke \u00f8ker mer enn antall helsepersonell. Det b\u00f8r koordineres bedre p\u00e5 tvers mellom helseforetakene og det er ikke noe som tilsier at det skal utvikles et eget IT-system i hvert helseforetak.<\/p>\n\n\n\n
Agder H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n- Videref\u00f8re de regionale helseforetakene som driftsforetak for spesialisthelsetjenester i landet.<\/li>\n\n\n\n
- Legge ned de fire regionale IKT-selskapene.<\/li>\n\n\n\n
- Fortsatt ha en desentralisert sykehusstruktur, men kvalitet i tjenestene skal alltid veie tyngst.<\/li>\n\n\n\n
- Opprette et nasjonalt foretak som samordner alle fellestjenestene til de regionale helseforetakene som IKT, innkj\u00f8p og luftambulanse.<\/li>\n\n\n\n
- S\u00f8rge for at veksten i antall helsebyr\u00e5krater aldri overstiger veksten av helsepersonell.<\/li>\n\n\n\n
- Legge ned de fire regionale sykehusapotekene og legge ut apotekdriften p\u00e5 sykehusene p\u00e5 anbud.<\/li>\n\n\n\n
- Utrede nye modeller for \u00e5 sikre politisk ansvar for spesialisthelsetjenesten.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Sykehusbygg<\/strong><\/p>\n\n\n\nMange sykehus melder om et betydelig investeringsetterslep som inkluderer n\u00f8dvendige nybygg, forbedringer av eksisterende bygg, l\u00f8pende vedlikehold og n\u00f8dvendige rehabilitering. Det er krevende \u00e5 skape det handlingsrommet som trengs innenfor den finansieringsstrategien som er i helseforetaksmodellen. De regionale helseforetakene har flere store byggeprosjekter, som n\u00e5 blir skj\u00f8vet p\u00e5 og utsatt p\u00e5 grunn av den \u00f8kte kostnadsveksten.<\/p>\n\n\n\n
Helseforetakene f\u00e5r \u00e5rlig tildelt midler for \u00e5 finansiere sine investeringer som de har ansvar for, blant annet anskaffelser av medisinsk teknisk utstyr og bygningsmessig vedlikehold. I dagens system er det helseforetakene som eier og driver sykehusbyggene. I sykehustalen 2024 ble det varslet at foretakene n\u00e5 m\u00e5 dekke 10% av nybygg\/ombygginger over eget driftsbudsjett og 90% kan l\u00e5nefinansieres. Dette er en viktig forklaring p\u00e5 at helseforetakene stadig m\u00e5 kutte i driften for \u00e5 spare til investeringer, og p\u00e5 at investeringer i et nytt OUS p\u00e5virker driften p\u00e5 S\u00f8rlandets sykehus.<\/p>\n\n\n\n
Det er \u00e5penbart at det m\u00e5 tenkes nytt innenfor finansieringsordningen slik at vi kan f\u00e5 til en bedre og mer b\u00e6rekraftig tverrfaglig samhandling for \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8st de synergiene som ligger i en god ressursstyring b\u00e5de innenfor drift og investeringer. Da Nye veier ble etablert som AS, var hovedbegrunnelsen at selskapet kunne l\u00e5nefinansiere investeringer, dekke l\u00e5nekostnadene samt driftskostnader med \u00e5rlige bevilgninger. Det kunne ikke Statens vegvesen, da staten ikke har balanseregnskap. Dersom det ble opprettet et tilsvarende selskap innen bygg og drift av sykehusbygg som et felles aksjeselskap, ville dette selskapet kunne drifte eksisterende eiendomsmasse og investere i nybygg og oppgradering. Helseforetakene kunne da betale leie til Sykehusbygg AS\u2019et, som vil dekke de \u00e5rlige kostnadene i aksjeselskapet og Stortinget kan gj\u00f8re investeringsbevillinger direkte, uten at helseforetakene m\u00e5 prioritere mellom drift og bygg. I en slik modell\/system vil videre verdiene p\u00e5 bygningsmassen bli synliggjort og gis en rett \u00f8konomisk verdi. En slik modell vil kunne frigj\u00f8re betydelige bel\u00f8p til behandling i sykehusene, uten at bevilgningene over statsbudsjettet n\u00f8dvendigvis m\u00e5 \u00f8kes.<\/p>\n\n\n\n
Agder H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n- Etablere Nye Sykehus Bygg og Drift AS som et felles selskap for alle helseforetakene.<\/li>\n\n\n\n
- Overf\u00f8re all eiendom som brukes til det nye selskapet, og selge det som ikke knyttes mot helsetjenester.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Rekruttering<\/strong><\/p>\n\n\n\nHelsepersonellkommisjonens rapport \u00abTid for handling\u00bb peker p\u00e5 at vi vil g\u00e5 tom for folk til helsesektoren f\u00f8r vi g\u00e5r tom for penger. Det blir f\u00e6rre ansatte per pasient. Kommisjonen peker p\u00e5 at det m\u00e5 jobbes mer effektivt. Dette m\u00e5 l\u00f8ses ved blant annet bedre organisering og oppgavedeling mellom forskjellige yrkesgrupper.<\/p>\n\n\n\n
I en tid hvor helsesektoren st\u00e5r foran store utfordringer, ikke minst med \u00e5 skaffe nok kvalifisert helsepersonell, \u00f8nsker H\u00f8yre \u00e5 se p\u00e5 nye m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se morgendagens utfordringer p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 flere sykehus over hele landet er det spesielt mangelen p\u00e5 spesialister som gir utfordringer. I Flekkefjord, Kristiansand og Arendal st\u00e5r stillinger ubesatt p\u00e5 tross av flere utlysninger. Flekkefjord er et eksempel hvor sykehusledelsen p\u00e5 tross av flere utlysninger ikke f\u00e5r tak i den n\u00f8dvendige kompetansen for \u00e5 kunne tilby akuttkirurgi p\u00e5 sykehuset. Det importeres spesialister fra utlandet, samtidig som norske leger har vanskelig med \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt spesialisering og LIS1 i Norge, da det er for f\u00e5 LIS1-plasser.<\/p>\n\n\n\n
Norge har en sv\u00e6rt h\u00f8y lege-tetthet, samtidig som legene sitter p\u00e5 mange oppgaver de ikke gj\u00f8r i andre land. Det samme gjelder sykepleiere og fagarbeidere. Med mindre menneskelige ressurser m\u00e5 vi se nytt p\u00e5 oppgavedelingen. Legene b\u00f8r f\u00e5 f\u00e6rre og ikke flere oppgaver, noe av administrativ karakter b\u00f8r kunne g\u00e5 til kontorarbeidene, mens flere helseoppgaver kan g\u00e5 til sykepleierne. Sykepleiere og helsefagarbeidere kan igjen gi ansvaret for oppgaver som stell, vask og psykososial omsorg til ufagl\u00e6rte som kan kalles serviceverter eller husassistenter. Vi b\u00f8r ogs\u00e5 ta i bruk kunstig intelligens (KI) for effektivisering p\u00e5 aktuelle omr\u00e5der som f.eks. innenfor bemanning- og ressursstyring.<\/p>\n\n\n\n
Arbeidstakere trenger forutsigbarhet og trygghet for arbeidsplassen sin. Risiko for nedleggelser av tilbud er ikke bra for \u00e5 beholde og rekruttere helsepersonell. Det kan medf\u00f8re at ansatte s\u00f8ker seg bort og at det ikke kommer nye s\u00f8kere. Dermed kan mangel p\u00e5 personell f\u00f8re til at avdelinger p\u00e5 sykehus ikke lenger kan utf\u00f8re tjenestene og skape en negativ spiral som resulterer i at man ikke klarer \u00e5 opprettholde sykehustilbudet.<\/p>\n\n\n\n
Over 40% av spesialistene i norske sykehus importeres fra utlandet, vi klarer ikke \u00e5 utdanne nok spesialister selv. For de legene som bor og jobber p\u00e5 med desentraliserte sykehus er det ikke mulig \u00e5 spesialisere seg uten \u00e5 bo et eller flere \u00e5r i en av de store byene. Mange m\u00e5 derfor flytte fra familien for \u00e5 gjennomf\u00f8re spesialisering. Dette kan gj\u00f8re at f\u00e6rre av de som har etablert seg i distriktene spesialiserer seg, og f\u00f8re til spesialistmangel utenfor de store sykehusene. Det b\u00f8r derfor se p\u00e5 andre ordninger hvor legene kan gjennomf\u00f8re en st\u00f8rre del av spesialiseringen p\u00e5 de mindre sykehusene og heller v\u00e6re innom de store sykehusene i kortere perioder for n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n
Det b\u00f8r ogs\u00e5 vurderes hvilke spesialisering som er n\u00f8dvendig p\u00e5 alle sykehus, for skal vi opprettholde dagens sykehusstruktur er det behov for \u00e5 gj\u00f8re grep som gj\u00f8r det lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re spesialisering, og vurdere \u00e5 dele LIS-l\u00f8pene opp og se hva som er n\u00f8dvendig kompetanse p\u00e5 alle sykehus.<\/p>\n\n\n\n
Agder H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n- I st\u00f8rre grad ta i bruk merkantilt st\u00f8ttepersonell for \u00e5 avlaste helsepersonell med administrative gj\u00f8rem\u00e5l<\/li>\n\n\n\n
- Legge til rette for at mennesker med funksjonsnedsettelser kan bidra inn i helsevesenet, som ledd i god inkludering.<\/li>\n\n\n\n
- At det i organiseringen av helsetjenestene legges inn oppgaver som kan l\u00f8ses av ufagl\u00e6rte (husassistenter\/serviceverter).<\/li>\n\n\n\n
- Utrede hvordan ikke-norsktalende bedre kan bidra i helsevesenet og bruke dette som en integreringsplattform. <\/li>\n\n\n\n
- Legge til rette for heltidsstillinger, helsefremmende turnus og tilstrekkelig bemanning for \u00e5 redusere sykefrav\u00e6r og dermed behovet for overtid og innleie av dyre vikarer.<\/li>\n\n\n\n
- Utrede hvordan en st\u00f8rre del av spesialiseringen av legene kan gjennomf\u00f8res i distriktene.<\/li>\n\n\n\n
- Vurdere hvordan kravet til spesialister kan differensieres etter sykehusets st\u00f8rrelse og tjenester.<\/li>\n\n\n\n
- Utarbeide et hurtigl\u00f8p for lege-spesialister for \u00e5 sikre at det det utdannes tilstrekkelig med spesialister.<\/li>\n\n\n\n
- Bidra til utpr\u00f8ving av KI i helsetjenestene.<\/li>\n\n\n\n
- Omlegging av turnusordningene og pr\u00f8ve ut nye turnusordninger som nordsj\u00f8turnus og 12-timers vakter.<\/li>\n\n\n\n
- Tillate legitime akt\u00f8rer \u00e5 benytte anonymiserte helsedata for oppl\u00e6ring av KI-systemer, samtidig som personvernet blir forsvarlig ivaretatt.<\/li>\n\n\n\n
- Gj\u00f8re det lettere for leger som har jobbet i EU\/E\u00d8S\/Storbritannia \u00e5 f\u00e5 godkjent erfaringen mot spesialisering og Lis1\/turnus i Norge.<\/li>\n\n\n\n
- Ved innf\u00f8ring av servicemedarbeidere m\u00e5 det, for \u00e5 oppn\u00e5 best effekt \u00f8konomisk og ressursmessig, sees p\u00e5 organiseringen av sykepleiere.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Samspillet mellom private og offentlig<\/strong><\/p>\n\n\n\nMens St\u00f8re-regjeringen har g\u00e5tt til angrep p\u00e5 de private helseakt\u00f8rene mener H\u00f8yre de er en del av l\u00f8sningen, ikke problemet. Det norske helsevesenet er helt avhengig av private akt\u00f8rer for \u00e5 kunne tilby gode helsetjenester. Det viktigste er \u00e5 kunne tilby gode helsetilbud, sikre valgfrihet i velferden og at vi tar alle gode krefter i bruk. Vi ser ogs\u00e5 at mye innovasjon innen helsetjenester f\u00f8rst kommer fra det private, der Dr. Dropin er et eksempel p\u00e5 hvordan en privat akt\u00f8r fant en nisje som det offentlige helsevesenet ikke hadde tatt h\u00f8yde for. Disse gode initiativene b\u00f8r det offentlige l\u00e6re av og strekke seg etter.<\/p>\n\n\n\n
Agder H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n- Ha flere avtalespesialister.<\/li>\n\n\n\n
- Gjeninnf\u00f8re fritt behandlingsvalg.<\/li>\n\n\n\n
- La pengene f\u00f8lge pasienten, uavhengig om pasienten benytter et offentlig eller privat tilbud.<\/li>\n\n\n\n
- At det offentlige helsevesenet ser til de private akt\u00f8rene for \u00e5 sikre innovasjon og kostnadseffektive l\u00f8sninger.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\t
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/6\/2026\/03\/Aleksander-L-768x768.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t23. mar 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tAgder H\u00f8yres nye regionr\u00e5dgiver <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>Sykehusene i Norge er sv\u00e6rt presset. De \u00f8konomiske rammene oppleves som for knappe, rekruttering av helsepersonell er sv\u00e6rt krevende og mange sykehus lider av et betydelig investerings- og vedlikeholdsetterslep. Samtidig \u00f8ker innbyggernes forventninger til sykehusenes tjenester. Lokalt merkes ogs\u00e5 at sykehusene sliter. NRK skrev i h\u00f8st at S\u00f8rlandet sykehus mangler 80 overleger og at flere har sagt opp stillingene sine. Sykehusene sliter med \u00e5 rekruttere nok helsepersonell, noe som spesielt sykehuset i Flekkefjord fikk lide for da akuttkirurgien ikke gjen\u00e5pnes fordi de ikke f\u00e5r ansatt kirurger. Samtidig som det blir \u00f8kt press p\u00e5 de ansatte, sier helsepersonellkommisjonen at veksten i helsepersonell ikke kan fortsette. Det blir flere eldre og pleietrengende, og f\u00e6rre som jobber i forhold til de som trenger hjelp.<\/p>\n\n\n\n
Organisering<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sykehusene i Norge er organisert med en desentralisert struktur, med lokalsykehus, sykehus med akuttfunksjoner og de store universitetssykehusene. Driften foreg\u00e5r gjennom en helseforetaksmodell, hvor det er fire regionale helseforetak som drifter sykehusene og spesialisthelsetjenesten i sin region.<\/p>\n\n\n\n Helseforetaksmodellen er blitt utredet flere ganger, den f\u00f8rer til mer byr\u00e5krati, men er samtidig en styreform som sikrer faglig tyngde. En omorganisering kan gi gevinster, men er ogs\u00e5 sv\u00e6rt kostbart og det er usikkert om det vil l\u00f8nne seg. Derimot er det et behov for \u00e5 reformere m\u00e5ten foretakene driftes p\u00e5, ved \u00e5 samordne flere tjenester og s\u00f8rge for at veksten i administrative stillinger ikke \u00f8ker mer enn antall helsepersonell. Det b\u00f8r koordineres bedre p\u00e5 tvers mellom helseforetakene og det er ikke noe som tilsier at det skal utvikles et eget IT-system i hvert helseforetak.<\/p>\n\n\n\n Agder H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sykehusbygg<\/strong><\/p>\n\n\n\n Mange sykehus melder om et betydelig investeringsetterslep som inkluderer n\u00f8dvendige nybygg, forbedringer av eksisterende bygg, l\u00f8pende vedlikehold og n\u00f8dvendige rehabilitering. Det er krevende \u00e5 skape det handlingsrommet som trengs innenfor den finansieringsstrategien som er i helseforetaksmodellen. De regionale helseforetakene har flere store byggeprosjekter, som n\u00e5 blir skj\u00f8vet p\u00e5 og utsatt p\u00e5 grunn av den \u00f8kte kostnadsveksten.<\/p>\n\n\n\n Helseforetakene f\u00e5r \u00e5rlig tildelt midler for \u00e5 finansiere sine investeringer som de har ansvar for, blant annet anskaffelser av medisinsk teknisk utstyr og bygningsmessig vedlikehold. I dagens system er det helseforetakene som eier og driver sykehusbyggene. I sykehustalen 2024 ble det varslet at foretakene n\u00e5 m\u00e5 dekke 10% av nybygg\/ombygginger over eget driftsbudsjett og 90% kan l\u00e5nefinansieres. Dette er en viktig forklaring p\u00e5 at helseforetakene stadig m\u00e5 kutte i driften for \u00e5 spare til investeringer, og p\u00e5 at investeringer i et nytt OUS p\u00e5virker driften p\u00e5 S\u00f8rlandets sykehus.<\/p>\n\n\n\n Det er \u00e5penbart at det m\u00e5 tenkes nytt innenfor finansieringsordningen slik at vi kan f\u00e5 til en bedre og mer b\u00e6rekraftig tverrfaglig samhandling for \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8st de synergiene som ligger i en god ressursstyring b\u00e5de innenfor drift og investeringer. Da Nye veier ble etablert som AS, var hovedbegrunnelsen at selskapet kunne l\u00e5nefinansiere investeringer, dekke l\u00e5nekostnadene samt driftskostnader med \u00e5rlige bevilgninger. Det kunne ikke Statens vegvesen, da staten ikke har balanseregnskap. Dersom det ble opprettet et tilsvarende selskap innen bygg og drift av sykehusbygg som et felles aksjeselskap, ville dette selskapet kunne drifte eksisterende eiendomsmasse og investere i nybygg og oppgradering. Helseforetakene kunne da betale leie til Sykehusbygg AS\u2019et, som vil dekke de \u00e5rlige kostnadene i aksjeselskapet og Stortinget kan gj\u00f8re investeringsbevillinger direkte, uten at helseforetakene m\u00e5 prioritere mellom drift og bygg. I en slik modell\/system vil videre verdiene p\u00e5 bygningsmassen bli synliggjort og gis en rett \u00f8konomisk verdi. En slik modell vil kunne frigj\u00f8re betydelige bel\u00f8p til behandling i sykehusene, uten at bevilgningene over statsbudsjettet n\u00f8dvendigvis m\u00e5 \u00f8kes.<\/p>\n\n\n\n Agder H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Rekruttering<\/strong><\/p>\n\n\n\n Helsepersonellkommisjonens rapport \u00abTid for handling\u00bb peker p\u00e5 at vi vil g\u00e5 tom for folk til helsesektoren f\u00f8r vi g\u00e5r tom for penger. Det blir f\u00e6rre ansatte per pasient. Kommisjonen peker p\u00e5 at det m\u00e5 jobbes mer effektivt. Dette m\u00e5 l\u00f8ses ved blant annet bedre organisering og oppgavedeling mellom forskjellige yrkesgrupper.<\/p>\n\n\n\n I en tid hvor helsesektoren st\u00e5r foran store utfordringer, ikke minst med \u00e5 skaffe nok kvalifisert helsepersonell, \u00f8nsker H\u00f8yre \u00e5 se p\u00e5 nye m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se morgendagens utfordringer p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 flere sykehus over hele landet er det spesielt mangelen p\u00e5 spesialister som gir utfordringer. I Flekkefjord, Kristiansand og Arendal st\u00e5r stillinger ubesatt p\u00e5 tross av flere utlysninger. Flekkefjord er et eksempel hvor sykehusledelsen p\u00e5 tross av flere utlysninger ikke f\u00e5r tak i den n\u00f8dvendige kompetansen for \u00e5 kunne tilby akuttkirurgi p\u00e5 sykehuset. Det importeres spesialister fra utlandet, samtidig som norske leger har vanskelig med \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt spesialisering og LIS1 i Norge, da det er for f\u00e5 LIS1-plasser.<\/p>\n\n\n\n Norge har en sv\u00e6rt h\u00f8y lege-tetthet, samtidig som legene sitter p\u00e5 mange oppgaver de ikke gj\u00f8r i andre land. Det samme gjelder sykepleiere og fagarbeidere. Med mindre menneskelige ressurser m\u00e5 vi se nytt p\u00e5 oppgavedelingen. Legene b\u00f8r f\u00e5 f\u00e6rre og ikke flere oppgaver, noe av administrativ karakter b\u00f8r kunne g\u00e5 til kontorarbeidene, mens flere helseoppgaver kan g\u00e5 til sykepleierne. Sykepleiere og helsefagarbeidere kan igjen gi ansvaret for oppgaver som stell, vask og psykososial omsorg til ufagl\u00e6rte som kan kalles serviceverter eller husassistenter. Vi b\u00f8r ogs\u00e5 ta i bruk kunstig intelligens (KI) for effektivisering p\u00e5 aktuelle omr\u00e5der som f.eks. innenfor bemanning- og ressursstyring.<\/p>\n\n\n\n Arbeidstakere trenger forutsigbarhet og trygghet for arbeidsplassen sin. Risiko for nedleggelser av tilbud er ikke bra for \u00e5 beholde og rekruttere helsepersonell. Det kan medf\u00f8re at ansatte s\u00f8ker seg bort og at det ikke kommer nye s\u00f8kere. Dermed kan mangel p\u00e5 personell f\u00f8re til at avdelinger p\u00e5 sykehus ikke lenger kan utf\u00f8re tjenestene og skape en negativ spiral som resulterer i at man ikke klarer \u00e5 opprettholde sykehustilbudet.<\/p>\n\n\n\n Over 40% av spesialistene i norske sykehus importeres fra utlandet, vi klarer ikke \u00e5 utdanne nok spesialister selv. For de legene som bor og jobber p\u00e5 med desentraliserte sykehus er det ikke mulig \u00e5 spesialisere seg uten \u00e5 bo et eller flere \u00e5r i en av de store byene. Mange m\u00e5 derfor flytte fra familien for \u00e5 gjennomf\u00f8re spesialisering. Dette kan gj\u00f8re at f\u00e6rre av de som har etablert seg i distriktene spesialiserer seg, og f\u00f8re til spesialistmangel utenfor de store sykehusene. Det b\u00f8r derfor se p\u00e5 andre ordninger hvor legene kan gjennomf\u00f8re en st\u00f8rre del av spesialiseringen p\u00e5 de mindre sykehusene og heller v\u00e6re innom de store sykehusene i kortere perioder for n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n Det b\u00f8r ogs\u00e5 vurderes hvilke spesialisering som er n\u00f8dvendig p\u00e5 alle sykehus, for skal vi opprettholde dagens sykehusstruktur er det behov for \u00e5 gj\u00f8re grep som gj\u00f8r det lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re spesialisering, og vurdere \u00e5 dele LIS-l\u00f8pene opp og se hva som er n\u00f8dvendig kompetanse p\u00e5 alle sykehus.<\/p>\n\n\n\n Agder H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Samspillet mellom private og offentlig<\/strong><\/p>\n\n\n\n Mens St\u00f8re-regjeringen har g\u00e5tt til angrep p\u00e5 de private helseakt\u00f8rene mener H\u00f8yre de er en del av l\u00f8sningen, ikke problemet. Det norske helsevesenet er helt avhengig av private akt\u00f8rer for \u00e5 kunne tilby gode helsetjenester. Det viktigste er \u00e5 kunne tilby gode helsetilbud, sikre valgfrihet i velferden og at vi tar alle gode krefter i bruk. Vi ser ogs\u00e5 at mye innovasjon innen helsetjenester f\u00f8rst kommer fra det private, der Dr. Dropin er et eksempel p\u00e5 hvordan en privat akt\u00f8r fant en nisje som det offentlige helsevesenet ikke hadde tatt h\u00f8yde for. Disse gode initiativene b\u00f8r det offentlige l\u00e6re av og strekke seg etter.<\/p>\n\n\n\n Agder H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n
\n
\n
\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tAgder H\u00f8yres nye regionr\u00e5dgiver <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/6\/2026\/03\/Haagen-Poppe-Foto-Hans-Kristian-Thorbjornsen-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/6\/2026\/02\/Ingrid-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t