nn Form\u00e5let med bioteknologiloven er \u00e5 sikre et samfunn der det er plass til alle, og sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til det beste for mennesker.<\/p>n
<\/p>n
Norge b\u00f8r bidra til kunnskapsutvikling innen medisinsk bioteknologi, slik at vi setter kommende generasjoner bedre i stand til \u00e5 si ja eller nei til behandlingstilbud for sykdommer som i dag medf\u00f8rer store helseplager og tidlig d\u00f8d.<\/p>n
<\/p>n
Kvaliteten p\u00e5 ett samfunn m\u00e5les i v\u00e5r evne til \u00e5 ta vare p\u00e5 det som er annerledes. Vi ser viktigheten av et samfunn med et mangfold i menneskelig forstand, men ogs\u00e5 ett samfunn som utvikler seg p\u00e5 en slik m\u00e5te at fremtidige generasjoner f\u00e5r dra god nytte av de valg vi bestemmer oss for i dag. <\/p>n
<\/p>n
<\/p>n
Eggdonasjon<\/b><\/p>n
Hovedargumentet for \u00e5 tillate eggdonasjon i Norge er at det vil kunne hjelpe flere par med \u00e5 f\u00e5 barn. Takket v\u00e6re utviklingen innenfor teknologi og medisin er det liten risiko knyttet til inngrep i forbindelse med eggdonasjon. Et annet argument er at det \u00e5 tillate eggdonasjon vil minske forskjellene mellom par med ulike fertilitetsutfordringer, slik som infertilitet hos mannen eller kvinnen. <\/p>n
<\/p>n
Et tungtveiende argument mot eggdonasjon er at barn skal ha rett til \u00e5 kjenne sitt biologiske opphav. Ved s\u00e6ddonasjon ivaretas dette ved at man ikke \u00e5pner for anonym s\u00e6ddonasjon i Norge. \u00c5rlig reiser ca. 200 kvinner utenlands for \u00e5 benytte seg av mulighet for eggdonasjon andre steder, noe som inneb\u00e6rer at barna f\u00f8dt som resultat av dette ikke f\u00e5r mulighet til \u00e5 kjenne sitt opphav. Ved \u00e5 \u00e5pne for eggdonasjon i Norge, men \u00e5 ikke tillate anonym eggdonasjon kan man dermed ivareta dette hensynet bedre enn med dagens ordning.<\/p>n
<\/p>n
I Bioteknologir\u00e5dets innstilling \u00e5pner de for eggdonasjon, men de foresl\u00e5r \u00e5 hente eggene fra kvinner som allerede er til behandling for fertilitetsproblemer. Dette er problematisk fordi disse eggene generelt har d\u00e5rligere kvalitet og at det er vanskelig \u00e5 forutse hvilke egg som har h\u00f8yest kvalitet, noe som kan inneb\u00e6re at man henter ut egg fra en kvinne med fertilitetsproblemer og gir bort de som hadde h\u00f8yest kvalitet til andre og dermed tok fra kvinnen med fertilitetsproblemer mulighet til \u00e5 f\u00e5 barn selv. Medisinsk sett er eggenes kvalitet av grunnleggende viktighet, slik at vi gir barnet de beste forutsetninger for en god barndom og godt liv.<\/p>n
<\/p>n
Mange i Agder H\u00f8yre mener at eggdonasjon bryter med natur og kultur og de \u00f8nsker ikke at dette tillates i Norge. Til alle tider har den kvinnen som f\u00f8der sitt barn, v\u00e6rt barnets genetiske mor. Uansett hvem far har v\u00e6rt, kjent eller ukjent, s\u00e5 har alltid barnets tilknytning til sin mor st\u00e5tt fast. Det \u00e5 rokke ved denne tilknytningen, det eneste sikre opphavet et barn har er mange i Agder H\u00f8yre negative til.n
n
Hvis man skal tillate eggdonasjon mener Agder H\u00f8yre at det m\u00e5 foreligge noen begrensninger. Alder p\u00e5 b\u00e5de donor og mottaker p\u00e5virker sannsynligheten for komplikasjoner og burde dermed reguleres. <\/p>n
<\/p>n
Agder H\u00f8yre vil tillate eggdonasjon i Norge, mednf\u00f8lgende begrensninger:<\/b><\/p>n <\/p>n <\/p>n <\/b><\/p>n Forskning p\u00e5 befruktede egg<\/b><\/p>n Vi ser at det stadig kommer \u00f8kt kunnskap om sykdommer som er kroniske og som dermed kan behandles. Gjennom forskning p\u00e5 omr\u00e5det vil vi f\u00e5 \u00f8kt kunnskap slik at vi unng\u00e5r \u00e5 utsette pasienter for alvorlige sykdommer og komplikasjoner. En \u00f8kt kunnskap er n\u00f8kkelen til \u00e5 tenke klokt, og derfor er den medisinske forskningen viktig.<\/p>n <\/p>n Forskning p\u00e5 stamceller er fortsatt er p\u00e5 et tidlig stadium, og det er vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 dets konkrete nytteverdi. Men det er udiskutabelt at slik forskning har et stort potensiale. Det kan b\u00e5de gi oss en bedre forst\u00e5else av hvordan stamceller fungerer generelt og hvordan celler utvikler seg, men det kan ogs\u00e5 potensielt brukes til behandling av ulike sykdommer. M\u00e5let med all forskning m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kunnskap til \u00e5 b\u00e5de forebygge men ogs\u00e5 behandle alvorlig sykdom. Det er viktig \u00e5 presisere at det \u00f8nskes at det kun \u00e5pnes for forskning de embryoene som er til overs etter IVF-behandling. <\/p>n <\/p>n Overfl\u00f8dige embryoer kan ikke utvikle seg til et foster s\u00e5 lenge det ikke settes inn i en livmor. Dermed har det ikke den samme ukrenkeligheten som mennesker har.n <\/p>n Et argument mot \u00e5 tillate forskning p\u00e5 embryonale stamceller er at man heller burde forske p\u00e5 stamceller fra voksne. Forskjellen mellom embryonale stamceller og stamceller fra voksne er at embryonale stamceller er pluripotente, som betyr at de kan utvikle seg til \u00e5 bli alle celler i kroppen og dele seg uendelig mange ganger, og stamceller fra voksne er multipotente, som betyr at de kan utvikle seg til \u00e5 bli de fleste cellene i kroppen. Forskere i Japan vant i 2012 Nobelprisen i medisin for \u00e5 ha utviklet en metode hvor celler fra voksne kan \u00abomprogrammeres\u00bb til \u00e5 oppf\u00f8re seg som pluripotente stamceller, de kalles da induserte pluripotente stamceller (IPSC). Det er h\u00f8ye forventninger til at induserte pluripotente stamceller kan brukes som medisinsk behandling p\u00e5 mennesker, men f\u00f8rst m\u00e5 det dokumenteres at det er trygt \u00e5 bruke dem.n <\/p>n Agder H\u00f8yre vil:<\/b><\/p>n n n
n
Det er likevel slik at forskning p\u00e5 befruktede egg er omdiskutert med bakgrunn i \u00abf\u00f8re var\u00bb-prinsippet, med en frykt for at det skal bli et press p\u00e5 \u00e5 produsere befruktede egg i forsknings\u00f8yemed eller et press p\u00e5 \u00e5 la embryoer utvikle seg lengst mulig for \u00e5 f\u00e5 ut bedre forskningsresultater<\/p>n
n
Utfordringen med \u00e5 kun tillate forskning p\u00e5 IPSC og ikke embryonale stamceller er at metoden som brukes for \u00e5 f\u00e5 IPSC er komplisert og tidkrevende og gir f\u00e5 stamceller, og de virker som de har st\u00f8rre sannsynlighet til \u00e5 utvikle seg til kreftsvulster. <\/p>nn
n<\/p><\/div>\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/6\/2026\/03\/Aleksander-L-768x768.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tAgder H\u00f8yres nye regionr\u00e5dgiver <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/6\/2026\/03\/Haagen-Poppe-Foto-Hans-Kristian-Thorbjornsen-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/6\/2026\/02\/Ingrid-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t