{"id":710,"date":"2021-04-17T17:16:24","date_gmt":"2021-04-17T15:16:24","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/agder\/?p=710"},"modified":"2021-04-17T17:23:25","modified_gmt":"2021-04-17T15:23:25","slug":"resolusjon-engelskkravet-hindrer-flyktningers-utdanningslop-og-integrering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoyre.no\/agder\/aktuelt\/resolusjon-engelskkravet-hindrer-flyktningers-utdanningslop-og-integrering\/","title":{"rendered":"Resolusjon: Engelskkravet hindrer flyktningers utdanningsl\u00f8p og integrering"},"content":{"rendered":"\n

Resolusjonen «Engelskkravet hindrer flyktningers utdanningsl\u00f8p og integrering» ble behandlet og vedtatt av Agder H\u00f8yres fylkes\u00e5rsm\u00f8te den 17. april 2021. Hele teksten kan du lese under.<\/p>\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t

H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 17. april 2021<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 2 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t
\"\"<\/div>
Foto: Getty Images<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\n

Vi lever i en internasjonal verden, der engelsk er kommunikasjonsspr\u00e5ket. Ungdommene v\u00e5re har gode engelskkunnskaper, og engelskfaget st\u00e5r sterkt i norsk skole. Men innvandrere og flyktninger kommer ofte fra land der engelsk st\u00e5r mye svakere. Ikke alle har l\u00e6rt engelsk p\u00e5 skolen. Hvis de har hatt engelsk, er kvaliteten p\u00e5 oppl\u00e6ringen som regel d\u00e5rligere enn i Norge. Hva skjer n\u00e5r de som kommer hit, \u00f8nsker \u00e5 bygge videre p\u00e5 sin kompetanse?<\/p>\n\n\n\n

Joy er flyktning fra Kongo. Hun har g\u00e5tt noen \u00e5r i grunnskolen i hjemlandet, men skolespr\u00e5ket var fransk. I Norge har hun tatt norskoppl\u00e6ring og grunnskole for voksne. Hun har gode karakterer i alle fag, unntatt i engelsk, der hun er nybegynner. Hun har praksis p\u00e5 et sykehjem, og ledelsen oppfordrer Joy til \u00e5 ta fagbrev som helsefagarbeider. Problemet er at Joy f\u00f8rst m\u00e5 ta eksamen i engelsk i grunnskolen, f\u00f8r hun kan komme inn p\u00e5 videreg\u00e5ende skole og bli helsefagarbeider. Joy er 40 \u00e5r, og alenemor med fire barn. To \u00e5r med introduksjonsprogram er ikke nok for \u00e5 l\u00e6re seg to nye fremmedspr\u00e5k som voksen. Joy er et typisk eksempel p\u00e5 voksne som forsinkes, eller stoppes i sine utdanninger p\u00e5 grunn av engelskkravet. Kan vi tenke oss yrker der man ikke trenger engelsk, eller der andre spr\u00e5k (fransk, spansk, arabisk og lignende) kan erstatte engelsk? P\u00e5 Oslos sykehjem vil arabisk og punjabi\/urdu ol. v\u00e6re like relevante spr\u00e5k \u00e5 beherske for en helsefagarbeider, som engelsk. Likevel er engelsk et ufravikelig krav. Og nylig har all engelsk p\u00e5 yrkesfag blitt lagt til Vg1, noe som gj\u00f8r tiden til modning i faget enda kortere.<\/p>\n\n\n\n

Agder H\u00f8yre foresl\u00e5r at regjeringen<\/p>\n\n\n\n