Søk

Åpner for taktskifte

Bærum har nå fått den største kommersielle hydrogenstasjonen i Norge. Det åpner for et taktskifte og bør markere starten på et landsdekkende stasjonsnettverk i tråd med Stortingets ambisjoner. Samtidig må vi få flere hydrogenbiler på veiene, skriver fylkesordfører Anette Solli.

Hydrogenstasjonen på Kjørbo er den første store, kommersielle stasjonen i Norge. Det er en viktig milepæl, og et godt eksempel på at offentlige og private aktører går sammen for å realisere klimavennlig teknologiutvikling.

Satsingen til drivstoffselskapet Uno-X som skal selge hydrogen fra 20 av sine utsalgssteder innen 2020 er svært positiv. Fram til det er nok hydrogenkjøretøy på veiene er bygging av infrastruktur avhengig av partnerskap. Stasjonsetableringen til Uno-X Hydrogen ved Kjørbo i Sandvika er et offentlig-privat samarbeid delfinansiert av Akershus fylkeskommune og Enova.

Med flere hydrogenkjøretøy vil man raskere oppnå lønnsomhet for selskapene som distribuerer hydrogen. Det vil føre til at flere stasjoner bygges. Når selskapet Hyop åpner sin hydrogenstasjon på Høvik tidlig i 2017, vil Bærum ha to stasjoner med stor kapasitet. Dette åpner for nye muligheter, og jeg håper private og offentlige aktører vil være med og etablere de første flåtene av hydrogenbiler og ta i bruk stasjonene. Det vil gi det taktskiftet i bruken av hydrogen som mange nå håper på – og som er nødvendig.

Ett eksempel er drosjenæringen, som har biler med høy utnyttelse, stor rekkevidde og behov for kort fyllingstid. En hydrogenbil fylles på tre minutter, har samme rekkevidde som en dieselbil, og er med det godt egnet som drosje. Akershus fylkeskommune har nylig har lyst ut en tilskuddsordning for hydrogenbiler til drosjeeiere i Akershus. Vi vil henvende oss til alle drosjeeierne i Asker og Bærum.

Tilsvarende støtteordning har vi også utlyst for tjenestebiler i kommunal sektor i Akershus. Transportsektoren står for cirka 70 prosent av klimagassutslippene i Oslo og Akershus. Utslippene skal reduseres drastisk innen 2030, samtidig med en sterk befolkningsvekst. Bruk av hydrogen som drivstoff er ett av virkemidlene som skal redusere utslippene.

Regjeringen foreslår i utkast til Nasjonal transportplan at fossilbiler skal fases ut fra 2025. Da Stortinget vedtok Energimeldingen før sommerferien, sto hydrogen sentralt i det grønne skiftet. Stortinget ønsker at hydrogenbilene beholder elbilfordelene frem til 2025, eller til det er 50.000 slike biler på veiene. Dette bør være en motivasjon for transportnæringen, bedrifter, offentlige aktører og privatbilister for å skifte til kjøretøyer uten helseskadelige utslipp.

Akershus fylkeskommune vil være en pådriver for at flere hydrogenstasjoner etableres slik at flere kan velge hydrogen som drivstoff. Foruten at det reduserer klimagassutslipp gir satsing på hydrogen kommersielle muligheter for norsk næringsliv og forskning.

Norge har konkurransedyktig industri som på et verdensmarked som vil vokse raskt i årene som kommer. Uno-X Hydrogen som er eid av hydrogenselskapet NEL, Uno-X og Yara Praxair, skal etablere minst 20 nye hydrogenstasjoner i og mellom Norges største byer innen 2020. Transport av hydrogen vil bli vesentlig billigere når det norske selskapet Hexagon snart kan levere lette komposittanker for transport med tankbil.

Under Stortingets behandling av Energimeldingen i juni ble det vedtatt klare ambisjoner om at Enova skal medvirke til etablering av et landsdekkende nettverk av hydrogenstasjoner. Den nye stasjonen på Kjørbo er ett av få eksempler på Enova-finansiering av slik infrastruktur. Etablering av ny infrastruktur er kapitalkrevende, og avhengig av et offentlig-privat partnerskap med et langsiktig perspektiv.

Vi trenger en helt annen innsats fra Enova for at hydrogenbil skal bli et reelt alternativ i årene som kommer. Ved hjelp av visjonære politikere, statlige støtteordninger, et kompetent og konkurransedyktig næringsliv, og miljøbevisste bilister kan vi lykkes med satsingen på hydrogen, slik vi har blitt et utstillingsvindu internasjonalt innen batterielektrisk transport.

Innlegget stod først på trykk i Budstikka 7. desember 2016.