![\"Tone](\"https:\/\/res.cloudinary.com\/hoyre\/image\/upload\/c_thumb,g_face:center,h_500,w_500,d_defaultprofileimg3.jpg,fl_lossy,f_auto\/w_500\/v20230420\/2567980.jpg\")
<\/div>\t\t\t\t\t\t\tTone Wilhelmsen Tr\u00f8en<\/a><\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tStortingsrepresentant, Akershus <\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 15. januar 2026<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\n\n\n\n\nVi m\u00e5 derfor ikke bare sp\u00f8rre oss hvorfor disse hendelsene skjer, men om vi som samfunn evner \u00e5 gripe inn tidligere og presist nok, til \u00e5 stanse en utvikling som kan ende med grov vold, kriminalitet og \u00f8delagte liv. For n\u00e5r ungdom f\u00f8rst beg\u00e5r alvorlige handlinger, er handlingsrommet allerede snevert.<\/p>\n\n\n\n
Det begynner lenge f\u00f8r volden blir synlig<\/strong>
For det starter tidligere. Med utrygghet. Med vold i hjemmet. Med barn som lever i konstant beredskap, uten \u00e5 vite om kvelden blir rolig eller eksplosiv. Det starter med utenforskap og f\u00f8lelsen av \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 utsiden av fellesskapet. P\u00e5 skolen, i fritidsaktiviteter og i n\u00e6rmilj\u00f8et. Og det starter n\u00e5r vi ikke klarer \u00e5 samle innsatsen rundt dem som trenger det mest, tidlig nok og kraftfullt nok.<\/p>\n\n\n\nHer er det viktig \u00e5 nyansere bildet. 9 av 10 barn og unge har det bra. De fleste vokser opp i trygge rammer, med voksne som ser dem og systemer som fungerer. Nettopp derfor m\u00e5 vi ta p\u00e5 alvor den ene som ikke har det. For det er ikke tilfeldig hvem som faller utenfor. Forskning og erfaring viser at mange unge som beg\u00e5r alvorlig kriminalitet selv har opplevd vold, omsorgssvikt eller alvorlig utrygghet i oppveksten. \u00c5 avdekke og avverge vold tidlig er derfor noe av det viktigste vi kan gj\u00f8re. For barnet her og n\u00e5, og for samfunnet p\u00e5 lengre sikt.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r varsellampene blinker uten at noe skjer<\/strong>
Altfor ofte m\u00f8ter vi ungdomskriminalitet som enkeltsaker. En hendelse. En ungdom. En overskrift. Men barn lever ikke i enkeltsaker. De lever i familier, skoler og n\u00e6rmilj\u00f8er der signalene ofte er synlige lenge f\u00f8r det blir alvor. \u00d8kende frav\u00e6r. Eskalerende konflikter. Barn som skyves ut av fellesskapet, eller som trekker seg unna. Ungdom som tester grenser fordi voksne rundt dem ikke klarer \u00e5 sette dem tydelig nok. Likevel blir disse signalene altfor ofte ikke fulgt opp med en samlet og koordinert innsats.<\/p>\n\n\n\nBarneombudet er bekymret for at vold mot barn avdekkes for sjelden, og for at det sendes f\u00e5 bekymringsmeldinger fra helsestasjon og barnehage. Selv om det er disse tjenestene som ser de minste barna mest. Skal vi lykkes med tidlig innsats, m\u00e5 vi forst\u00e5 hvorfor varslingen er lav. Ikke for \u00e5 plassere skyld, men for \u00e5 fjerne barrierer som hindrer handling n\u00e5r barn trenger hjelp. Det handler om kompetanse, tid, tydelige rutiner og trygghet for at varsling faktisk f\u00f8rer til oppf\u00f8lging.<\/p>\n\n\n\n
Tidlig innsats m\u00e5 bli det letteste og klokeste valget<\/strong>
Dette m\u00e5 f\u00f8re til endringer i politikken. Vi m\u00e5 styrke kompetansen hos alle dem som m\u00f8ter barn tidlig, slik at de kjenner igjen tegn p\u00e5 utrygghet og vet hva de skal gj\u00f8re. Vi m\u00e5 samarbeide bedre p\u00e5 tvers av tjenester og sektorer, slik at ansvar ikke pulveriseres og bekymring ikke forsvinner i overgangene mellom systemer. N\u00e5r 400 barn venter p\u00e5 et trygt fosterhjem, er det en krise. Da m\u00e5 kvalitet, kapasitet og kontroll i barnevernet styrkes, slik at barn som trenger de mest inngripende tiltakene faktisk f\u00e5r trygg og riktig hjelp.<\/p>\n\n\n\nI samfunnsdebatten snakker vi mye om den urolige verdenen vi lever i. Om krig, stormakter og sikkerhetspolitikk. Samtidig lever mange barn og unge med en langt mer umiddelbar frykt: for det som skjer innenfor husets fire vegger, p\u00e5 skoleveien, i skoleg\u00e5rden eller p\u00e5 nettet. Ogs\u00e5 her blinker varsellampene over tid, men vi mangler ofte den samme systematiske tiln\u00e6rmingen til risiko, forebygging og beredskap.<\/p>\n\n\n\n
Akkurat som vi ruster opp Forsvaret, m\u00e5 vi ruste det forebyggende arbeidet rundt barn og unge. Politi og straff er n\u00f8dvendige virkemidler i m\u00f8te med kriminalitet, ogs\u00e5 ungdomskriminalitet. Men de l\u00f8ser ikke utfordringene alene. Den virkelige forskjellen skapes tidligere. I barnehagen. I skolen. I frivilligheten. I barnevernet og helsetjenestene. Og ikke minst i samarbeidet mellom dem.<\/p>\n\n\n\n
Det viktigste vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 skape trygge n\u00e6rmilj\u00f8er der barn kan vokse opp uten frykt. Der foreldre kan sende barna sine p\u00e5 skole uten klump i magen. Og der samfunnet tar ansvar tidlig nok til at utrygghet ikke f\u00e5r utvikle seg til vold, kriminalitet og uhelse.<\/p>\n\n\n\n
Ungdomskriminalitet starter ikke med de mest dramatiske overskriftene. Men det er der den ender, hvis vi ikke griper inn i tide.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/432\/2026\/03\/god-paske_w_1200_h_676-768x433.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t30. mar 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tP\u00e5skehilsen til alle medlemmer <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
Vi m\u00e5 derfor ikke bare sp\u00f8rre oss hvorfor disse hendelsene skjer, men om vi som samfunn evner \u00e5 gripe inn tidligere og presist nok, til \u00e5 stanse en utvikling som kan ende med grov vold, kriminalitet og \u00f8delagte liv. For n\u00e5r ungdom f\u00f8rst beg\u00e5r alvorlige handlinger, er handlingsrommet allerede snevert.<\/p>\n\n\n\n
Det begynner lenge f\u00f8r volden blir synlig<\/strong> Her er det viktig \u00e5 nyansere bildet. 9 av 10 barn og unge har det bra. De fleste vokser opp i trygge rammer, med voksne som ser dem og systemer som fungerer. Nettopp derfor m\u00e5 vi ta p\u00e5 alvor den ene som ikke har det. For det er ikke tilfeldig hvem som faller utenfor. Forskning og erfaring viser at mange unge som beg\u00e5r alvorlig kriminalitet selv har opplevd vold, omsorgssvikt eller alvorlig utrygghet i oppveksten. \u00c5 avdekke og avverge vold tidlig er derfor noe av det viktigste vi kan gj\u00f8re. For barnet her og n\u00e5, og for samfunnet p\u00e5 lengre sikt.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r varsellampene blinker uten at noe skjer<\/strong> Barneombudet er bekymret for at vold mot barn avdekkes for sjelden, og for at det sendes f\u00e5 bekymringsmeldinger fra helsestasjon og barnehage. Selv om det er disse tjenestene som ser de minste barna mest. Skal vi lykkes med tidlig innsats, m\u00e5 vi forst\u00e5 hvorfor varslingen er lav. Ikke for \u00e5 plassere skyld, men for \u00e5 fjerne barrierer som hindrer handling n\u00e5r barn trenger hjelp. Det handler om kompetanse, tid, tydelige rutiner og trygghet for at varsling faktisk f\u00f8rer til oppf\u00f8lging.<\/p>\n\n\n\n Tidlig innsats m\u00e5 bli det letteste og klokeste valget<\/strong> I samfunnsdebatten snakker vi mye om den urolige verdenen vi lever i. Om krig, stormakter og sikkerhetspolitikk. Samtidig lever mange barn og unge med en langt mer umiddelbar frykt: for det som skjer innenfor husets fire vegger, p\u00e5 skoleveien, i skoleg\u00e5rden eller p\u00e5 nettet. Ogs\u00e5 her blinker varsellampene over tid, men vi mangler ofte den samme systematiske tiln\u00e6rmingen til risiko, forebygging og beredskap.<\/p>\n\n\n\n Akkurat som vi ruster opp Forsvaret, m\u00e5 vi ruste det forebyggende arbeidet rundt barn og unge. Politi og straff er n\u00f8dvendige virkemidler i m\u00f8te med kriminalitet, ogs\u00e5 ungdomskriminalitet. Men de l\u00f8ser ikke utfordringene alene. Den virkelige forskjellen skapes tidligere. I barnehagen. I skolen. I frivilligheten. I barnevernet og helsetjenestene. Og ikke minst i samarbeidet mellom dem.<\/p>\n\n\n\n Det viktigste vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 skape trygge n\u00e6rmilj\u00f8er der barn kan vokse opp uten frykt. Der foreldre kan sende barna sine p\u00e5 skole uten klump i magen. Og der samfunnet tar ansvar tidlig nok til at utrygghet ikke f\u00e5r utvikle seg til vold, kriminalitet og uhelse.<\/p>\n\n\n\n Ungdomskriminalitet starter ikke med de mest dramatiske overskriftene. Men det er der den ender, hvis vi ikke griper inn i tide.<\/p>\n\n\n
For det starter tidligere. Med utrygghet. Med vold i hjemmet. Med barn som lever i konstant beredskap, uten \u00e5 vite om kvelden blir rolig eller eksplosiv. Det starter med utenforskap og f\u00f8lelsen av \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 utsiden av fellesskapet. P\u00e5 skolen, i fritidsaktiviteter og i n\u00e6rmilj\u00f8et. Og det starter n\u00e5r vi ikke klarer \u00e5 samle innsatsen rundt dem som trenger det mest, tidlig nok og kraftfullt nok.<\/p>\n\n\n\n
Altfor ofte m\u00f8ter vi ungdomskriminalitet som enkeltsaker. En hendelse. En ungdom. En overskrift. Men barn lever ikke i enkeltsaker. De lever i familier, skoler og n\u00e6rmilj\u00f8er der signalene ofte er synlige lenge f\u00f8r det blir alvor. \u00d8kende frav\u00e6r. Eskalerende konflikter. Barn som skyves ut av fellesskapet, eller som trekker seg unna. Ungdom som tester grenser fordi voksne rundt dem ikke klarer \u00e5 sette dem tydelig nok. Likevel blir disse signalene altfor ofte ikke fulgt opp med en samlet og koordinert innsats.<\/p>\n\n\n\n
Dette m\u00e5 f\u00f8re til endringer i politikken. Vi m\u00e5 styrke kompetansen hos alle dem som m\u00f8ter barn tidlig, slik at de kjenner igjen tegn p\u00e5 utrygghet og vet hva de skal gj\u00f8re. Vi m\u00e5 samarbeide bedre p\u00e5 tvers av tjenester og sektorer, slik at ansvar ikke pulveriseres og bekymring ikke forsvinner i overgangene mellom systemer. N\u00e5r 400 barn venter p\u00e5 et trygt fosterhjem, er det en krise. Da m\u00e5 kvalitet, kapasitet og kontroll i barnevernet styrkes, slik at barn som trenger de mest inngripende tiltakene faktisk f\u00e5r trygg og riktig hjelp.<\/p>\n\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tP\u00e5skehilsen til alle medlemmer <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/432\/2025\/11\/Blime-Trine-Lise-Ostlund.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/432\/2026\/03\/Storting-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t