![\"Tone](\"https:\/\/res.cloudinary.com\/hoyre\/image\/upload\/c_thumb,g_face:center,h_500,w_500,d_defaultprofileimg3.jpg,fl_lossy,f_auto\/w_500\/v20230420\/2567980.jpg\")
<\/div>\t\t\t\t\t\t\tTone Wilhelmsen Tr\u00f8en<\/a><\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tStortingsrepresentant, Akershus <\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 9. juni 2026<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 6 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\n\n\n\n\nFor meg har det aldri v\u00e6rt en radikal id\u00e9. Ikke en ideologi. Ikke et uttrykk for en kulturkamp. Bare en grunnleggende sannhet om menneskeverd og frihet. Kanskje er det derfor jeg ogs\u00e5 har tatt for gitt at utviklingen ville fortsette i riktig retning. At vi, litt etter litt, beveget oss mot et samfunn med st\u00f8rre frihet, st\u00f8rre toleranse og st\u00f8rre respekt for forskjeller. I dag er jeg ikke lenger like sikker.<\/p>\n\n\n\n
Friheten ble ikke gitt. Den ble kjempet fram.<\/strong><\/p>\n\n\n\nVi har kommet langt i Norge.<\/p>\n\n\n\n
Jeg er stolt av mange av de viktige steg vi har tatt. Og jeg er s\u00e6rlig stolt av noen mennesker i mitt parti H\u00f8yre som har bidratt til \u00e5 flytte landet v\u00e5rt i en friere og mer raus retning.<\/p>\n\n\n\n
Astrid N\u00f8kleby Heiberg var blant dem som bidro til at homofili ble fjernet som sykdomsdiagnose i 1978. Et viktig oppgj\u00f8r med forestillingen om at kj\u00e6rlighet mellom mennesker av samme kj\u00f8nn var noe som skulle behandles eller korrigeres. \u00c5ret etter sto Wenche Lowzow frem som den f\u00f8rste \u00e5pne homofile stortingsrepresentanten i Norge. Hun gjorde det p\u00e5 et tidspunkt da det krevde et mot det er vanskelig \u00e5 forestille seg i dag.<\/p>\n\n\n\n
Mellom disse milep\u00e6lene kom retten til likekj\u00f8nnet ekteskap. Nesten f\u00f8rti \u00e5r etter Astrid N\u00f8kleby Heibergs viktige arbeid satte helseminister Bent H\u00f8ie tydelige spor, blant annet gjennom at Stortinget i 2016 vedtok loven som ga retten til \u00e5 velge juridisk kj\u00f8nn. Og s\u00e5, i 2023, vedtok Stortinget forbudet mot konverteringsterapi.<\/p>\n\n\n\n
Hvert av disse fremskrittene bygget p\u00e5 den samme enkle erkjennelsen:<\/p>\n\n\n\n
At mennesker m\u00e5 f\u00e5 v\u00e6re den de er. At kj\u00e6rlighet ikke trenger en diagnose. At identitet ikke trenger statlig godkjenning fra helsepersonell. Og at ingen skal presses til \u00e5 bli noen andre enn seg selv.<\/p>\n\n\n\n
Historien om Wenche Lowzow minner oss ogs\u00e5 om noe annet. Fremskritt handler ikke bare om lover og vedtak. Det handler om mennesker som v\u00e5ger \u00e5 v\u00e6re synlige. Mennesker som t\u00f8r \u00e5 leve \u00e5pent som den de er, ogs\u00e5 n\u00e5r omgivelsene gj\u00f8r det vanskelig.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r mennesker blir en kulturkrig<\/strong>
Derfor blir jeg b\u00e5de bekymret og provosert n\u00e5r menneskerettigheter som for f\u00e5 \u00e5r siden virket selvsagte, igjen fremstilles som kontroversielle. Som om respekt er blitt kontroversielt. Som om frihet er blitt et problem.<\/p>\n\n\n\nDe siste \u00e5rene har mennesker som bare \u00f8nsker \u00e5 leve sine liv, blitt gjort til hovedpersoner i en internasjonal kulturkrig. Debatten handler stadig sjeldnere om mennesker og stadig oftere om ideologier, teorier og skremmebilder.<\/p>\n\n\n\n
Jeg reagerer sterkt p\u00e5 denne utviklingen. Ikke fordi uenighet er et problem. Uenighet er en naturlig del av et demokrati. Men fordi mennesker som \u00f8nsker \u00e5 bli m\u00f8tt med respekt, altfor ofte reduseres til symboler i andres kulturkamp.<\/p>\n\n\n\n
Jeg h\u00f8rer ord som \u00abwoke\u00bb, \u00abkj\u00f8nnsideologi\u00bb og \u00absamfunnseksperiment\u00bb. Men jo mer jeg f\u00f8lger debatten, desto oftere tenker jeg at vi har mistet noe av det viktigste av syne:<\/p>\n\n\n\n
Dette handler om mennesker. Det handler om retten til \u00e5 v\u00e6re den man er. Det handler om retten til \u00e5 leve et liv i frihet og verdighet.<\/p>\n\n\n\n
Om kort tid legger Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet frem en veileder om kj\u00f8nnsmangfold \u2013 en veileder som allerede har skapt betydelig politisk strid. Enkelte fors\u00f8kte til og med \u00e5 stanse arbeidet gjennom behandling i Stortinget.<\/p>\n\n\n\n
Men n\u00e5r vi skreller bort all st\u00f8yen, handler dette om noe ganske enkelt: Hvordan m\u00f8ter vi mennesker? Hvordan sikrer vi at alle blir behandlet med respekt? Hvordan s\u00f8rger vi for at mennesker som allerede opplever utenforskap, m\u00f8tes med verdighet i m\u00f8te med offentlige tjenester?<\/p>\n\n\n\n
Jeg tror at for de aller fleste av oss handler ikke dette om ideologi eller Pride. Men om hva slags samfunn vi vil v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke en kulturkrig. Det er vanlig folkeskikk.<\/p>\n\n\n\n
Veilederen handler om hvordan mennesker med kj\u00f8nnsinkongruens skal m\u00f8tes med respekt og verdighet i offentlige tjenester. Derfor bekymrer det meg n\u00e5r nettopp denne gruppen igjen gj\u00f8res til gjenstand for en opphetet kulturkamp. Vi vet at transpersoner allerede er blant dem som opplever mest diskriminering, trakassering og hets. Unders\u00f8kelser viser at mange har erfaringer med trusler, vold eller alvorlige krenkelser.<\/p>\n\n\n\n
Da b\u00f8r v\u00e5r f\u00f8rste reaksjon v\u00e6re omtanke. Ikke mistenkeliggj\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n
Det som bekymrer meg mest, er ikke de politiske forslagene eller de opphetede debattene. Det er hva alt dette gj\u00f8r med mennesker.<\/p>\n\n\n\n
Det st\u00f8rste tilbakeskrittet<\/strong><\/p>\n\n\n\nJeg er redd for at mange skeive, og s\u00e6rlig mange transpersoner, f\u00f8ler seg mindre trygge i dag enn de gjorde for f\u00e5 \u00e5r siden. Hvis det stemmer, er det sv\u00e6rt alvorlig. For det er nettopp slik tilbakeslag begynner. Ikke n\u00f8dvendigvis med lover. Men med en voksende f\u00f8lelse av at samfunnet ikke lenger st\u00e5r like st\u00f8tt bak deg.<\/p>\n\n\n\n
Vi trenger ikke \u00e5 se langt ut i verden for \u00e5 forst\u00e5 hvor raskt stemningen kan snu. Rettigheter som har virket selvf\u00f8lgelige, utfordres og fjernes. Minoriteter gj\u00f8res til syndebukker. Debattene blir hardere. Tonen blir r\u00e5ere.<\/p>\n\n\n\n
Derfor har vi ikke r\u00e5d til likegyldighet. Vi m\u00e5 v\u00e6re v\u00e5kne. Vi m\u00e5 reagere n\u00e5r mennesker mistenkeliggj\u00f8res for den de er.<\/p>\n\n\n\n
Vi m\u00e5 reagere n\u00e5r hat og trusler f\u00e5r bre seg i kommentarfeltene. Og vi m\u00e5 reagere n\u00e5r mennesker opplever at tryggheten deres blir mindre.<\/p>\n\n\n\n
For det st\u00f8rste tilbakeskrittet er ikke at debatten blir hardere. Det st\u00f8rste tilbakeskrittet er dersom mennesker som tidligere har f\u00f8lt seg frie, begynner \u00e5 f\u00f8le seg utrygge.<\/p>\n\n\n\n
For ti \u00e5r siden minnet Kong Harald oss om hvem vi er.<\/p>\n\n\n\n
Han snakket ikke om ideologier eller kulturkrig. Han snakket om mennesker. Om jenter som er glad i jenter. Om gutter som er glad i gutter. Om jenter og gutter som er glad i hverandre. Om et Norge som har plass til oss alle.<\/p>\n\n\n\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let i dag er ikke om vi likte talen. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi fortsatt mener det samme. Ikke bare n\u00e5r det er enkelt. Ikke bare n\u00e5r det m\u00f8tes med applaus. Men ogs\u00e5 n\u00e5r det m\u00f8ter motstand.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi n\u00e5 g\u00e5r inn i pridem\u00e5neden juni, holder det ikke \u00e5 si de riktige ordene.<\/p>\n\n\n\n
Vi har sagt lenge at alle skal f\u00e5 v\u00e6re den de er og elske den de vil. N\u00e5 er tiden kommet for \u00e5 vise at vi mener det.<\/p>\n\n\n\n
Det kan vi ikke v\u00e6re likegyldige til.<\/p>\n\n\n\n
For kampen er ikke over.<\/strong><\/p>\n\n\n\n\t\t\n\t\t\t\t\tkj\u00f8nnsinkongruens<\/a>\n\t\t\t\t\tkj\u00f8nnsmangfold<\/a>\n\t\t\t\t\tpride<\/a>\n\t\t\t\t\tskeive dager<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t15. jun 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tSvar fra kandidater om renominasjon <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
For meg har det aldri v\u00e6rt en radikal id\u00e9. Ikke en ideologi. Ikke et uttrykk for en kulturkamp. Bare en grunnleggende sannhet om menneskeverd og frihet. Kanskje er det derfor jeg ogs\u00e5 har tatt for gitt at utviklingen ville fortsette i riktig retning. At vi, litt etter litt, beveget oss mot et samfunn med st\u00f8rre frihet, st\u00f8rre toleranse og st\u00f8rre respekt for forskjeller. I dag er jeg ikke lenger like sikker.<\/p>\n\n\n\n
Friheten ble ikke gitt. Den ble kjempet fram.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Vi har kommet langt i Norge.<\/p>\n\n\n\n Jeg er stolt av mange av de viktige steg vi har tatt. Og jeg er s\u00e6rlig stolt av noen mennesker i mitt parti H\u00f8yre som har bidratt til \u00e5 flytte landet v\u00e5rt i en friere og mer raus retning.<\/p>\n\n\n\n Astrid N\u00f8kleby Heiberg var blant dem som bidro til at homofili ble fjernet som sykdomsdiagnose i 1978. Et viktig oppgj\u00f8r med forestillingen om at kj\u00e6rlighet mellom mennesker av samme kj\u00f8nn var noe som skulle behandles eller korrigeres. \u00c5ret etter sto Wenche Lowzow frem som den f\u00f8rste \u00e5pne homofile stortingsrepresentanten i Norge. Hun gjorde det p\u00e5 et tidspunkt da det krevde et mot det er vanskelig \u00e5 forestille seg i dag.<\/p>\n\n\n\n Mellom disse milep\u00e6lene kom retten til likekj\u00f8nnet ekteskap. Nesten f\u00f8rti \u00e5r etter Astrid N\u00f8kleby Heibergs viktige arbeid satte helseminister Bent H\u00f8ie tydelige spor, blant annet gjennom at Stortinget i 2016 vedtok loven som ga retten til \u00e5 velge juridisk kj\u00f8nn. Og s\u00e5, i 2023, vedtok Stortinget forbudet mot konverteringsterapi.<\/p>\n\n\n\n Hvert av disse fremskrittene bygget p\u00e5 den samme enkle erkjennelsen:<\/p>\n\n\n\n At mennesker m\u00e5 f\u00e5 v\u00e6re den de er. At kj\u00e6rlighet ikke trenger en diagnose. At identitet ikke trenger statlig godkjenning fra helsepersonell. Og at ingen skal presses til \u00e5 bli noen andre enn seg selv.<\/p>\n\n\n\n Historien om Wenche Lowzow minner oss ogs\u00e5 om noe annet. Fremskritt handler ikke bare om lover og vedtak. Det handler om mennesker som v\u00e5ger \u00e5 v\u00e6re synlige. Mennesker som t\u00f8r \u00e5 leve \u00e5pent som den de er, ogs\u00e5 n\u00e5r omgivelsene gj\u00f8r det vanskelig.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r mennesker blir en kulturkrig<\/strong> De siste \u00e5rene har mennesker som bare \u00f8nsker \u00e5 leve sine liv, blitt gjort til hovedpersoner i en internasjonal kulturkrig. Debatten handler stadig sjeldnere om mennesker og stadig oftere om ideologier, teorier og skremmebilder.<\/p>\n\n\n\n Jeg reagerer sterkt p\u00e5 denne utviklingen. Ikke fordi uenighet er et problem. Uenighet er en naturlig del av et demokrati. Men fordi mennesker som \u00f8nsker \u00e5 bli m\u00f8tt med respekt, altfor ofte reduseres til symboler i andres kulturkamp.<\/p>\n\n\n\n Jeg h\u00f8rer ord som \u00abwoke\u00bb, \u00abkj\u00f8nnsideologi\u00bb og \u00absamfunnseksperiment\u00bb. Men jo mer jeg f\u00f8lger debatten, desto oftere tenker jeg at vi har mistet noe av det viktigste av syne:<\/p>\n\n\n\n Dette handler om mennesker. Det handler om retten til \u00e5 v\u00e6re den man er. Det handler om retten til \u00e5 leve et liv i frihet og verdighet.<\/p>\n\n\n\n Om kort tid legger Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet frem en veileder om kj\u00f8nnsmangfold \u2013 en veileder som allerede har skapt betydelig politisk strid. Enkelte fors\u00f8kte til og med \u00e5 stanse arbeidet gjennom behandling i Stortinget.<\/p>\n\n\n\n Men n\u00e5r vi skreller bort all st\u00f8yen, handler dette om noe ganske enkelt: Hvordan m\u00f8ter vi mennesker? Hvordan sikrer vi at alle blir behandlet med respekt? Hvordan s\u00f8rger vi for at mennesker som allerede opplever utenforskap, m\u00f8tes med verdighet i m\u00f8te med offentlige tjenester?<\/p>\n\n\n\n Jeg tror at for de aller fleste av oss handler ikke dette om ideologi eller Pride. Men om hva slags samfunn vi vil v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n Det er ikke en kulturkrig. Det er vanlig folkeskikk.<\/p>\n\n\n\n Veilederen handler om hvordan mennesker med kj\u00f8nnsinkongruens skal m\u00f8tes med respekt og verdighet i offentlige tjenester. Derfor bekymrer det meg n\u00e5r nettopp denne gruppen igjen gj\u00f8res til gjenstand for en opphetet kulturkamp. Vi vet at transpersoner allerede er blant dem som opplever mest diskriminering, trakassering og hets. Unders\u00f8kelser viser at mange har erfaringer med trusler, vold eller alvorlige krenkelser.<\/p>\n\n\n\n Da b\u00f8r v\u00e5r f\u00f8rste reaksjon v\u00e6re omtanke. Ikke mistenkeliggj\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n Det som bekymrer meg mest, er ikke de politiske forslagene eller de opphetede debattene. Det er hva alt dette gj\u00f8r med mennesker.<\/p>\n\n\n\n Det st\u00f8rste tilbakeskrittet<\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg er redd for at mange skeive, og s\u00e6rlig mange transpersoner, f\u00f8ler seg mindre trygge i dag enn de gjorde for f\u00e5 \u00e5r siden. Hvis det stemmer, er det sv\u00e6rt alvorlig. For det er nettopp slik tilbakeslag begynner. Ikke n\u00f8dvendigvis med lover. Men med en voksende f\u00f8lelse av at samfunnet ikke lenger st\u00e5r like st\u00f8tt bak deg.<\/p>\n\n\n\n Vi trenger ikke \u00e5 se langt ut i verden for \u00e5 forst\u00e5 hvor raskt stemningen kan snu. Rettigheter som har virket selvf\u00f8lgelige, utfordres og fjernes. Minoriteter gj\u00f8res til syndebukker. Debattene blir hardere. Tonen blir r\u00e5ere.<\/p>\n\n\n\n Derfor har vi ikke r\u00e5d til likegyldighet. Vi m\u00e5 v\u00e6re v\u00e5kne. Vi m\u00e5 reagere n\u00e5r mennesker mistenkeliggj\u00f8res for den de er.<\/p>\n\n\n\n Vi m\u00e5 reagere n\u00e5r hat og trusler f\u00e5r bre seg i kommentarfeltene. Og vi m\u00e5 reagere n\u00e5r mennesker opplever at tryggheten deres blir mindre.<\/p>\n\n\n\n For det st\u00f8rste tilbakeskrittet er ikke at debatten blir hardere. Det st\u00f8rste tilbakeskrittet er dersom mennesker som tidligere har f\u00f8lt seg frie, begynner \u00e5 f\u00f8le seg utrygge.<\/p>\n\n\n\n For ti \u00e5r siden minnet Kong Harald oss om hvem vi er.<\/p>\n\n\n\n Han snakket ikke om ideologier eller kulturkrig. Han snakket om mennesker. Om jenter som er glad i jenter. Om gutter som er glad i gutter. Om jenter og gutter som er glad i hverandre. Om et Norge som har plass til oss alle.<\/p>\n\n\n\n Sp\u00f8rsm\u00e5let i dag er ikke om vi likte talen. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi fortsatt mener det samme. Ikke bare n\u00e5r det er enkelt. Ikke bare n\u00e5r det m\u00f8tes med applaus. Men ogs\u00e5 n\u00e5r det m\u00f8ter motstand.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi n\u00e5 g\u00e5r inn i pridem\u00e5neden juni, holder det ikke \u00e5 si de riktige ordene.<\/p>\n\n\n\n Vi har sagt lenge at alle skal f\u00e5 v\u00e6re den de er og elske den de vil. N\u00e5 er tiden kommet for \u00e5 vise at vi mener det.<\/p>\n\n\n\n Det kan vi ikke v\u00e6re likegyldige til.<\/p>\n\n\n\n For kampen er ikke over.<\/strong><\/p>\n\n\n
Derfor blir jeg b\u00e5de bekymret og provosert n\u00e5r menneskerettigheter som for f\u00e5 \u00e5r siden virket selvsagte, igjen fremstilles som kontroversielle. Som om respekt er blitt kontroversielt. Som om frihet er blitt et problem.<\/p>\n\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
Svar fra kandidater om renominasjon <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/432\/2026\/05\/Terje-Hegge-profilbilde-hoyre.no_-768x510.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/432\/2026\/05\/Bilde1-768x627.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t