H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 14. februar 2023<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/432\/2023\/02\/Elvenes-Harek-foto-Monica-Jensen-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nTil v\u00e5ren skal forsvarskommisjonen legge frem sin rapport, og forsvarssjefen presentere sitt fagmilit\u00e6re r\u00e5d. Det er over 30 \u00e5r siden forrige forsvarskommisjon, som ble nedsatt kort tid etter Berlinmurens fall. I 2023 st\u00e5r vi overfor viktige fremtidige veivalg i forsvarssektoren. H\u00f8yre har f\u00e5tt gode innspill om mange av disse problemstillingene gjennom m\u00f8ter med ulike fagmilj\u00f8er og ressurspersoner, som H\u00f8yres interne referansegruppe til forsvarskommisjonen har gjennomf\u00f8rt. Det er krevende avveininger som m\u00e5 gj\u00f8res. Forsvarskommisjonen har f\u00e5tt fanget fullt av krevende problemstillinger.<\/p>\n\n\n\n
Krigen i Ukraina har avdekket at noen systemer er s\u00e6rlig kritiske i forsvaret mot den russiske krigsmaskinen, ogs\u00e5 fordi Kreml bevisst og m\u00e5lrettet rammer sivilbefolkningen som endel av krigf\u00f8ringen. Mye av det milit\u00e6re materiellet Ukraina ettersp\u00f8r som mest, er systemer europeiske land har begrensede mengder av, som artilleri, stridsvogner, luftvern, droner og missiler. Utholdenhet, volum og logistikk er avgj\u00f8rende faktorer i Ukrainas forsvarskamp.<\/p>\n\n\n\n
Alt er ikke direkte overf\u00f8rbart til norske forhold, men forsvarskommisjonen b\u00f8r adressere sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan videreutvikler vi Forsvaret sett i lys av erfaringene p\u00e5 slagmarken i Ukraina og morgendagens trusselbilde? P\u00e5 den annen side m\u00e5 Forsvaret v\u00e5rt alltid innrettes helhetlig, som et fellesoperativt system. Bare slik kan vi oppn\u00e5 optimal effekt med de begrensede ressurser et lite land har til r\u00e5dighet.<\/p>\n\n\n\n
Forsvaret st\u00e5r foran store utskiftninger av materiell i \u00e5rene fremover, og innfasing av nye kapasiteter som det er investert tungt i de siste \u00e5rene. Sj\u00f8forsvaret skal investere flere titalls milliarder i nye overflatefart\u00f8y, og i tillegg \u00e5 fase inn de nye ub\u00e5tene som n\u00e5 er under produksjon. Skal vi klare \u00e5 beholde en tilstrekkelig stor marine, er det avgj\u00f8rende at fart\u00f8yenes kampkraft veier tyngre enn hensynet til plattform. En ny fregatt koster i dag anslagsvis 12-15 mrd. kroner per stykk. Dersom vesentlig rimeligere fart\u00f8y med om lag samme kampkraft og samme kapasiteter kan utf\u00f8re stort sett de samme oppdragene, b\u00f8r en slik l\u00f8sning vurderes. Rett og slett for \u00e5 oppn\u00e5 et tilstrekkelig volum, slik at vi ikke f\u00e5r marine under kritisk st\u00f8rrelse.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 oppn\u00e5 en god balanse mellom anvendelsen av h\u00f8yteknologiske systemer og mer lavteknologiske systemer, er en annen krevende avveining. Erfaringer fra de siste \u00e5rs konflikter, inkludert krigen i Ukraina, der h\u00f8yteknologiske v\u00e5pensystemer har v\u00e6rt brukt, viser at disse under gitte forutsetninger kan villedes eller motvirkes med lavteknologiske mottiltak. Et relevant eksempel er ukrainernes effektive bruk av lette luftvernsystemer, som har p\u00e5f\u00f8rt russiske styrker store tap. Forsvaret signerte nylig kontrakt for anskaffelse av lette luftvernsystemer til Finnmark landforsvar (FLF). Dette er et godt eksempel et lavkostsystem som kan bekjempe sv\u00e6rt kostbare og avanserte systemer ved et angrep mot Norge. Russiske fly og helikoptre har vist seg mer s\u00e5rbare for slike systemer enn tidligere antatt.<\/p>\n\n\n\n
Det er i Norge generelt stor vilje til \u00e5 v\u00e6re i front av den teknologiske utviklingen. Evnen til \u00e5 utnytte ny teknologi vil bli en stadig viktigere del av forsvarsevnen. Norge har ogs\u00e5 tradisjon for \u00e5 anskaffe h\u00f8yteknologiske milit\u00e6re systemer, med tilsvarende h\u00f8y kostnad. Skal vi oppn\u00e5 optimal effekt, m\u00e5 det vektlegges en balanse mellom sv\u00e6rt avanserte og noe enklere systemer. Dersom Forsvaret skal utsette n\u00f8dvendige anskaffelser i p\u00e5vente av teknologiske nyvinninger under utvikling, kan vi risikere at vedtatt struktur i Forsvaret stadig utsettes, og i verste fall ikke blir realisert. Da reduseres i realiteten forsvarsevnen her og n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Forsvarets kampkraft vil sannsynligvis kunne \u00f8kes dersom sammenhengen mellom pengebruk og evne til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re en motstander tap, vektlegges sterkere. En b\u00e6rebjelke i v\u00e5r operative evne er samvirke og interoperabiltet \u2013 evnen til \u00e5 utnytte kampkraften i de samlede kapasitetene v\u00e5re p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Forsvarskommisjonen b\u00f8r analysere om dagens forsvarsstruktur har en uforl\u00f8st kampkraft som kan utl\u00f8ses gjennom relativt enkle tilleggsinvesteringer, uten at man snur opp ned p\u00e5 Forsvarets struktur.<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke er politikernes oppgave \u00e5 forskuttere fagmilit\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l. Men det er definitivt v\u00e5r oppgave \u00e5 reise relevante problemstillinger, og forvente godt begrunnede fagmilit\u00e6re svar. I s\u00e5 m\u00e5te blir det kommende \u00e5ret viktig. Den russiske milit\u00e6rmakten er over tid styrket. Russlands viser vilje til bruk av milit\u00e6r makt for \u00e5 oppn\u00e5 utenrikspolitiske m\u00e5l, og dette \u00f8kt etter krigen i Georgia i 2008. Russland kombinerer milit\u00e6r makt med et bredt spekter av ulike virkemiddel. Russland opptreden viser en urovekkende vilje til \u00e5 ta risiko.<\/p>\n\n\n\n
Norge har ikke siden den kalde krigen st\u00e5tt overfor s\u00e5 sammensatte og alvorlige sikkerhetsutfordringer. Det er ingen vei utenom. B\u00e5de forsvarskommisjonen og det nye fagmilit\u00e6re r\u00e5det m\u00e5 g\u00e5 dypt inn i konsekvensene krigen i Ukraina, -og Russlands aggressive opptreden, har for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Bare slik kan vi ta de riktige veivalgene for Forsvaret.<\/p>\n\n\n\n
Av: H\u00e5rek Elvenes, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde, Sveinung Stensland og Hans Olav Sundf\u00f8r og Lars Jacob Hiim<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/432\/2026\/03\/god-paske_w_1200_h_676-768x433.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t30. mar 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tP\u00e5skehilsen til alle medlemmer <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nTil v\u00e5ren skal forsvarskommisjonen legge frem sin rapport, og forsvarssjefen presentere sitt fagmilit\u00e6re r\u00e5d. Det er over 30 \u00e5r siden forrige forsvarskommisjon, som ble nedsatt kort tid etter Berlinmurens fall. I 2023 st\u00e5r vi overfor viktige fremtidige veivalg i forsvarssektoren. H\u00f8yre har f\u00e5tt gode innspill om mange av disse problemstillingene gjennom m\u00f8ter med ulike fagmilj\u00f8er og ressurspersoner, som H\u00f8yres interne referansegruppe til forsvarskommisjonen har gjennomf\u00f8rt. Det er krevende avveininger som m\u00e5 gj\u00f8res. Forsvarskommisjonen har f\u00e5tt fanget fullt av krevende problemstillinger.<\/p>\n\n\n\n
Krigen i Ukraina har avdekket at noen systemer er s\u00e6rlig kritiske i forsvaret mot den russiske krigsmaskinen, ogs\u00e5 fordi Kreml bevisst og m\u00e5lrettet rammer sivilbefolkningen som endel av krigf\u00f8ringen. Mye av det milit\u00e6re materiellet Ukraina ettersp\u00f8r som mest, er systemer europeiske land har begrensede mengder av, som artilleri, stridsvogner, luftvern, droner og missiler. Utholdenhet, volum og logistikk er avgj\u00f8rende faktorer i Ukrainas forsvarskamp.<\/p>\n\n\n\n
Alt er ikke direkte overf\u00f8rbart til norske forhold, men forsvarskommisjonen b\u00f8r adressere sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan videreutvikler vi Forsvaret sett i lys av erfaringene p\u00e5 slagmarken i Ukraina og morgendagens trusselbilde? P\u00e5 den annen side m\u00e5 Forsvaret v\u00e5rt alltid innrettes helhetlig, som et fellesoperativt system. Bare slik kan vi oppn\u00e5 optimal effekt med de begrensede ressurser et lite land har til r\u00e5dighet.<\/p>\n\n\n\n
Forsvaret st\u00e5r foran store utskiftninger av materiell i \u00e5rene fremover, og innfasing av nye kapasiteter som det er investert tungt i de siste \u00e5rene. Sj\u00f8forsvaret skal investere flere titalls milliarder i nye overflatefart\u00f8y, og i tillegg \u00e5 fase inn de nye ub\u00e5tene som n\u00e5 er under produksjon. Skal vi klare \u00e5 beholde en tilstrekkelig stor marine, er det avgj\u00f8rende at fart\u00f8yenes kampkraft veier tyngre enn hensynet til plattform. En ny fregatt koster i dag anslagsvis 12-15 mrd. kroner per stykk. Dersom vesentlig rimeligere fart\u00f8y med om lag samme kampkraft og samme kapasiteter kan utf\u00f8re stort sett de samme oppdragene, b\u00f8r en slik l\u00f8sning vurderes. Rett og slett for \u00e5 oppn\u00e5 et tilstrekkelig volum, slik at vi ikke f\u00e5r marine under kritisk st\u00f8rrelse.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 oppn\u00e5 en god balanse mellom anvendelsen av h\u00f8yteknologiske systemer og mer lavteknologiske systemer, er en annen krevende avveining. Erfaringer fra de siste \u00e5rs konflikter, inkludert krigen i Ukraina, der h\u00f8yteknologiske v\u00e5pensystemer har v\u00e6rt brukt, viser at disse under gitte forutsetninger kan villedes eller motvirkes med lavteknologiske mottiltak. Et relevant eksempel er ukrainernes effektive bruk av lette luftvernsystemer, som har p\u00e5f\u00f8rt russiske styrker store tap. Forsvaret signerte nylig kontrakt for anskaffelse av lette luftvernsystemer til Finnmark landforsvar (FLF). Dette er et godt eksempel et lavkostsystem som kan bekjempe sv\u00e6rt kostbare og avanserte systemer ved et angrep mot Norge. Russiske fly og helikoptre har vist seg mer s\u00e5rbare for slike systemer enn tidligere antatt.<\/p>\n\n\n\n
Det er i Norge generelt stor vilje til \u00e5 v\u00e6re i front av den teknologiske utviklingen. Evnen til \u00e5 utnytte ny teknologi vil bli en stadig viktigere del av forsvarsevnen. Norge har ogs\u00e5 tradisjon for \u00e5 anskaffe h\u00f8yteknologiske milit\u00e6re systemer, med tilsvarende h\u00f8y kostnad. Skal vi oppn\u00e5 optimal effekt, m\u00e5 det vektlegges en balanse mellom sv\u00e6rt avanserte og noe enklere systemer. Dersom Forsvaret skal utsette n\u00f8dvendige anskaffelser i p\u00e5vente av teknologiske nyvinninger under utvikling, kan vi risikere at vedtatt struktur i Forsvaret stadig utsettes, og i verste fall ikke blir realisert. Da reduseres i realiteten forsvarsevnen her og n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Forsvarets kampkraft vil sannsynligvis kunne \u00f8kes dersom sammenhengen mellom pengebruk og evne til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re en motstander tap, vektlegges sterkere. En b\u00e6rebjelke i v\u00e5r operative evne er samvirke og interoperabiltet \u2013 evnen til \u00e5 utnytte kampkraften i de samlede kapasitetene v\u00e5re p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Forsvarskommisjonen b\u00f8r analysere om dagens forsvarsstruktur har en uforl\u00f8st kampkraft som kan utl\u00f8ses gjennom relativt enkle tilleggsinvesteringer, uten at man snur opp ned p\u00e5 Forsvarets struktur.<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke er politikernes oppgave \u00e5 forskuttere fagmilit\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l. Men det er definitivt v\u00e5r oppgave \u00e5 reise relevante problemstillinger, og forvente godt begrunnede fagmilit\u00e6re svar. I s\u00e5 m\u00e5te blir det kommende \u00e5ret viktig. Den russiske milit\u00e6rmakten er over tid styrket. Russlands viser vilje til bruk av milit\u00e6r makt for \u00e5 oppn\u00e5 utenrikspolitiske m\u00e5l, og dette \u00f8kt etter krigen i Georgia i 2008. Russland kombinerer milit\u00e6r makt med et bredt spekter av ulike virkemiddel. Russland opptreden viser en urovekkende vilje til \u00e5 ta risiko.<\/p>\n\n\n\n
Norge har ikke siden den kalde krigen st\u00e5tt overfor s\u00e5 sammensatte og alvorlige sikkerhetsutfordringer. Det er ingen vei utenom. B\u00e5de forsvarskommisjonen og det nye fagmilit\u00e6re r\u00e5det m\u00e5 g\u00e5 dypt inn i konsekvensene krigen i Ukraina, -og Russlands aggressive opptreden, har for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Bare slik kan vi ta de riktige veivalgene for Forsvaret.<\/p>\n\n\n\n
Av: H\u00e5rek Elvenes, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde, Sveinung Stensland og Hans Olav Sundf\u00f8r og Lars Jacob Hiim<\/p>\n\n\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t30. mar 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tP\u00e5skehilsen til alle medlemmer <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/432\/2025\/11\/Blime-Trine-Lise-Ostlund.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/432\/2026\/03\/Storting-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t