”Høyre gir flere en vei fra stønad til trygd gjennom 400 mill kr til trening i arbeidslivet”

Høyres visjon i arbeids- og velferdspolitikken er det selvhjulpne mennesket. Det skal legges tilrette for et samfunn med muligheter for alle, hvor alle har frihet til å leve selvstendig og hvor alle som faller utenfor skal få en ny sjanse. Velferdsstaten skal ikke være alt for alle, men skal væresterk for den som har behov for hjelp. Derfor mener Høyre at det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken er å bidra til at flest mulig mennesker kan få oppleve den trygghet det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til.

Vi vet at arbeid og livskvalitet henger nært sammen. Vi vet også at arbeid skaper fellesskap, deltagelse og inkludering. Dessuten er manglende tilknytning til arbeidslivet den viktigste årsaken til nyfattigdommen vi ser i deler av Norge, og til manglende inkludering av innvandrere. Derfor er det å falle ut av arbeidslivet først og fremst en stor belastning for den enkelte. Samtidig er det en betydelig utfordring for samfunnet at så mange mennesker blir avhengig av offentlige ytelser.

Hvis vi skal skape varig velferd må vi utnytte den kunnskapen som ligger i befolkningen. Åfå flere inn i arbeidsmarkedet er også et avgjørende bidrag til Norges fremtidige konkurransekraft. Høyre ønsker anstendige ordninger for dem som står utenfor arbeidslivet, men vil samtidig ha klart fokus på krav til aktivitet, deltagelse og arbeid. Høyres målsettinger i arbeids- og sosialpolitikken for perioden 2009 til 2013 er:

• Åstyrke arbeidslinjen. Det skal alltid lønne seg å jobbe!
• Åskape en lavere terskel inn i arbeidslivet både gjennom en oppmykning av regelverket og gjennom bedre tiltak for dem som står utenfor.
• En mer målrettet fattigdomssatsning som skal gjøre det lettere for fattige å få det bedre samtidig som vi har ekstra fokus på barn i fattige familier.

Høyres alternative budsjett for 2012 inneholder tiltak som vil bidra til å styrke Norges fremtidige velferd. Ved å gi den enkelte en ny sjanse til arbeid og kunnskap legger vi grunnlaget for øktkonkurransekraft som igjen sikrer fremtidens velferd.

Flere i aktivitet og arbeidstrening i arbeidslivet

Høyres politikk for tidlig innsats rettet mot sykemeldte er beskrevet i tidligere års budsjetter og videreføres også i år. Hovedfokuset i årets budsjett er å sikre at flere kan vende tilbake til arbeidslivet.

Store deler av innsatsen vår på dette feltet brukes i dag til tiltak som skal vurdere og trenemennesker som siden skal ut i arbeidslivet (såkalt train and place). Selv om denne fremgangsmåten kan være riktig for noen, er det mye som tyder på at sjansen for å komme tilbake til arbeid øker dersom vi i stedet plasserer folk raskt ut i arbeidslivet, og så trener og følger opp. Det innebærer en viktig endring: For brukere med nedsatt arbeidsevne, er det ikke slik at NAVs oppgave er ferdig i det vedkommende har fått arbeid. Snarere er det da den viktige jobben begynner. Høyre foreslår en stor satsning på aktivitet og trening i selve arbeidslivet – ikke utenfor arbeidslivet som i dag. Satsningen på totalt 500 mill. kr, hvorav 400 mill. kr er friske midler, vil innebære økt aktivitet og større krav for både attføringssektoren og NAV. Det foreslås også å bevilge 5 mill. kr til sosiale entreprenører, slik at flere får en sjanse til å skape verdier og arbeidsplasser for seg selv og andre.

Høyres satsning kan oppsummeres i 5 punkter:

a. En sterk vridning mot og styrking av innsatsen mot de tiltakene som driver arbeidstreningi selve arbeidslivet.
b. Styrking av NAVs kontakt med næringslivet gjennom arbeidslivssentrene.
c. En forsterket innsats mot arbeidsgivere som tar i mot personer med nedsatt arbeidsevne.
d. En ny og bredere innsats for arbeidsformidling som både inkluderer NAV, attføringsbedriftene og andre private bedrifter.
e. Etablering av et system hvor offentlig sektor pålegges konkrete mål for inkludering avpersoner som i dag står utenfor arbeidsmarkedet.

De aller fleste uføre er godt voksne mennesker, men andelen unge uføre øker kraftig. Uførepensjon gis fordi en person har permanent nedsatt arbeidsevne, men vi vet samtidig at formange unge som faller ut av skolen og arbeidslivet, går fra å være passive stønadsmottakere i NAV og over på uføretrygd fordi tiltakene settes inn for sent.

I utgangspunktet bør ingen unge som ikke har sterkt redusert helse gå på passive offentlige overføringer. Høyre mener det trengs en forsterket innsats rettet inn mot unge, og har i førsteomgang prioritert innsatsen rettet mot unge sosialklienter som senere kan ende på uføretrygd. Vi vil derfor innføre et klart krav om aktivitetsplikt og oppmøteplikt for alle fra første dag og førstemøte med NAV, med kutt i ytelsene for dem som ikke deltar som forutsatt.

Funksjonshemmede inn i arbeid

Høyres vil at alle, uavhengig av funksjonsevne, i størst mulig grad skal gis anledning til å være selvhjulpne og kunne delta i arbeidslivet. I 2010 la Høyre frem en handlingsplan, ”Fra godt nok til best mulig”, der vi presenterte en rekke gode tiltak for å hjelpe mennesker med nedsattfunksjonsevne ut i jobb. Regjeringen la i år frem sin egen handlingsplan, og vi er glade for å kunne registrere at regjeringen har fulgt etter Høyre på en rekke punkter.

Selv om regjeringens handlingsplan inneholder en del gode tiltak er helheten for beskjeden. Høyre følger derfor opp sin satsning på å bygge ned funksjonshemmende barrierer også i dettebudsjettet, og går blant annet inn for å gjøre funksjonsassistentordningen og ordningen med arbeids- og utdanningsreiser til permanente ordninger innenfor folketrygden. Som det går frem av Høyres arbeidslivssatsning for 2012, bevilger vi 50 mill. kr ut over regjeringens ramme til tiltak for denne gruppen. Vi vil i tillegg beholde den delen av skattefradraget for store sykdomsutgifter som er med å hjelpe folk ut i arbeidslivet, til en kostnad på 51 mill. kr.

Kamp mot fattigdom

Vi mener at det viktigste tiltaket mot fattigdom er å legge til rette for at flest mulig kommer seg inn i arbeidslivet og kan leve av egen inntekt. Men vi vet også at det alltid vil være noen som faller utenfor. Denne gruppen trenger gode, målrettede tiltak som kan utgjøre en forskjell i en vanskelig hverdag. Vi viser i denne sammenheng til Høyres helhetlige fattigdomssatsning som står omtalt under overskriften ”Bedre hjelp til dem som trenger det mest” i kapittel 2 av Høyres alternative budsjett.

Høyres arbeids- og sosialpolitiske prioriteringer

  • Arbeidstrening i arbeidslivet, ekstra plasser 150 mill kr
  • Prøveprosjekt - insentivbasert plassering i arbeidslivet 50 mill kr
  • Tidsubestemt lønnstilskudd 100 mill kr
  • Ompriorteringer innenfor rammen til «place and train» 100 mill kr
  • «Raskere tilbake», tiltak for å hjelpe langtidssykemeldte tilbake i jobb 35 mill kr
  • «Snu i døra» og «Inn på tunet», tiltak for å hjelpe unge og andre inn i arbeidslivet 25 mill kr
  • Gruppe 2-biler: Utvidelse av ordningen sammenliknet med regjeringens forslag 20 mill kr
  • Funksjonsassistentordningen 5 mill kr
  • Arbeids- og utdanningsreiser 5 mill kr
  • Grønt kort: Tilretteleggingsgaranti for funksjonshemmede i arbeidslivet 10 mill kr
  • Servicehunder, tolkehjelp for døve, sekretærhjelp for blinde 10 mill kr
  • Lokale fattigdomstiltak 24 mill kr
  • Pott til sosiale entreprenører 5 mill kr