Budsjettåret 2012 er det siste året i inneværende langtidsplanperiode. Forsvarets ressurstilgang og økonomiske situasjon gjennom og ved utgangen av dette året vil ha store konsekvenser for hvorvidt man når målet om større grad balanse mellom struktur, oppgaver og ressurser. Samtidig vil dette legge det økonomiske grunnlaget for neste langtidsplan. Høyre har i sine alternative budsjetter i denne langtidsperioden samlet foreslått å styrke Forsvaret med 2,1 mrd kr. For 2012 vil Høyre styrke forsvaret med 500 mill kr. Bevilgninger på dette nivået ville vært helt nødvendige for å nå målet om et forsvar i balanse.

Det er flere positive utviklingstrekk i Forsvaret: Norske soldater holder et svært høyt nivå og løser hver dag krevende oppdrag på en meget god måte både hjemme og ute. Nytt og svært moderne materiell er under innfasing eller er tatt i bruk i flere forsvarsgrener. Den konseptuelle omstillingen til et fleksibelt innsatsforsvar nærmer seg ferdigstillelse. Likevel er Høyre bekymret for situasjonen i Forsvaret, og det fremstår som klart at regjeringen gjennom flere år ikke har vist tilstrekkelig evne og vilje til å anerkjenne og gripe fatt i underliggende ubalanser og problemer som både på kort og lang sikt kan få store konsekvenser for operativ evne. Manglende åpenhet og informasjon om den reelle situasjonen preger fortsatt regjeringens forsvarspolitikk, og dessverre også årets budsjettproposisjon.

Regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse med den langtidsplanen for Forsvaret som de rødgrønne partiene vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008. Når regjeringen skriver at forslaget til budsjett legger til rette for at ”alle sentrale mål i langtidsplanen vil nås”, underkjenner man sentrale gjenstående problemstillinger, særlig knyttet til den vedtatte strukturens reelle operative evne og tilgjengelighet, personellsituasjonen og slitasje knyttet til krevende utenlandsoppdrag. Det er positivt at regjeringen endelig oppfyller sine løfter fra 2008 om å betale for kostnader ved ekstra støttestruktur og kapasiteter med til sammen 895 mill 2012-kroner, men det er samtidig verdt å minne om at disse midlene i betydelig grad dekker allerede påløpte utgifter og kommer siste året i langtidsperioden. Det er heller ikke forelagt Stortinget noe helhetlig omstillingsregnskap som godtgjør reelle effektiviseringsgevinster med påfølgende økning i operativ evne i den størrelsesorden regjeringen legger frem.

Den omfattende styrkningen av Forsvaret som det legges opp til i Høyres alternative budsjett ville medført økt forsvarsevne og et viktig skritt i retning av et Forsvar i reell balanse. Høyres budsjettforslag vil tilføre Hæren betydelige midler til flere årsverksrammer for fylle manøveravdelingene i tråd med vedtatt struktur, samt økt øvelse og trening, særlig samtrening på bataljons- og brigadenivå. Høyres forslag vil videre tilføre FLO, Sjøforsvaret og Luftforsvaret midler til målrettede tiltak for å rekruttere og beholde kompetent teknisk personell, samt øke aktivitetsnivået i Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Det bør også påbegynnes en prosess for å øke antallet fregattbesetninger fra 3,5 til 4,5.

Det er grunn til bekymring for situasjonen og utviklingen i Heimevernet, hvor vedtatt struktur ikke virker bærekraftig innen dagens budsjettramme. Gjennom en kraftig økning av bevilgningen til Heimevernet vil Høyres budsjettforlag legge til rette for økt rekruttering og aktivitet i innsatsstyrkene og en oppbygning mot det vedtatte målet på 5000 soldater, mens regjeringen permanent synes å ha lagt seg på en ambisjon under 3500, i strid med Stortingets vedtak. Det er videre et klart behov for å øke Heimevernets innsats- og beredskapsevne for skarpe oppdrag, ikke minst i lys av beredskapsmangler som har kommet frem etter terrorangrepet 22. juli. Høyre vil gjenopprette en kapasitet med tilstedeværelse i de store byene, langt raskere responstid og evne til å løse skarpere oppdrag enn dagens innsatsstyrke.

En økning av driftsmidler til Kystvakten i tråd med Høyres forslag vil gjøre det mulig å seile alle fartøyer i Indre Kystvakt (IKV) i langt større grad enn i 2011. IKV utgjør en svært rimelig og fleksibel kapasitet og må settes i stand til å kunne operere løpende langs hele kysten.

Forsvarsdepartementet har gjennom ikke lagt til grunn samme effektiviseringskrav for sin egen drift som man har for Forsvarets militære organisasjon gjennom omstillingsfasen. Høyre mener at det bør omprioriteres midler fra administrasjon i departementet til å øke operativ evne i Forsvaret.

Regjeringen har med full støtte fra Stortinget gjennomført en rekke positive tiltak knyttet til ivaretakelsen av Forsvarets veteraner. Dette arbeidet svekkes likevel unødvendig av at dagens ordninger for erstatning til skadde veteraner oppleves som uoversiktlig og uryddig. Det legges fortsatt ikke til grunn et prinsipp om lik erstatning for lik skade. I tråd med tidligere prioriteringer foreslår derfor Høyre også i år å tilføre midler slik at erstatning etter den særskilte kompensasjonsordningen for skader før 1.1.2010 kan økes fra 35G til 65G med samme forenklede beviskrav.

Gitt regjeringens budsjettforslag for 2012 tviler Høyre sterkt på at reell balanse ved langtidsperiodens utløp i 2012 er innen rekkevidde. Faren er stor for at det med dagens budsjettutvikling og manglende åpenhet om underliggende problemer fortsatt vil bli gjort feilinvesteringer og at det vil fremtvinge seg behov for ytterligere reduksjon av struktur og organisasjon. Riksrevisjonens undersøkelser viser samtidig at det mangler gode rapporteringsrutiner som kan avdekke den underliggende ubalansen. I sum anser derfor Høyre at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres med regjeringens forslag til budsjettet for 2012.

Høyre vil

Høyres forsvarspolitiske prioriteringer i 2012:

  • Veteraners rettigheter 60 mill kr
  • Hæren 150 mill kr
  • Sjøforsvaret 80 mill kr
  • Luftforsvaret 60 mill kr
  • Heimevernet 100 mill kr
  • FLO 50 mill kr
  • Kystvakten 30 mill kr