Torsdag 14. mars har Peter Gitmark (H) en interpellasjon til utviklingsminister Heikki Holmås om barns rettigheter i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

For til tross for regjeringens lovnader om å «løfte arbeidet med barns rettigheter internasjonalt» (fra Soria Moria 2), så har barns rettigheter derimot blitt nedprioritert under de rødgrønne. Gitmark viser bla til følgende:

·andelen norsk bistand som går til utdanning er redusert

·Regjeringen har nedprioritert barns rettigheter i bilateralt samarbeid

·oppfølging av barns rettigheter avhenger av kompetanse og prioriteringer ved den enkelte ambassade. Det mangler en tydelig strategi for å sikre en slik oppfølging.


- Utviklingspolitikken må ha som et sentralt mål å bidra til å sette neste generasjon i stand til selv å løse sine lands utfordringer. Ivaretakelse av barns rettigheter må være et prioritert område, sier Gitmark.

- Utdanning for alle er et premiss for å sikre kunnskap og arbeidskraft som kan bidra til økonomisk vekst og utvikling. Utdanning er også et avgjørende virkemiddel for å oppnå utviklingsmålsetninger knyttet til helse, likestilling og demokratisk deltakelse. Utdanning er den av barns rettigheter som mer enn noe annet legger grunnlaget for utvikling. Det er derfor uforståelig at andelen norsk bistand som går til utdanning er redusert. Høyre vil prioritere utdanning, sier Gitmark.

Regjeringen Bondevik II la i 2005 fram en strategi for norsk arbeid med barns rettigheter, kalt «3 milliarder grunner». I notatet fra 2010 om oppfølgingen av Barnekomiteens merknader konkluderes det med at denne strategien ikke ble fulgt opp under nåværende regjering blant annet på grunn av «manglende klare og tydelige prioriteringer fra politisk ledelse i utenriksdepartementet om hvor viktig barnestrategien var for norsk utenrikspolitikk.». Det er grunn til å etterlyse sterkere signaler om at regjeringen faktisk prioriterer barns rettigheter.

For Høyre er det viktig at det utarbeides en helhetlig strategi som:

  • i større grad benytte Barnekonvensjonen som en viktig kilde til og guide for politisk dialog og innretning av programmer
  • integrerer barnerettigheter i bistanden generelt, i kombinasjon med målrettede tiltak - slik Sverige har gjort
  • har mer kontakt med lokale myndigheter om barns rettigheter gjennom ambassadene
  • utvikler en nettbasert ordning hvor de paktbaserte og konvensjonsbaserte kommentarene til hvert enkelt land på barns menneskerettigheter gjøres tilgjengelig
  • oppretter en arbeidsgruppe som kan bistå ambassader og besvare spørsmål
  • tilbyr assistanse til enkeltambassader for å hente erfaringer fra praktisk arbeid og gi arbeidet en rask og synlig oppstart

Se også Peter Gitmarks kronikk i VG 12. mars om samme tema.