– Vi må gi hjelp tidlig før problemene blir store. Derfor skal vi øke kommunenes inntekter slik at lavterskeltilbud der folk bor kan styrkes. Vi skal også redusere ventetidene til sykehusbehandling. Derfor har vi gjeninnført den gylne regelen om at psykisk helse og rus hver for seg skal ha større vekst enn somatikk i alle helseregioner. I tillegg innfører vi fritt behandlingsvalg først for pasienter med rusproblemer eller psykiske lidelser, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats overfor mennesker med psykiske problemer og rusproblemer. Tilbudet skal bedres både på kort og lang sikt - i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen skal legge frem en ny opptrappingsplan for rusfeltet og en melding til Stortinget om fremtidens primærhelsetjeneste i 2015. Tilbudet innen psykisk helse i kommunene vil være sentralt i denne meldingen.

Styrker kommunenes arbeid med rus og psykisk helse

Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene legges det til grunn at 200 millioner kroner går til styrking av kommunale tjenester til personer med rus- og eller psykiske problemer.

– Et stort antall av innleggelsene i spesialisthelsetjenesten kunne vært unngått dersom tilbudet hadde vært bedre i kommunene. Derfor skal vi bygge opp lett tilgjengelige lavterskeltilbud der folk bor, sier Høie.

Personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer har behov for tjenester fra flere ulike kommunale aktører. For regjeringen er det et mål at kommunene kan se velferdsoppgavene i sammenheng.

For blant annet å skaffe bolig til personer med rus og psykiske problemer og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, foreslås det å styrke tilskuddet til utleieboliger med 50 millioner kroner på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Mer tilgjengelig skolehelsetjeneste

Helsestasjoner og skolehelsetjenesten er en viktig helsefremmende og forebyggende tjeneste, men tjenesten er i dag ulikt dimensjonert i kommunene.

– Vi skal ha gode, tilgjengelige og tverrfaglige tjenester til barn og unge i kommunene. Det er særlig behov for å styrke skolehelsetjenesten, men vi må også se på tjenestene til barn og unge som en helhet. Helsesøster er en svært viktig aktør. Kommunene kan også ha behov for å styrke tilgangen til andre personellgrupper knyttet til helsestasjoner og skolehelsetjenesten, som lege, psykolog, jordmor og fysioterapeut, sier Høie.

Forslaget med å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten med ytterligere 200 millioner kroner i 2015 vil kunne innebære om lag 300-350 nye årsverk, avhengig av hvilken yrkesgruppe det er snakk om. Styrkingen vil blant annet kunne gjøre skolehelsetjenesten mer tilgjengelig ved økt tilstedeværelse slik at elevene lettere kan nå tjenesten. I tillegg viderefører regjeringen tilskuddet til psykologer i kommunene på 100 millioner kroner. Den kommende stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten vil drøfte psykologenes rolle i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Innfører fritt behandlingsvalg

Regjeringen innfører reformen fritt behandlingsvalg først for rus og psykisk helse i 2015.

– Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Pasientenes rettigheter skal styrkes. Kjøp av private gjennom anbud skal økes og offentlige sykehus skal få økt frihet til å behandle flere pasienter, sier Høie.

For å styrke tjenestene til personer med rusproblemer og psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten har regjeringen gjeninnført den "gylne regel" om at psykisk helse og rus hver for seg skal ha større vekst enn somatikk i alle helseregioner. Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i all sykehusbehandling på om lag 2,15 prosent. Innenfor offentlig poliklinisk rusbehandling og psykisk helsevern er det en budsjettert vekst på seks prosent.

I 2014 fikk helseregionene i oppdrag å kjøpe om lag 200 flere døgnplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra ideelle virksomheter. Denne økningen skal være på plass i løpet av 2015 og vil føre til bedre kapasitet for rusbehandling.

Bedre helsetilbud ved transport av psykisk syke

Regjeringen foreslår også 20 millioner kroner til å bedre tilbudet til transport av psykisk syke personer som må akuttinnleggelse. Det er helsetjenesten som har ansvar for transport av psykisk syke personer, men politiet brukes også ved akutte innleggelser i psykiatrien. Det er et mål at bruk av politi skal reduseres ved slik transport.

– Vi skal ha akuttjenester som er preget av verdighet for brukere og pårørende. Ved transport av psykisk syke skal pasienten bli møtt av helsepersonell med høy faglig kompetanse. Det gir en bedre start på behandlingen. Politiet skal kun bistå når det er nødvendig for å ivareta sikkerheten, sier Høie.

Les også: