Av statsminister Erna Solberg (H), publisert på NRK/Ytring

Norge har hatt en fantastisk utvikling i levestandard og velferd over lang tid. Kilden til økte lønninger, flere velferdstjenester og et bredere sosialt sikkerhetsnett er ikke at hver enkelt av oss har jobbet mer, men at vi har jobbet smartere. Vi har hatt god vekst i vår produktivitet over lang tid.

Kjernen i den økonomiske politiske debatten de siste ukene er at produktivitetsveksten siden 2006 har vært for svak, og det vil regjeringen jobbe for å endre.

Kvinnenes bidrag

Figuren viser gjennomsnittlig vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) for Norges fastlandsøkonomi i ulike tidsperioder. Helt til venstre ser vi at økonomien vår har vokst med drøye 2,5 prosent i snitt per år fra 1971 til 2013.

Et bidrag til denne veksten er at kvinner deltar mye mer i arbeidslivet enn tidligere, og dermed bidrar med flere timer. Det meste av veksten, over 2 prosent, stammer imidlertid fra produktivitetsvekst – det vil si at vi jobber smartere. Kvinner har nok bidratt til dette også.

Kakebaking

I Stortingets spørretime forrige uke debatterte vi norsk økonomi, og da ble kakebaking brukt som bilde på vekst i BNP. Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp igjen etter tilbakeslaget i 2009. Oljevirksomheten har vært en viktig driver bak denne utviklingen. Samtidig har prisene på viktige norske eksportprodukter – særlig olje og gass – holdt seg oppe, mens vi fortsatt kjøper nokså billig fra utlandet. Kaken er blitt større, og vi får fortsatt godt betalt for mange av stykkene.

Politiske kommentatorer døpte følgelig debatten til «Hele Norge baker» etter programmet som ruller på TVNorge. Et hovedpoeng er likevel fortsatt følgende: Fundamentet for å betale for fremtidens velferd er tuftet på produktivitetsvekst.

Lønnsutviklingen har vært rettferdig

Det leder oss over på en av de mest debatterte grafene i 2014. Grafene ved siden av viser produktivitetsvekst og reallønnsvekst fra 1970 frem til 2013. Siden 2005 har reallønnsveksten oversteget produktivitetsveksten. Når mye av norsk næringsliv har kunnet leve med dette, skyldes det nettopp prisutviklingen, altså at vi selger våre varer dyrt – primært olje – og kjøper deler av det vi trenger billig. Det historisk sterke bytteforholdet bidrar til at norske bedrifter tjener penger, og arbeidstakerne skal ha sin rettmessige andel av verdiskapingen. Lønnsutviklingen de siste årene er rettferdig, og regjeringen ønsker ikke en annen utvikling i fremtiden.

Utviklingen gjennom de siste årene har imidlertid gjort oss sårbare. Dersom råvareprisene – primært olje – faller, vil det slå ut i lavere lønnsomhet for norsk næringsliv. Det gjør norske arbeidsplasser sårbare. Grafen illustrer dette. Den illustrerer også at dersom vi skal greie å opprettholde høy reallønnsvekst framover, må vi holde veksten i produktiviteten oppe.

Kunnskap, samferdsel og vekstfremmende skattelettelser

Vi vil styrke produktiviteten. Da må vi foreta smarte investeringer som bidrar til innovasjon i både offentlig og privat sektor. Derfor har regjeringen gitt vekstfremmende skattelettelser, økt satsingen på samferdsel, økt kapasiteten på etter- og videreutdanning av lærere, og styrket forskningsinnsatsen, spesielt den næringsrettede forskningen. I offentlig sektor har vi startet arbeidet med å forenkle, forbedre og fornye, og vi har allerede satt i gang flere digitaliseringsprosjekter og redusert målstyringen.

For å sikre fremtidens velferd er det viktig å prioritere fellesskapets ressurser på tiltak som gir vekst. Intensjonen bak handlingsregelen var å bruke avkastningen på områder som ga oss en gevinst i fremtiden – som infrastruktur, kunnskap og forskning og vekstfremmende skattelettelser. Høyre-Frp-regjeringen er nærmere intensjonen enn den forrige regjeringen.

Produktivitetsvekst gir økt lønnsomhet i bedriftene. Historisk har dette vært hovedforklaringen på veksten i reallønninger. Dersom vi må selge oljen billigere og betale mer for det vi importerer, kan økt produktivitetsvekst også bidra til å gjøre omstillingen mindre smertefull for norske arbeidsplasser.

Enden på kakebakevisa er derfor at regjeringen prioriterer kunnskap, samferdsel og vekstfremmende skattelettelser for å skape et mer robust Norge for fremtiden. Vi er sårbare for oljeprisfall, og produktivitetsvekst vil dempe virkningen av tøffere økonomiske tider.