Noen av forslagene i høringen

  • Beholde dagens godkjenningsordning med krav til grunnlag, men tilføye videregående yrkesfagskoler og profilskoler som to nye grunnlag.
  • Endre betegnelsen på godkjenningsgrunnlaget religiøst til livssyn.
  • Endre navnet på loven fra privatskoleloven til friskoleloven.
  • Åpne for at International Baccalaureate skoler kan godkjennes, få tilskudd og få godkjent et ellevte år på grunnskolenivå.
  • Videreføre forbudet mot å drive annen virksomhet. Samtidig bes høringsinstansene om å komme med sitt syn på om det bør foretas en viss utvidelse av adgangen til å drive annen virksomhet, og at lovens forbud mot å ta utbytte også skal gjelde inntekter fra annen virksomhet.
  • Sette kravet til minste elevtall til 30 (mot 15 i dag). Videreføring av kravet til minste elevtall på 10 for utenlandsskoler. Videreføring av smal dispensasjonsadgang fra krav til minste elevtall.
  • Presisere og understreke forbudet mot å ta utbytte, blant annet ved innføring av nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt. Det åpnes også for at det i forskrift kan innføres en ordning som pålegger skolene å vise at handelen er skjedd på ordinære markedsmessige vilkår.
  • Innføre en karantenebestemmelse som gir tilsynsmyndigheten anledning til å ilegge karantene ved alvorlige lovbrudd. Karantenen innebærer at den som er underlagt karantenen ikke kan være involvert i driften ved skoler som søker om nye godkjenninger eller driftsendringer ved eksisterende.
  • Det bes om at høringsinstansens syn på om loven bør endres slik at godkjente friskoler som tilbyr yrkesfaglig opplæring skal gis adgang til å tilby VG3 i skole for elever som ikke får tilbud om læreplass. Eventuelt bes om høringsinstansenes syn på om en slik adgang bør begrenses til skoler som gir videregående opplæring i små og verneverdige håndverksfag.

– Profilskoler kan være for eksempel et realfagsgymnas eller en skole som vil spesialisere seg på kunst og kultur, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NRK.

Her finner du høringsforslaget

– Vårt utgangspunkt er å lage en lov som kan få bred støtte og stå seg over tid. Vi mener vi har funnet en god balanse mellom et regelverk som åpner for noen flere friskoler enn i dag, men som er enda klarere på at offentlig støtte til private skoler skal komme elevene til gode. Det er dessuten på høy tid at loven fra 2007 blir oppdatert i lys av erfaringene vi har gjort de siste årene, sier Røe Isaksen til departementets nettside.

To nye grunnlag

Dagens godkjenningsordning med krav til skolens grunnlag (formål) beholdes, men det tilføyes to nye grunnlag for å bli godkjent:

  • Profilskoler: Med profilskole tenker departementet først og fremst på skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, både i grunnskolen og på videregående nivå.
  • Videregående yrkesfagsskoler.

- Dette er et mye mer moderat forslag enn det som ble skissert i Sundvolden-erklæringen. Dette er ikke en rettighetslov uten krav til skolens formål, men det blir en mulighet til å bli godkjent, som i dagens lov. På denne måten håper vi at dette skal få et bredt politisk flertall, sier Røe Isaksen til Aftenposten.

- Vi mener dette vil gi et mer mangfoldig tilbud. Det er flere som har gode prosjekter de vil sette i gang, for eksempel realfagsgymnas og utdanning til serveringsfag og elektorfagskole. Vi mener gode krefter bør slippe til.

Skjerper utbyttereglene

Regjeringen vil fremdeles ha lovforbud mot å tjene penger på skoledrift i Norge. Kunnskapsministeren skjerper utbyttereglene fordi han ikke ønsker aktører som gjør butikk på skolen.

– Vi strammer inn regelverket for å forhindre misbruk, for eksempel med strengere regler mot handel mellom søsterselskap. Vi presiserer at handel med nærstående selskap må skje til markedspris, og vi innfører en karanteneperiode for de som bryter loven. Det blir også mer kontroll med regelverket, sier han til NRK.