Av utenriksminister Børge Brende, publisert i Dagens Næringsliv, 9. april 2015

Tjenestenæringene er blitt helt sentrale i både norsk og internasjonal økonomi. Handelen med tjenester har økt betraktelig de siste 20 årene, både i Norge og globalt. Grovt sett utgjør tjenestesektorene en tredjedel av BNP i lavinntektsland, halvparten i mellominntektsland og to tredjedeler i høyinntektsland. De fleste tjenester er markedsbaserte og det handles i økende grad over landegrensene. Tjenester utgjør likevel mindre enn 20 prosent av den totale verdenshandelen. Det er med andre ord et stort potensiale for videre vekst.

Det er derfor et stort behov for avtaler som sikrer felles kjøreregler internasjonalt. Norge deltar aktivt i forhandlinger om en ny internasjonal avtale om handel med tjenester – Tisa (Trade in Services Agreement). Både næringslivet og Norge vil tjene på en slik avtale.

Tjenesteksportører, næringsorganisasjoner og sivilsamfunn gir gode innspill til våre forhandlere. I den offentlige debatten om Tisa har det imidlertid vært mest oppmerksomhet rundt påstanden om at en avtale vil true offentlige tjenester og velferdstilbud. Dette til tross for at slike påstander gang på gang er blitt korrigert og tilbakevist.

Norge har nemlig allerede et åpent marked, så særlig store motytelser vil det ikke bli for oss. Aktuelle norske innrømmelser kan være å avtalefeste utenlandske tilbyderes mulighet til å operere i et marked som allerede er åpnet for konkurranse, blant annet gjennom EØS.

For offentlige tjenester som sykehus og skole vil det fortsatt være norske politikere som bestemmer. Norge vil bevare retten til å regulere helse, miljø og sikkerhet, forbrukerbeskyttelse og arbeidstakerrettigheter, på ikke-diskriminerende vis.

En ny internasjonal avtale om handel med tjenester er ingen trussel mot offentlige tjenester. Vi både vil og kan opprettholde det politiske handlingsrom der det er nødvendig og ønskelig.

Norske tjenester utgjør en viktig og økende del av vår eksport, grovt anslått til 400 milliarder kroner årlig når også handel gjennom investeringer regnes med. Skipsfart bidrar fortsatt mye, med nærmere 100 milliarder. Og vi ser at Telenor, som en av verdens største mobiloperatører, har en uteomsetning på rundt 70 milliarder kroner som også regnes som handel. Norge har betydelige eksportinteresser innen kunnskapsintensive næringer.

Det er vanskelig å anslå eksportverdien for tjenester knyttet til offshore olje og gass, men det ligger trolig mellom 120 og 140 milliarder kroner. Norge er også i verdensledelsen på nisjeprodukter innen skips- og riggfinansiering, der DNB har ti prosent av verdensmarkedet, og sjø- og energiforsikring, der norske/nordiske selskaper har om lag 20-25 prosent av verdensmarkedet.

I 1995 fikk verden Gats-avtalen for handel med tjenester, etter etableringen av Verdens handelsorganisasjon, WTO. Avtalen ga grunnleggende regler om ikke-diskriminering og markedsadgang. Men verden har forandret seg siden 1995. I Europa har vi kommet langt i å fremme fri flyt av tjenester gjennom EU/EØS-regelverket. Mange frihandels- og investeringsavtaler har gitt land bedre markedsadgang for sine bedrifters tjenester på enkeltmarkeder. Samtidig har WTO-forhandlingene, på tross av iherdige forsøk, stått stille, og Gats er ikke blitt endret.

Derfor besluttet nærmere en tredjedel av WTO-medlemmene i 2013 å forhandle om en egen avtale om handel med tjenester (Tisa). Regjeringen fortsetter der den forrige regjeringen startet. Vi forhandler om en avtale som reflekterer dagens verden, med større grad av åpning av tjenestemarkedene og forutsigbarhet for næringsliv.

Ikke minst små og mellomstore bedrifter kan oppleve at det blir for krevende å satse i et marked dersom de tvinges til partnerskap med lokale selskaper for å kunne levere sine tjenester. Eller hvis eierskapstak blir senket etter en etablering, med påfølgende tvangssalg av eierandeler. Det er vårt mål at Tisa skal få så bred tilslutning at avtalen kan bli en del av det multilaterale WTO-rammeverket.​

Norge har stor interesse av en avtale som vil sikre forutsigbarhet, like spilleregler og åpnere markeder for vår tjenesteeksport. Dagens 51 Tisa-deltakere representerer om lag 70 prosent av verdens tjenestemarked, som er beregnet til 4000 milliarder dollar. Gjennom Tisa vil norske bedrifter få bedre vilkår i land som USA, Australia, Japan, Taiwan, Mexico, Pakistan og Chile.

Vi har også klar interesse av at deltakerne blir flere. Jeg har et berettiget håp om at vi gjennom forhandlingene skal oppnå ny markedsadgang for viktige norske tjenestenæringer som skipsfart, telekommunikasjon, energi og finans. Det er gunstig at vi forhandler med en stor gruppe land hvor den totale summen av motytelser vil være avgjørende for den enkeltes vurdering av resultatet.