Av statsminister Erna Solberg (H)

I etterkant av talen har flere slått fast at ord må følges av handling. Det er ønske om mer aktivitet i alle ledd av tilbudet – forebygging, kommunehelsetjeneste, spesialistbehandling og rehabilitering. Responsen spriker på hvor tiltakene bør settes inn, men det er naturlig ettersom det er flere mangler i vårt psykiske helsevern. Det kreves forbedrede tiltak for mennesker med psykiske lidelser i ulike deler av behandlingskjeden. Den jobben har Høyre/Frp-regjeringen allerede startet på.

Tall fra Helsedirektoratet viser at omlag halvparten av Norges befolkning opplever en psykisk lidelse i løpet av livet. For mange er dette overraskende høye tall. Statistikken omfatter både større og mindre plager, men lettere lidelser kan lede til mer alvorlige lidelser. En SINTEF-rapport som kom i fjor høst viser at én av fire innleggelser til psykisk helsevern kunne vært unngått dersom kommunene hadde hatt et bedre tilbud. Derfor må vi forbedre tilbudet både i skolen og førstelinjen i helsetjenesten. Det kan samtidig bidra til å frigjøre ressurser i psykiatrien for å behandle mennesker med mer alvorlige lidelser.

Lavterskeltilbudene blir i år styrket på flere områder. Det skal lyses ut 100 millioner kroner som kommunene kan søke på for å etablere flere psykologstillinger. I tillegg har det nye Stortingsflertallet økt bevilgningene til arbeid med psykisk helse i kommunene med 15 millioner.

Mange av de som rammes er unge, og det anslås at omkring 70.000 mellom 3 og 18 år har behov for behandling. Åfå egen kunnskap om psykisk helse og mestring er viktig særlig for unge. Derfor reverserte vi de rødgrønnes kutt til et program for mer kunnskap om psykisk helse blant barn og unge i skolen med 17 millioner.

Vi skal også ruste opp tilbudet i spesialisthelsetjenesten for de som trenger et mer omfattende behandlingstilbud. Derfor har Høyre/FrP-regjeringen gjeninnført den «gylne regel» om at veksten til psykisk helse og rus skal være større enn veksten til somatikk (fysiske lidelser) i helseregionene. Det gjør vi i et budsjett med den største ressursveksten i spesialisthelsetjenesten noen sinne. Budsjettet for 2014 innebærer 255 millioner ekstra til kjøp av ledig kapasitet innenfor psykiatri, rus og rehabilitering, utover de rødgrønnes forslag. Mer penger er likevel ikke det eneste svaret. Innenfor spesialistbehandlingen må vi ha et mangfold av metoder, og løfte kvaliteten på tilbudene gjennom et kritisk blikk på hva som har dokumenterbar effekt.

Åforebygge psykiske lidelser er selvfølgelig det beste for den enkelte så vel som samfunnet. Skal vi forebygge på en god måte må vi se på årsakene til at mange rammes av psykiske lidelser. Det kan være å falle utenfor i skolen eller det kan være å miste jobben. Derfor er en god skolepolitikk der vi evner å løfte dem som ikke mestrer fagene helt sentralt. Et arbeidsliv med livslang læring som har rom for å ansette dem med et hull i CVen er like viktig. Åoppleve mestring er en kilde til trygghet, og derfor må vi legge til rette for at flere mennesker mestrer sine liv.

Dagbladets Marie Simonsen kommenterer nyttårstalen 4. januar. Om det faktum at om lag halvparten av oss utvikler en psykisk lidelse skriver hun: «Noen vil kalle det selve livet som nå har fått en diagnose». Vel, det er ofte hendelser i livet som gir psykiske utfordringer. Noen av oss er bedre rustet til å takle motgang og vanskeligheter enn andre. En vanskelig barndom kan gi både de mest robuste og de mest sårbare voksne. Vi er ulike.

Dersom vi undervurderer utfordringene ved mindre plager kan samfunnet få en større byrde ved at flere faller utenfor. I desember besøkte jeg lavterskeltilbudet Sagatun på Hamar. Her driver brukerne selv aktivitetene. De kaller seg ikke ansatte, men ansette. Flere fortalte meg at en møteplass hvor man kan snakke med andre som sliter og hvor det er fokus på ansvar, deltagelse og ledelse har vært nøkkelen til å klare å holde seg i arbeid eller komme seg tilbake i jobb. Lavterskeltilbud er og blir derfor et viktig satsingsområde.

Simonsen hevder også at åpenhet ikke har en egenverdi, eller er en løsning, i seg selv. Det er jeg uenig i. For mange som sliter med de vanskelige spørsmålene i livet er nettopp det å snakke selve nøkkelen. Det varmer å lese om Kai Nymo fra Meløy som denne helgen, inspirert av nyttårstalen, sto frem i Avisa Nordland og sa at «det er ikke flaut å be om hjelp». Kjell Magne Bondevik skrev nylig i Aftenposten at åpenheten ville hjelpe mange. Selv fikk han svært mange henvendelser da han valgte å snakke åpent om sin psykiske sykdom som statsminister. Åpenhet er ikke hele løsningen, men åpenhet har en egenverdi, spesielt for dem som bærer sine problemer alene.

I nyttårstalen adresserte jeg psykiske lidelser fordi det er en av vår tids store folkesykdommer. Talen markerte ikke slutten på regjeringens satsing, men starten på en opprustning av tilbudet innenfor psykisk helse, rus og rehabilitering. Men et bedre offentlig tilbud er ikke nok alene. Jeg oppfordret folk til å se hverandre og gi komplimenter fordi den første forebyggingen skjer i hverdagen. Du og jeg kan være med å gjøre andres liv bedre.