Valget av det såkalte ”Konsept øst ” betyr mulighet for senere utvidelse nordøst mot Hammersborg mellom Akersgata og Møllergata. Sikkerhet, energieffektivitet i et livsløpsperspektiv og fremtidsrettede arbeidsplasser er alle hensyn som skal ivaretas i den nye bygningsmassen.

─ Det har vært viktig for oss å få en rask avklaring på spørsmålet, men også en løsning som ivaretar hensyn både til historien og fremtiden, sa Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, da han presenterte planen.

Regjeringen ønsker konsentrert utbygging for å få god arealutnytting i det eksisterende regjeringskvartalet. Akersgata skal på sikt åpnes for trafikk. Ring 1 skal bestå.

Det nye regjeringskvartalet skal inkludere Statsministerens kontor, alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet samt Departementenes sikkerhets- og servicesenter. Regjeringen vil vurdere om regjeringskvartalet kan bygges ut i etapper med gradvis innflytting.

─ Regjeringskvartalet skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Det skal være tuftet på kvalitet, varighet og nøkternhet, sa Sanner.

Høyblokka bevares

Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata bevares. Det tas sikte på å bevare den integrerte kunsten i Høyblokka. Regjeringen åpner for tilbygg/utvidelser av Høyblokka og høyere bygg bak Høyblokka. Y-blokka, S-blokka og R4 rives. De to store integrerte kunstverkene i Y-blokka tas vare på, og videre bruk avklares senere.

Sanner la vekt på at det fremtidige regjeringskvartalet skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet slik at det ved planleggingen er på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv.

─ Dette gir en samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk, fastslo han.

Regjeringen ønsker arbeidsplasser som er fleksible og fremtidsrettede, og som utnytter teknologien på en best mulig måte. Kontorene utformes med mulighet for ulike arbeidsformer som konsentrasjonsarbeid, små møter og prosjektarbeid etc. Det legges ikke opp til underdekning. Det legges opp til at alle har fast plass.

Sikkerhet er grunnlaget

Det fremtidige regjeringskvartalet planlegges med et generelt grunnsikkerhetsnivå for alle departementene. Særskilte funksjoner sikres spesielt. Det etableres beredskap for å kunne heve sikkerheten ytterligere i særskilte situasjoner. Sikkerhetstiltakene integreres i planleggingen. Bygninger og anlegg skal utformes slik at utformingen fremstår som åpent og inviterende for publikum og besøkende.

Veien videre

  • Arbeidet med ny teknisk infrastruktur starter høsten 2014. I høst starter rivingen av S-blokka som en del av dette arbeidet.
  • Arbeidet med rom- og funksjonsprogram starter i 2014. Programmet skal identifisere funksjoner, rom og arealer det nye regjeringskvartalet trenger for å bli en god arbeidsplass. De ansatte og ansattes representanter skal delta og medvirker i prosessen.
  • Planprogram starter i 2014. I planprogrammet beskrives formål, rammer og premisser for planarbeidet, opplegg for medvirkning og behovet for utredninger. Planprogrammet skal sendes på alminnelig høring. Planprogrammet ligger til grunn for arbeidet med reguleringsplan.
  • Reguleringsplan og idéfase i 2015-2016. Reguleringsplanen gir de byplanmessige rammene. Planforslaget med konsekvensutredning skal sendes på alminnelig høring. Regjeringen legger opp til en idéfase som en del av arbeidet. Et mindre antall firmaer får i oppdrag å lage hver sin skisse til utforming av området (plasser, byggs plassering etc.). Skissene vil bli stilt ut slik at det legges til rette for offentlig debatt. Deretter ferdigstilles reguleringsplan.
  • Departementet anslår at prosjektering av byggene kan skje i tidsrommet 2016 til 2018 og at Stortinget kan behandle saken i 2019. Hvis byggestart skjer i 2020 vil regjeringskvartalet kunne stå ferdig ca. 2023-2025.

Her finner du skissene.