Selv om de fleste bor godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Rundt 150 000 personer regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Av disse mangler rundt 6200 et fast sted å bo. De som ikke selv er i stand til å skaffe seg en bolig og bli boende, skal få den hjelpen de trenger. Ingen skal måtte gjøre seg fortjent eller kvalifisert til å få hjelp. Alle må ha et sted å bo, og med riktig hjelp kan alle bo godt, fastslår strategien.

Forebygging av utkastelse

Boligpolitisk talsperson i Høyre, Mudassar Kapur er spesielt glad for at mer skal gjøres for å forhindre utkastelse fra leiebolig. Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning fra NAV-kontorene er avgjørende for å forhindre utkastelser, men da er det viktig at utleiere er klar over den muligheten de har i huseierloven til å varsle kommunen om at leietaker står i fare for å bli kastet ut.

─ Vi vet at slik varsling fører til færre utkastelser fordi kommunen kan komme tidligere inn, kan løse problemet for alle parter, og samtidig hindre at tid og ressurser må bli brukt på å skaffe leietakeren en ny bolig, sier Kapur.

For å hindre utkastelse fra bolig på grunn av ubetalt husleie, fordrer strategien en samordnet, felles innsats fra NAV-kontorene og namsmannen for å opplyse om varslingsregelen i huseierloven til huseiere som leier ut.

Dugnadsarbeid

Strategien fastsetter nasjonale mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale arbeidet. Kommunene har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Staten skal sikre gode rammebetingelser. Frivillige og ideelle organisasjoner er viktige samarbeidspartnere. Brukere, pårørende og interesseorganisasjoner skal involveres. Regjeringen har fastsatt konkrete resultatmål for å sikre at barn og unge bor bra.

Boligen og nærområdet har stor betydning for oppveksten til barn og unge. Regjeringen vil derfor forsterke innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forhindre at dårlige levekår går i arv.

─ Målene er ambisiøse, men vi skal ikke undervurdere hva vi kan få til sammen. Når barn ikke bor bra, skal varsellampene lyse. Boligen og bomiljøet er viktig for barn og unge her og nå, men også for å for å sikre alle gode muligheter i fremtiden, sa Kommunal og Moderniseringsminister Sanner da strategien ble lagt frem.

─ De fleste barnefamilier eier egen bolig, og det gjelder også de vi regner som lavinnteksthusholdninger. En forholdsvis liten gruppe av de som leier, leier av kommunen – og det er her hjelpen trengs mest, sier Mudassar Kapur.

Barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger, har i gjennomsnitt en betraktelig dårligere bostandard enn andre lavinntektsfamilier som bor i en bolig de selv eier.

Det finnes støy og fukt, trekk og kulde, og dårligere materiell standard generelt. Nesten dobbelt så mange er trangbodde.

─ En del kommunale utleieboliger ligger også i bomiljøer som oppleves som utrygge for barn, det blir viktig å gjøre noe med, sier Kapur.

Mange kommuner er i god gang med å utvikle et helhetlig og målrettet boligsosialt arbeid. Disse kommunene står for nytenkning, de tar et helhetlig grep om det boligsosiale arbeidet, og de måler resultater og effekter av jobben de gjør. Flere kommuner må følge etter og gjøre et boligsosialt løft.

Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv, det betyr at arbeidet skal være kunnskapsbasert, og innsatsen settes inn der behovene er størst. Detboligsosiale arbeidet er komplekst og krever bidrag fra flere sektorer og forvaltningsnivå. Det må være sammenheng i kommune og stat.

─ Her er det mange eksempler vi kan lære av, blant annet i min hjemkommune, Oslo, sier Mudassar Kapur.

Oslo har, i samarbeid med blant annet Husbanken, utviklet et saksbehandlingssystem for boligsosialt arbeid, som først og fremst gi bedre kontinuitet i saksbehandlingen, slik at riktig hjelp gis til de som trenger det mest, bedre oversikt over behovene i kommunen og kunnskap om hvilke resultater tiltakene gir.

─ Systemet er tilgjengelig for andre kommuner – og det er viktig å dele slike gode erfaringer, legger Kapur til.

- Strategien gir en samlet oversikt over et politikkområde der ansvar og oppgaver er fordelt på flere sektorer og forvaltningsnivåer. Samarbeid på tvers er avgjørende for å lykkes med det boligsosiale arbeidet. Et godt samarbeid forutsetter imidlertid at aktørene kjenner sin egen og andres rolle. Derfor tydeliggjør strategien ansvar, oppgaver og forventninger i det boligsosiale arbeidet. Erfaringene viser at samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er avgjørende for å lykkes i det boligsosiale arbeidet. Vi må løse oppgavene sammen. Derfor er det fem statsråder som står bak strategien.