Klassekampens artikkel er en gjengivelse av kritikk fremmet i den svenske avisen Dagens Industri den 8.mars. Da gikk lederne for de ulike partiene sammen om et svar, det kan du lese her.

For Stockholm var behovet for et nytt universitetssykehus tydelig, med enorm vekst i innbyggertall og stort behov for oppgradering av bygningsmasse for å kunne tilby god medisinsk behandling. Finanslanstingsråd i Stockholms läns landsting begrunner valget av OPS med at det skaper trygghet og forsikring når de gjør tidendes største investering med skattebetalernes penger. (Les hans innlegg her)

Timbros rapport ble møtt med overraskelse av Stockholm läns landsting. For Stockholms landsting var de fremste begrunnelsene for valg av OPS-løsning trygghet for leveranse, tid og kostnad. Det har flere ganger i byggeperioden oppstått forsinkelser, men dette er utbyggers risiko og dette har utbyggerne tatt inn igjen. I tillegg skal de private drifte det byggtekniske og vedlikeholdet ved det toppmoderne sykehuset i flere år. Dermed blir sammenlikning mellom verdien av OPS-kontrakten og en ren byggekostnad feil.

Feil i Klassekampen

Deler av klassekampens artikkel inneholder direkte feil. Eksempelvis er det ikke alltid slik, heller ikke i eksempelet Nye Karolinska, at den private aktøren må sikre hele finansieringen. I Stockholm valgte man at landstinget bidro med en del finansiering, fordi offentlige enheter får låne penger billigere enn private entreprenører.

McKinsey-rapporten Klassekampen refererer til er i realiteten et av beslutningsunderlagene landstinget fikk før de tok sin beslutning. Rapporten fastslår at sykehuset er dyrere enn sammenliknbare sykehus i Skandinavia, noe som i hovedsak skyldes at Nye Karolinska bygges ut med kun enkeltrom, at det bygges som et høyteknologisk sykehus. Med kunnskap om dettet stod samtlige partier i landstinget sammen om vedtaket om å bygge nytt Karolinska ved bruk av OPS.

- Mye av kritikken mot OPS-prosjektet har egentlig dreid seg om at man ikke ønsker å flytte noen enheter fra et sykehus til et annet, eller omorganisere internt. Så store omorganiseringer er alltid krevende, uavhengig om man bygger med OPS eller ren offentlig utbygging, sier helsepolitisk talsmann og nestleder i Høyre, Bent Høie.

OPS - ingen trylleformel

- Vi ser på offentlig-privat-samarbeid som et verktøy, ikke noen mirakelkur, sier Jan Tore Sanner. Han påpeker at for Norge er det ikke mangel på investeringsmidler som vil være en del av vurderingen, men heller hvordan vi kan bygge ut og sikre bedre vedlikehold av bygg og infrastruktur. - Svenskene bygger et flunkende nytt universitetssykehus til 14 milliarder kroner, det er et kjempeprosjekt, og så langt er alt i rute. Det er i seg selv imponerende, sier Sanner.

- Alle finansieringsformer har fordeler og ulemper, og OPS er ikke svaret på alt. Samtidig viser flere prosjekter at OPS kan gi god forutsigbarhet og raskere ferdigstillelse, og bedre vedlikehold enten det gjelder vei eller bygg, sier Sanner. Han påpeker at kritikken om at OPS binder opp midlene blir feilaktig, så lenge man vet at man vil ha behov for sykehuset i uoverskuelig fremtid.

- For oss er OPS-modeller kun et verktøy for å få på plass infrastruktur, bygg og veier, raskere, sikrere og med bedre vedlikehold, avslutter Sanner

Ønsker bedre helsebygg:

- Vi ser at vedlikeholdet ikke er godt nok ved mange sykehusbygg og at standarden på byggene hindrer personell i å gi best mulig helsehjelp enkelte steder, sier Høie.

- Vi ønsker å se på sykehusbyggene i Norge og sikre bedre bygging og vedlikehold enn i dag. Det er også et poeng å sikre at noen som er flinke til drift av bygg driver med det, mens de som er best på å drive pasientbehandling og ledelse av sykehuspersonale driver med det, sier Høie og henviser til Høyres forslag om bedre helsebygg.