Av kulturminister Thorhild Widvey (H), publisert i Aftenposten mandag 5. mai

Derformå den være selvstendig og mest muligfri fra det offentlige. I en innsiktsfull lederi påsken skrev Aftenposten at «Utenfrivilligheten stopper Norge.» Det er heltriktig. Både statsministeren, justisministerenog jeg så Røde Kors’ enorme innsatspå nært hold i påsken.

Frivilligheten er sentral i Regjeringenspolitikk. Som statsråd med ansvar for vårfrivillighetspolitikk er det derfor lett åsvare på Aftenpostens direkte utfordringi lederen: «Regjeringen bør (…) kvitteremed å oppfylle sine løfter om å gjøre rammebetingelsenefor det frivillige arbeidetenklere, både praktisk og økonomisk.»

Vår viktigste oppgave er å legge til rettefor frivilligheten. Den eksisterer ikke fordet offentliges skyld. «En enklere hverdagfor folk flest» er ett av Regjeringens fremstesatsingsområder. Vi vil forenkle regelverkog ordninger, og slik redusere administrativebyrder. Målet med å forenkle atorganisasjonene skal bruke mindre tid påsøknader og rapporteringer – og mer tidpå aktivitet.

Fremmer helse – bygger demokrati

Frivilligheten gir gode fritidstilbud tilbarn og unge, gjør kulturlivet rikere, ogyter en stor innsats innenfor helse, rus,fattigdom og inkludering. Slik skaper frivillighetenidentitet for borgerne, fremmerhelse, bygger demokrati og sikrerberedskapen.

Dette er samfunnsbygging. Frivillighetenskaper tillit mellom oss. Den danneret lappeteppe av relasjoner som bindeross til hverandre og gir livet mening. Deter dypt meningsfullt å delta i aktivitetersom å sparke fotball, synge i kor, værespeider – eller noe så alvorlig som å reddeliv.

Norge hadde ikke vært det samme utenet sterkt sivilsamfunn, et mangfold avfrivillige organisasjoner og et svært stortfrivillig engasjement. Derfor er frivillighetenså sentral i Regjeringens politiskeplattform.

Utgjør ca. 115.000 årsverkMen frivillig sektor skaper mer enn tillit.Ideelle og frivillige organisasjoner skaperhvert år verdier i det norske samfunnetfor 100 milliarder kroner. Det frivillige,ulønnede arbeidet innenfor sektorer somidrett, kultur, sosiale og humanitære formålutgjør årlig ca. 115.000 årsverk. Frivillighetenbygger samfunnet nedenfra.

Frivillig innsats er ikke bare et supplementtil det offentlige, slik den forrige regjeringenvalgte å betrakte den. For meghandler det om hva som skaper et godtsamfunn. Det er de relasjoner hver enkeltav oss bygger, gjennom innsats i ulike fellesskap.

Det er viktig at vi ser frivillighetensstore og virkelige verdi: Den skal ikkeførst og fremst hjelpe offentlig sektor iå løse sine oppgaver, som et politisk instrument.«Staten» er ikke et synonym for«samfunnet», og det skal finnes grenserfor politikken. Frivillig sektor skal væremest mulig selvstendig og fri, fordi de frivilligeselv vet best hvordan og hvorfor deskal arbeide og løse sine viktige oppgaver.

Bedre momskompensasjon

Det offentlige skal sørge for gode økonomiskerammevilkår for frivillig sektor,uten å gripe inn i deres arbeid. Momskompensasjonsordningener en sværtenkel ordning som er gjort enda enklereog mindre byråkratisk den siste tiden.

Nesten alle midlene går til frivillighet pålokal- og regionalnivå. Vi vil forbedre ogstyrke ordningen i tett samarbeid medfrivillig sektor.Frivilligheten er ikke og skal ikke væreen del av statsapparatet. Den er derimotdel av sivilsamfunnet, som omfatter sammenslutningermellom stat, marked ogfamilie. Vi ønsker at frivillig sektor skalbli enda mer selvstendig, enda friere i relasjontil den offentlige sektoren i Norge.

Alle departementer skal komme medkonkrete forslag til hvilke forenklingerde kan gjennomføre for frivillig sektorallerede i år. I tillegg til å styrke momskompensasjonsordningenhar vi økt skattefradragetfor gaver til sektoren. Vi vildessuten at såkalt herreløs arv skal tilfallefrivillige organisasjoner.

Vi trenger også mer kunnskap om helefrivillighetsfeltet, og har derfor satt i ganget nytt fireårig forskningsprogram somflere departementer samarbeider om.Frivilligheten gjør samfunnet bedre, ogbidrar til å opprettholde menneskelighetenvår. Vi opplever å bety noe for andreog for fellesskapet. Uten at noen tar ansvarfor noe mer enn seg og sitt, får vi etstusslig og kaldt samfunn. Dersom alleskulle lene seg på staten hele tiden, er jegredd det ville blitt ganske kjølig.