Det står i VG fredag 8. mai. Her er intervjuet fra VG gjengitt:

– Når hørte du første gang om krigen?

– Jeg synes den alltid har vært der som en del av ting du hører om, små og store historier fra min bestemor som bodde i huset vårt. Jeg hadde også par grandonkler som var sjøfolk som tilbrakte hele krigen ute.

Også husker jeg historiene om Laksevåg i Bergen, verftet som lå der ble jo bombet flere ganger, og sivile liv gikk tapt. En av mine grandtanter som bodde på Laksevåg fikk leiligheten sin ødelagt av en bombe eller torpedo som gikk gjennom den.

– Hva fortalte din bestemor?

– Det var hverdagsting. At ja da, de hadde hatt sko av fiskeskinn, og spist kålrabi og måtte snu på skillingen. Og når jeg ble litt større så fikk jeg høre at de hadde gjemt noen hjemme, og at morfar hadde vært inne til avhør hos tyskerne. Jeg tror ikke han hadde noen stor rolle, men som mange nordmenn så gjorde han den lille biten sin, uten å komme i søkelyset. Min far var også opptatt av å fortelle oss om krigen, men da handlet det om de store tingene. D-dagen og sånt.

– Hva har du fortalt dine barn om krigen?

– Mine barn har vært utsatt for mye voksenopplæring. De har måttet tilbringe åtte dager i Normandie, der invasjonen kom på D-dagen, der er det mye historie. De har også vært på skoleturer til Auschwitz begge to. Jeg var med på den ene, med klassen til min datter. Jeg synes det var gripende å få være med når ungdom på den måten skal ta innover seg det som skjedde der.

– Hva gjorde 2. verdenskrig med Norge?

– Jeg tror den samlet Norge enda mer, På 1920- og 30-tallet hadde vi større politiske og ideologiske konflikter i Norge enn det vi hadde etter krigen. Vi fikk et samhold som var helt annerledes over politiske fløyer og økonomisk bakgrunn og by og land. Sammenhengen i Norge ble sterkere, vi bygget et samfunn mer på samarbeid og fellesløsninger enn på at det er konflikt.

– Hva gjorde den med verden?

– Det viktigste den gjorde var at den fødte FN, en veldig forsterkning av folkeretten, og forståelsen av fellesskapet mellom alle deler av verden. At krigen foregikk over hele verden la grunnlaget for en global organisasjon som hadde mer makt. Vel å merke bygget på prinsipper som vi i dag kan si er litt spesielle. Det er noen land som ikke lenger har den posisjonen som gjør at de burde være vetomakt i FN, men som er det, på bakgrunn av det bildet som var etter 2. verdenskrig.

– Hvilke land tenker du på?

– Jeg tenker vel mer på de landene som ikke har veto, som burde hatt det i kraft av sin tyngde og sin størrelse.

Les hele intervjuet her