Av Erna Solberg, leder i Høyre

Fredag 26.oktober innleder jeg på Bedriftsforbundets 20-årsjubileum. Et sentralt tema denne dagen er rettssikkerheten for småbedrifter i et skattesystem med stadig flere regler, skjemaer og byråkrati.

Skatteunndragelse er svært alvorlig for et samfunn. Et av Hellas sine største problem i en situasjon med dyp gjeldskrise er at skatteinnkrevingen ikke fungerer. Store deler av økonomien er svart og det gjør det umulig for staten å dekke sine utgifter gjennom skatteinntekter. Svekket skattemoral er kritisk for et velfungerende velferdssamfunn.

Når vi skal bekjempe skattesvik og skattefeil kan vi likevel ikke gi slipp på rettssikkerheten. Et moderne liberalt demokrati kjennetegnes ikke bare av høy skattemoral, men også av rettferdige domstoler. I 2010 ba opposisjonen om en redegjørelse fra regjeringen om ivaretakelsen av rettssikkerheten i skattesaker. I vinter var arbeidet fortsatt ikke avsluttet som viser at finansminister Sigbjørn Johnsen ikke gjør nok for å finne gode løsninger på disse utfordringene . Derfor ba vi også på nytt om en redegjørelse i høst .

Skatteekspert Hugo P. Matre har flere ganger de siste årene advart mot et system for innkreving av tilleggsskatt hos Skatteetaten som slår svært uheldig ut for enkeltmennesker . I fjor skrev Nettavisen om en Sandefjord-mann som hadde utestående skattegjeld. Da mannen begynte å tjene penger gjennom sitt firma tok kemneren 100 prosent av pengene selv om loven bare tillater å ta 20 prosent. Dette kravet ble senere avvist i lagmannsretten.

Problemet oppstår når det fremsettes krav mot enkeltmennesker eller enkeltbedrifter uten ressurser til å kjempe i mot statens krav. Da blir det en Davids kamp mot Goliat.

Et eksempel på det er at Skatteetaten ikke er underlagt frister, mens skatteyter ofte får svært korte svarfrister. Videre er behandlingsregimet i Skatteklagenemden slik at det ikke er skatteyter som legger frem klagen, men en saksbehandler i Skatteetaten. Man skal betale riktig skatt i Norge, men vi skal også bevare rettssikkerheten for de som gjør feil. Norsk skatteforvaltning er allerede dømt fire ganger av Høyesterett i plenum og én gang i storkammer for å krenke menneskerettighetene.

Det finnes også mange eksempler på bedrifter som i et voksende skjemavelde gjør likningsfeil som ikke kommer dem selv til gode, men som likevel blir straffet knallhardt . Derfor har Høyre fremmet et forslag i Stortinget om at sanksjoner må stå i forhold til forseelsen dersom det ikke er en personlig gevinst . Byråkratiet koster norske bedrifter 54,1 milliarder i administrasjonskostnader. For noen foretak er rapportering, dokumentasjon og opplysningsplikt en svært krevende øvelse. Feil som ikke tjener til bedriftens fordel kan ikke ende opp med å bli arbeidsplassens dødskyss.

Høy skattemoral avhenger av et rettferdig skattenivå, men høy skattemoral avhenger også av et rettferdig skattesystem. De siste årene har vi sett flere eksempler på at skattesystemet ikke er rettferdig, og det truer en av velferdsstatens grunnpilarer; nemlig skattemoralen. Det er en situasjon vi ikke kan akseptere.

I fremtiden må vi jobbe langs to spor. Vi må sikre alle skatteytere rettssikkerhet i møte med skattemyndighetene. Men vi må også jobbe med forenkling av byråkratiet for å redusere antall feil i utfylling av skjemaer, og på den måten redusere skattemyndighetenes arbeid. Derfor har de borgerlige partiene fremmet 30 felles forslag for å gjøre bedriftenes administrative arbeid enklere .

Norge må som høykostland være det smarteste landet å drive bedrift i. Det krever et effektivt byråkrati, og det krever en god skatteinnkreving. Høy skattemoral er avgjørende for fremtidens velferd, og da skal man kunne forvente rettssikkerhet i møte med skattemyndighetene.