- I disse dager er det mange europeiske land som må kutte kraftig i sine budsjetter. Finanskrisen har for dem gått over til å bli en jobbkrise og en gjeldskrise. Andre europeiske land, som Sverige og Tyskland, er i ferd med å løfte seg ut av krisen. De har fått opp veksten i økonomien og gjenvunnet kontrollen over budsjettene, og de har maktet det uten store oljeinntekter, sa Høyres finanspolitiske talsmann i finansdebatten i stortinget i dag, og fortsatte:

- At Norge er et rikt land i dag, og at vi er et godt land å bo i for de aller fleste, er ingen garanti for at Norge også vil være det i morgen. Det er våre prioriteringer, eller hva vi sår i dag, som vil avgjøre hva vi kan høste i morgen.

Regjeringen har lagt frem et budsjett for 2011 som er et utmerket utgangspunkt for å administrere Norge, men som er dårlig tilpasset de store utfordringene som Norge vil ha frem mot 2020.

Regjeringen er faktisk i den privilegerte situasjon at man skal bruke hele 60 mrd. kr mer over statsbudsjettet neste år enn det man gjør i år - det tilsvarer to hele samferdselsbudsjett og skal løftes inn i budsjettet neste år. Da er det ganske ufattelig - i det gullåret vi nå skal gå inn i, at regjeringen makter å kutte i forskningsbudsjettet. Med andre ord: Man skal ha mindre såkorn til neste år enn det vi har i år. Vi vet at etterslepet i samferdsel kommer til å øke. Det er nå vi burde investere mer i vår infrastruktur.

Høyre legger i vårt alternative budsjett frem to strategier: En strategi for bærekraftig vekst, og en strategi for varig velferd.

Vi må ikke skatte mer, vi må skape mer hvis vi skal finansiere fremtidig velferd. Derfor er Høyre opptatt av at det skal bli lettere å starte bedrifter, det skal være lettere å drive bedrifter. Derfor er vi opptatt av at vi må investere mer i det som skaper vekst, nemlig infrastruktur, ved at vi øker veibudsjettet og kollektivsatsing med 1,3 mrd. kr, ved at vi investerer mer i miljøteknologi og innovasjon slik at våre bedrifter kan ligge i fremste rekke i teknologiutviklingen, ved at vi investerer mer i kunnskap og forskning, ved at vi fremfor å bruke mye penger på frukt og grønt, investerer i våre lærere slik at de får god etterutdanning, ved at vi investerer 600 mill. kr mer i forskning, og ved at vi går fra de rød-grønnes veksthemmende skatteskjerpelser over til en vekstfremmende skattepolitikk. Det handler om å gjøre det lønnsomt å jobbe, det handler om å gjøre det lønnsomt å investere, slik at vi kan få flere bedrifter og økt verdiskaping.

Vi legger også frem en strategi for varig velferd. For Høyre er det viktig at vi bevarer et samfunn med relativt små forskjeller. Relativt små forskjeller er en norsk verdi som vi alle er opptatt av å bevare, for det viser noe av styrken i vårt samfunn. Da må vi sørge for at vi har et godt sosialt sikkerhetsnett. Det står Høyre ved - det har vi vært med på å utvikle. Men vi må også bidra til å utvikle arbeidslinjen, sørge for at flere kan gå fra trygd til arbeid. Det er skatteinntektene som skal finansiere vår fremtidige velferd, og da må vi sørge for at det er flere som betaler skatt, da må vi sørge for å åpne dørene til arbeidsmarkedet for flere grupper. Derfor legger bl.a. Høyre frem et forslag om en tilretteleggingsgaranti for funksjonshemmede, slik at det skal være lettere for flere funksjonshemmede bl.a. å komme inn på arbeidsmarkedet. Vi ønsker å slippe alle gode krefter til. Det er en politikk som fungerte da Høyre satt i regjering: Vi fikk ned helsekøene ved at det offentlige kjøpte pasientbehandling ved private sykehus som hadde ledig kapasitet. Vi ønsker å slippe til frivillige organisasjoner og de sosiale entreprenørene. Velferdsutfordringene er for store til at man kan gå i den ideologiske grøften når oppgavene skal løses. Vi er opptatt av å styrke kvaliteten i velferdstjenestene våre ved å øke kompetansen, ved å investere mer i sykepleierne ved våre sykehus og sykehjem. Vi er opptatt av at vi skal ha mindre byråkrati og mer velferd.

Jeg hører jo av og til av venstresiden at valget står mellom skattelette og velferd. Nei, det står mellom byråkrati og velferd.

Til slutt registrerer jeg at de rød-grønne partiene foran denne budsjettdebatten har kullkastet sin strategi. Vi har i alle år fått høre at de borgerlige partiene spriker i alle mulige retninger. Nå, etter at man har falt på meningsmålingene og åpenbart blitt grepet av litt panikk, er hovedmelodien at de borgerlige partiene er enige - særlig Høyre og Fremskrittspartiet. Det synes jeg er bra. Jeg gleder meg over hver eneste sak som de fire borgerlige partiene står sammen om - og det er det mange av i disse budsjettforslagene.

Følg hele finansdebatten på Stortingets nett-TV eller les referatet fra Stortingsdebatten.

Her finner du Høyres alternative statsbudsjett for 2011.