Av stortingsrepresentant Svein Flåtten, publisert i Klassekampen

For å sikre et godtvelferdsnivå i fremtiden harvi et økende behov foromstilling i norsk næringsliv.Det krever flere virkemidlerå skape tryggearbeidsplasser. Regjeringenøker derfor satsingen påkunnskap, forskning,infrastruktur og skattelettelser,deriblant redusertformuesskatt.

Vi trenger et sterkt privatnorsk eierskap som kanbidra til å skape nye tryggearbeidsplasser for fremtiden.Formuesskatten påvirkernorske investeringer iarbeidsplasser negativt, menden har også en positivomfordelingseffekt. Summenav argumentene gjør atregjeringen vil redusereformuesskatten, men ikkefjerne den.

I årets forslag til statsbudsjettreduserer vi satsen fra1,0 til 0,75 prosent, og heverbunnfradraget fra 1 til 1,2million. Det er ikke bareformuesskatten som reduseres.Regjeringen har systematiskkombinert lettelsenemed andre, brede skattelettersom belønner arbeid.

I år som i valgkampen ifjor står formuesskattensentralt i den politiskedebatten. Utfordringene vedden er de samme. Dendiskriminerer norske eieretil fordel for utenlandske,den hemmer sparing ogfavoriserer norske investeringeri eiendom.

Norge er et lite land meden mellomstor og åpenøkonomi. Det gjør at utenlandskekapitaleiere vilinvestere i Norge – heldigvis.Regjeringen mener likeveldet er viktig med et sterktnorsk privateierskap. Det eren forskjell på ombedriftseierensitter på et kontori London, ellerom har barn isamme skole ogidrettslag somsine medarbeidere.

I den internasjonaltledende maritime klyngen påSunnmøre finner vi både norske og utenlandske eiere.De konkurrerer og samarbeiderom hverandre. Rolls-Royceer en av de store arbeidsgivernemed flere tusen ansattei Norge. Selskapet er britiskog eierne slipper formuesskatt.

Det gjør ikke eierne avden norske familiebedriftenog konkurrenten Ulstein.Man kan spørre seg hvakonsekvensen av denneforskjellen er? Det kan vi lesei et intervju med en av eierne,Tore Ulstein, i Sunnmørsposten9. oktober: «Ulstein Groupsett under ett har formuesverdierpå i overkant av 1,5milliarder kroner. Om allformuesskatt var borte, villedet ført til en merkbar økningi satsinga på forskning ogutvikling. En prosent utgjør15 millioner kroner ... rundt10 prosent av satsinga vår påforskning og utvikling».

Når verdier i arbeidsplasserskattes mest vris investeringerfra arbeidsplasser til eiendom.De rødgrønnefjernet i 2006aksjerabattensom gjorde dennevridningen endastørre. Investeringeri store boligprosjekterognæringseiendomgir lavere ligningsverdienn investeringeri maskiner, anleggsutstyr ogarbeidsplasser. Mange somhar mye kapital tar derforopp store lån, plassererpengene i eiendom, fårnedskrevet formuen og itillegg en stabil avkastning.

Regjeringen øker i år ligningsverdienfor næringseiendomog sekundærboliger,men det er liten tvil om atformuesskatten fremdelesfavoriserer eiendom sominvesteringsobjekt.

Favoriseringen av eiendombekreftes av økonomene.NHH-professorene ThoreJohnsen og Terje Lensberghar gitt ut et forskningsnotatom formuesskattens uheldigevirkninger som deredegjorde for i DN 22.oktober: «Norske investorervil vri investeringer frabørsnoterte selskaper motunoterte virksomheter medlav risiko. Ett eksempel ereiendomsvirksomhet (…)».

Foruten favorisering aveiendom gir formuesskattenhøy effektiv skatt på vanligepersoner sin formue. OECDdokumenterte i en rapportom Norge fra 2012 at deneffektive skatten på avkastningenfra for eksempelbankinnskudd kan passere100 prosent. Man kan derforrisikere å betale høyeresamlet skatt på formuen ennden reelle avkastningen påformuen er. Dette gjør detmindre lønnsomt å spare.

Formuesskatten vrirnorske investeringer fraarbeidsplasser til eiendom,virker hemmende på sparing,og diskriminerernorske eiere til fordel forutenlandske eiere. Det girlavere norske investeringer iarbeidsplasser, men den harogså en positiv omfordelingseffekt.

Summen avargumentene gjør at regjeringenvil redusere formuesskatten,men ikke fjerne den.