Regjeringen vil jobbe videre med å vurdere om et nasjonalt forbud mot tigging kan være et egnet tiltak for å bekjempe kriminalitet, som menneskehandel og vinningsforbrytelser.

Et stort flertall av befolkningen ønsker dette velkommen. Det er tre hovedgrunner til at et forbud er veien å gå:

1. Tigging er ikke hva det en gang var. Politiet har store utfordringer med organisert kriminalitet i kjølvannet av de omreisende tiggermiljøene, og har lenge pekt på behovet for et nasjonalt forbud. Statistikk og domsavsigelser bekrefter at det er forbrytelser som vinningskriminalitet og menneskehandel tilknyttet tiggingen. Vi har fått en systematisk og nærmest profesjonalisert tigging med forgreininger til kriminelle nettverk. Det er den vi ønsker å få under kontroll.

2. Et tiggeforbud alene løser ikke sosiale problemer, verken i Norge eller Europa. Ågodta tigging er heller ikke et verdig tiltak mot fattigdom. Vi ønsker å gi barna våre muligheter til utdanning og arbeid, for å gi dem evnen til å forsørge seg selv. Vi har et sosialt sikkerhetsnett for å fange opp mennesker som faller utenfor. Dette bør være et mål også utenfor Norges grenser. Når innbyggere i europeiske land ikke får mulighet til utdanning og anstendig arbeid, er det der vi må konsentrere innsatsen vår.

3. Mange opplever tigging som et reelt problem i sitt nærmiljø. Unge og eldre føler seg utrygge når de møter aggressive tiggere utenfor bygården, på bussholdeplassen og i bymiljøet. Den utryggheten vil vi ta på alvor. Kommunene sliter med forsøpling, avføring og overnattingsleirer som legger beslag på friluftsområder. Det meldes om tyveri og nasking tilknyttet miljøene.

Det er stor forskjell på det å be om hjelp i en akutt nødsituasjon og det å drive med systematisk og kontinuerlig tigging, nærmest som et arbeid. Høyre ønsker et forbud mot den systematiske tiggingen. Vi vil gi politiet de virkemidlene de trenger for å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet knyttet til tiggermiljøene.

Ingen skal forby fattigdom. Ingen skal kaste den som ber om noen kroner fra forbipasserende i fengsel. Vi er klare på viktigheten av målrettede sosiale tiltak rettet mot mennesker i nød. Det handler både om sosiale ytelser til de som har krav på det, helsehjelp, botilbud, utdanningstilbud og tilrettelagte arbeidsplasser.

Hvert år bidrar Norge med store summer til sosial og økonomisk utjevning i EU. Vi ønsker nå en klargjøring av at EØS-midlene brukes i tråd med formålet om bedre økonomiske og sosiale kår hos de fattigste.

Mennesker i nød skal ikke møtes med en kald mynt. De skal få hjelp til å komme tilbake til et verdig liv.