Les hele kronikken på NRK ytring her.

Derfor er formuesskatten skadelig

Formuesskatten er skadelig når bedrifter må betale mer i utbytte enn hva den har i årsresultat. Og den diskriminerer norske eiere til fordel for utlendinger.

Nylig presenterte to studenter fra NHH en rapport om formuesskattens virkning på norske bedrifter. Det er bra at studentoppgaver får plass i samfunnsdebatten – det er det for lite av – men jeg deler ikke konklusjonen.

Rapporten bekrefter at bedrifter må tappe selskaper for penger for å betale formuesskatt. Den viser at 1/3 av bedriftene som utløste formuesskatt, fikk en formuesskatt høyere enn bedriftenes årsresultat.

Studentene mener det gir grunnlag for å hevde at bedriftene tåler skatten godt, mens jeg mener det er tydelig signal på at den er skadelig for norske arbeidsplasser.

«Det er bra at studentoppgaver får plass i samfunnsdebatten – det er det for lite av – men jeg deler ikke konklusjonen.»

Utenlandsk eierskap

Det er selvsagt svært uheldig at bedrifter må ta mer i utbytte enn hva de har i overskudd, men det er bare ett av flere argumenter for å redusere formuesskatten.

La oss rette blikket mot skipsverftsindustrien på Sunnmøre. Nylig kom den gledelige nyhetene om at Vard-verftene har sikret en gigantkontrakt på bygging av skip for flere milliarder. Vard er eid av italienske Fincantieri, og eieren må ikke betale formuesskatt i Norge.

For en uke siden skrev Aftenposten om Kleven Verft som gjennom innovasjon har begynt å sveise skrog i Norge, og flagger hjem arbeidsplasser fra Øst-Europa.

Både Vard og Kleven er med på å skape trygge arbeidsplasser på Sunnmøre og i hele Norge, men bare eierne av Kleven må betale formuesskatt. Det mener jeg er svært uheldig for norsk eierskap.

Resultatene i rapporten

Selv om mange bedriftseiere kan betale formuesskatten, så betyr ikke det at den er uproblematisk for konkurransekraften til norskeid næringsliv.

«Både Vard og Kleven er med på å skape trygge arbeidsplasser på Sunnmøre og i hele Norge, men bare eierne av Kleven må betale formuesskatt.»

Ett av funnene i rapporten er at formuesskatten er en større driver for størrelsen på utbyttet enn økning i årsresultatet. Videre skriver de:

«Det har blitt hevdet at formuesskatt fører til en betydelig nedbygging av bedrifters egenkapital. Analysene våre underbygger denne påstanden».

For oss er det en sterk indikasjon på at dersom formuesskatten blir redusert, så vil bedriftene holde igjen flere penger for å investere i trygge arbeidsplasser.

Utvalget i rapporten

For å gjøre en analyse må man gjøre forenklinger. Men når rapporten fjerner alle bedrifter som ikke har én majoritetseier med 51 prosent eierandel eller mer, så tar man bort en rekke familiebedrifter som deles mellom flere søsken og andre aksjonærer.

«Når rapporten fjerner alle bedrifter som ikke har én majoritetseier med 51 prosent eierandel eller mer, så tar man bort en rekke familiebedrifter som deles mellom flere søsken og andre aksjonærer.»

Et tradisjonsrikt skipsverft og en av Norges fremste nyskapere, Ulstein Group, er et eksempel på en bedrift utenfor utvalget til studentene. Lederen Gunvor Ulstein, sa følgende til Dagens Næringsliv 25. mai i fjor:

«Formuesskatten er tyngende når mange av de bedriftene man konkurrerer mot er utenlandskeide. Markedet er jo det samme, og vi slåss om de samme oppdragene. Likevel må en bedrift som er privateid i Norge tjene bedre enn utenlandskeide selskaper her i landet for å ta høyde for formuesskatten. Den må finansieres ved utbytte fra selskapet».

Formuesskatten er skadelig

Ti næringsorganisasjoner, fra Bondelaget til NHO, ønsker å redusere formuesskatten.

Det mener jeg er et råd vi bør lytte til. Ikke fordi vi vil få mange færre konkurser, men fordi vi vil skape flere trygge arbeidsplasser i Norge.

Erna Solberg