Linda Skjold Oksnes i Fagforbundet er i en kronikk i Haugesunds Avis den 19. januar kritisk til at Høyre vil fjerne den uheldige formueskatten. Høyre er tilhengere av et skattesystem hvor vi skal betale skatt etter evne, selv om vi selvsagt kan være uenig om prosentsatser. Har man høy inntekt, skal det også betales en høyere prosentsats enn skattytere med lavere inntekt, fordi man da har råd til å bidra litt mer til fellesskapet og fordi man har penger til å betale skatten.

Her er Arve Kambes blogg.

Formuesskatten er blitt en særnorsk skatt på arbeidsplasser eiet av nordmenn. Når bedrifter selges, enten fra Orkla, LO eller andre eiere, ser vi at det ikke finnes et norsk eiermiljø som har muskler til å kjøpe levedyktige norske bedrifter. Resultatet blir at norske bedrifter havner på utenlandske hender. De utenlandske eierne er ikke like avhengige av å tappe bedriften for utbytte hvert år, ettersom utenlandske eiere av norske selskaper ikke betaler formuesskatt. Ironisk nok kan det være mer positivt for bedriften å ha utenlandske eiere. Men det er ikke vanskelig å forstå at det for mange lokalsamfunn og staten er mer positivt for norsk næringsutvikling om norske bedrifter kan fortsette å ha norske eiere. Da mener vi i Høyre at vi ikke kan ha et skattesystem som motarbeider norsk eierskap.


Mange av dem som betaler formuesskatt er i en situasjon at de har lavere inntekt enn det de må betale i formueskatt. De har bygget opp en bedrift, og ofte overført overskuddet tilbake i bedriften for å få råd til maskiner, teknologi, råvarer og annet som er nødvendig for å drive verdiskaping. I venstresidens øyne er traktorer, frysebokser, maskiner, butikkinnredninger og lageret av usolgte varer en stor formue som må skattlegges med formueskatt. Høyre vet at det betyr at bedriften må tappes for kapital gjennom utbytter. I tillegg er det slik at man betaler formueskatt selv om bedriften går med underskudd! Da må man tappe egenkapitalen som i stedet kunne vært brukt som egenkapital for nye investeringer, og dermed enda flere arbeidsplasser.

Enda verre er det for grundere som har gjennomført en vellykket utvikling av en ny industriprosess. Da må man investere i produksjonsutstyr. En slik investering skjer før produksjonen kan starte og bedrifter kan få inntekt. Men skattbar formuesverdi i bedriften øker i takt med investeringene, slik at formuesskatten kan bli betydelig for eierne, på et tidspunkt der de ikke har fått inntekter. Høyres påstand er derfor at færre bedrifter blir skapt, færre blir videreutviklet og flere blir solgt ut av landet grunnet formueskatten. Høyre vil ha mer satsning på privat næringsliv fordi nasjonen trenger vekst i denne næringen i fremtiden.

Mesteparten av utbyttet som bedriftseieren tar ut til å betale formuesskatt, går til Oslo. Lokalsamfunnene blir dermed tappet for kapital, og det går ut over investeringene i gode lokalmiljø. Høyre vet at lokale eiere er mer villige til å investere lokalt enn en eier som sitter i Oslo eller i København. Ville noen investert hundrevis av millioner i arbeidsplasser på Åmsosen i Nedre Vats, om det ikke var for at Jakob Hatteland kommer derfra?

Linda Skjold Oksnes i Fagforbundet velger i sitt innlegg å se helt bort fra behovet for å ha et konkurransekraftig næringsliv som kan skape verdier i samfunnet. For henne blir skatten et spørsmål om fordeling, og å ”ta de rike”. Men formuesskatten er ikke først og fremst et problem for Stein Erik Hagen og Petter Stordalen, men for gründere, småbedriftseiere og deres ansatte. Det kan virke som om denne skatten blir et mål i seg selv for venstresiden. Høyre vil starte arbeidet med å fjerne formueskatten dersom vi får tillit av velgerne til å sitte i regjering i 2013.

Her er Arve Kambes blogg.