Av statsminister Erna Solberg, publisert i VG

Høy sysselsetting, lav ledighet og gode velferdsordninger er med på å gjøre Norge til et godt land å bo for de aller fleste. Store inntekter fra oljeaktiviteten har bidratt til å gjøre dette mulig. Vi vil ha store inntekter fra oljeaktiviteten også i mange år fremover, men den vil ikke lenger være motoren bak vår økonomiske vekst. Andre næringer må overta.

De nye arbeidsplassene vi skal leve i fremtiden må være grønne og kunnskapsbaserte. Vi står foran et grønt skifte og omstilling til et lavutslippssamfunn.

Høy sysselsetting blir enda viktigere i årene som kommer fordi eldrebølgen nå omsider er her. En stadig mindre andel av befolkningen vil være i yrkesaktiv alder.

Vårt samfunn står altså foran store endringer. Vår evne til omstilling vil bli satt på prøve.

Omstillingen vil gå lettere i fremtiden hvis vi tar de riktige beslutningene i dag. Vi kan ikke ta høy sysselsetting, lav ledighet og vårt velferdsnivå for gitt. Derfor må vi være opptatt av hvordan vi skal skape verdier også i fremtiden når oljeaktivitetens betydning reduseres.

Regjeringen har foretatt viktige veivalg. Satsingen på infrastruktur øker nå kraftig. Miljøteknologifondet styrkes utover klimaforliket. Vi foretar et taktskifte i satsingen på utdanning og forskning. Arbeidet for innovasjon trappes opp. Dessuten gjør vi det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser – ved å redusere formuesskatten.

Til sammen gir dette viktige bidrag til fremtidens verdiskaping, trygge arbeidsplasser og et godt velferdssamfunn.

Det finnes argumenter for og mot alle politiske endringer. Formuesskatten har uheldige sider, men den har også en positiv omfordelingseffekt. Derfor vil regjeringen ikke fjerne formuesskatten, men redusere den.

Det er fire hovedgrunner til at jeg mener lavere formuesskatt er viktig med tanke på de utfordringer Norge står overfor.

For det første er formuesskatten en skatt på norske eiere som utlendinger slipper unna. For å oppnå samme avkastning må en norsk eier ta større utbytte ut av bedriften enn en utlending som ikke betaler formuesskatt. Vi burde oppmuntre til, ikke svekke, norsk privat eierskap og norskeide bedrifter. Samfunnsansvaret hviler tyngre på eiere som møter sine ansatte over frysedisken i nærbutikken og i styret i det lokale idrettslaget.

For det andre vrir formuesskatten norske investeringer fra arbeidsplasser og over i bolig og eiendom. Lånefinansierte investeringer i eiendom bidrar til å redusere formueskatten for den enkelte skatteyter. Avkastningen på vår samlede sparing ville vært høyere dersom en større andel av investeringene hadde vært foretatt der de kaster mest av seg, og ikke der de oppnår lavest skatteregning. For store lånefinansierte investeringer i eiendom er også uheldig av andre årsaker.

For det tredje må formuesskatten betales enten bedriften går bra eller dårlig. Det øker risikoen for de som vil investere i arbeidsplasser. Ved lav avkastning, kan effektiv marginalskatt for en person som er i formuesskatteposisjon bli svært høy. For sparing i bank blir effektiv marginalskatt i dag på over 100 prosent av renteinntekten. Da er det rett og slett ikke lønnsomt å spare.

For det fjerde reduserer formuesskatten tilgangen på risikovillig kapital for norske oppstartsbedrifter. Nye og mindre bedrifter har gjerne størst utfordring med å skaffe kapital til å utvikle nye arbeidsplasser, og de har dårlig tilgang til utenlandske kapital. Det samme gjelder mindre familiebedrifter. I årene som kommer trenger vi nyskaping.

Samlet svekker formuesskatten det private norske eierskapet i en tid da vi burde styrke det.

Under den forrige regjeringen ble bunnfradraget i formuesskatten hevet. Men samtidig ble formuesskatten skjerpet på andre områder. Skjerpelsene bidro til en forsterking av negative effekter av formuesskatten beskrevet over. Det styrker behovet for å gjøre endringer.

Gründeren Alf Bjørseth har uttalt at solenergiselskapet REC ikke ville klart «seg gjennom dødens dal», oppstartsfasen, med formuesskatten som stod igjen etter den rødgrønne regjeringen. Ifølge ham ville den medført langt høyere formuesskatt enn hva eierne måtte betale i 2001-2003. Bjørseth forteller at REC på det tidspunktet investerte bedriften i produksjonsutstyr, men gikk samtidig med underskudd. Regjeringens forslag løser problemet et stykke på vei.

Sammen med økte investeringer i infrastruktur, satsing på miljøteknologi, kunnskap, innovasjon og forskning bidrar lettelsene i formuesskatten til å ruste Norge til møtet med fremtidens utfordringer.