Av Klima- og miljøvernministerTine Sundtoft (H) og Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) (publisert i VG 26. august 2014)

En av styrkene til norsk sokkel er langsiktige, forutsigbare og stabile rammevilkår. Den nylig fremlagte rapporten fra analyseselskapet IHS, utarbeidet på oppdrag fra norsk oljeindustri, viser også at dagens strenge klima- og miljøkrav i seg selv ikke svekker konkurranseevnen til sokkelen.

Næringen har et ønske om tilgang på nytt areal for petroleumsaktivitet. Det er et viktig mål at Norge opprettholder et bærekraftig nivå for petroleumsvirksomheten for å unngå forvitring av den teknologiske fagkunnskapen vi har opparbeidet oss gjennom nesten et halvt århundre som olje- og gassnasjon.

Utvinne ressursene

Fagkompetansen bidrar til energieffektivitet – og dermed klimaeffektivitet – på norsk sokkel. Denne kompetansen brukes også i dag til å realisere fornybar kraftproduksjon fra havvind i Nordsjøen og kan i fremtiden overføres til andre næringer. På samme måte skapte kompetanse fra maritim næring, kraft- og prosessindustri i sin tid grunnlaget for den norske petroleumsindustrien.

Derfor skal regjeringen føre en petroleumspolitikk som legger til rette for å utvinne lønnsomme ressurser fra sokkelen og videreutvikle kompetansen i industrien.

Produksjon av norsk olje og gass må imidlertid skje på en mest mulig miljøvennlig måte. Norsk sokkel er underlagt noen av verdens strengeste klima- og miljøkrav. En gassturbin på en plattform må både betale CO2-avgift på 419 kroner pr tonn og i tillegg kjøpe kvoter i EUs kvotesystem.

Ingen sektor har en samlet utslippskostnad høyere enn norsk petroleumsvirksomhet. Til sammenligning er fastlandsindustrien kun pålagt kvotekjøp. Landbruket betaler ingen CO2-avgift på sine utslipp fra drivhus. Sokkelen er altså i en særklasse hva gjelder miljøkrav. Da Statoil skulle prøvebore mellom Nordkapp og Bjørnøya, ble det for eksempel satt krav fra myndighetenes side om at en fagekspert med sjøfuglkompetanse skulle følge med og overvåke bestanden av artene lomvi og polarlomvi.

Klima i høysetet

Også internasjonalt er vi en pådriver for klimakrav. Forrige uke gav utenriksminister Børge Brende en klar marsjordre til alle norske ambassader: Frem til 2015 er det klima som skal ha førsteprioritet i utenrikstjenesten.

Vi mener en internasjonal pris på CO2-utslipp er viktig, fordi det vil på en global skala fastsette det viktige prinsippet om at forurenser skal betale. En pris på karbon gir et tydelig signal til investorer om at det er mindre lønnsomt å investere i aktiviteter med høye CO2-utslipp. Dette vil styrke konkurranseevnen til lavutslippsløsninger, spesielt innen fornybar energi.

Subsidier til fossilt brennstoff er det motsatte av en pris på utslipp og er en gavepakke til dem som forurenser. India bruker omtrent 40 mrd. dollar årlig på å subsidiere drivstoff. Det er dårlig klimapolitikk og dårlig utviklingspolitikk.

Derfor er det også på Regjeringens dagsorden å få flere land til å slutte med slike subsidier. Vi bør lytte til sjefen for FNs miljøprogram, Achim Steiner. Han besøkte Arendalsuka forrige torsdag og budskapet hans var klart: Om Norge hadde stengt oljekranene, ville den globale effekten av dette vært ubetydelig.

Dersom Norge hadde sluttet med regnskogsatsingen, bremset utviklingen av fornybar energi eller gitt opp vår konstruktive rolle i klimaforhandlingene, ville de negative konsekvensene vært større. En fersk evaluering av regnskogprosjektet viser at Norges engasjement har satt skogbevaring høyt på dagsordenen internasjonalt. Norge er oljeprodusenten som bruker oljeinntektene på klimatiltak og som kjemper for reguleringer som til syvende og sist kan skade våre økonomiske interesser. Det er et paradoks som vi egentlig bør være stolte av.

Det grønne skiftet

Vi vet allerede i dag at vi må forberede oss på en fremtid der olje og gass får mindre betydning for norsk økonomi. Det henger både sammen med at olje-og gassressursene ikke varer evig, og at en internasjonal klimaavtale, som Norge arbeider for, vil gjøre oljeproduksjon mindre lønnsom i fremtiden. Derfor arbeider regjeringen på flere fronter for å bidra til det grønne skiftet. Vi har varslet at vi vil sette inn 12,75 mrd. kroner i fondet for klimateknologi. Vi har styrket viktige forskningsprogrammer som Skattefunn. Regjeringens varslede skattelettelser vil styrke konkurranseevnen for fastlandsnæringene. Ordningen med grønne sertifikater gjør at vi bygger ut mer fornybar energi.

Vi skal legge frem en strategi for fangst og lagring av CO2 og vi svart positivt på invitasjon fra EU om å bidra økonomisk til å realisere et fullskala prosjekt for fangst og lagring av CO2 i Europa. Stadig flere bedrifter og investorer ser at overgangen mot lavutslippssamfunnet gir muligheter for verdiskaping.

Vi bør fremover bruke kreftene til å diskutere hvordan oljeinntektene kan benyttes til å gi Norge et grønt forsprang. Debatten om å la oljen ligge er et sidespor.