- Våren 2012 fikk 10,3 prosent av norske grunnskoleelever karakteren 1 på matematikk skriftlig eksamen i 10.klasse. Dette er en dobling fra skoleåret 2008-2009 da andelen lå på 5,1 prosent. I den andre enden av skalaen har andelen elever med karakteren 6 blitt halvert 3,9 prosent i 2008-2009 til 1,8 prosent for inneværende skoleår. Sviktende matematikkunnskaper er dramatisk for den enkelte elev, men også for samfunnet som helhet. Kan vi la denne trenden fortsette, spør Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne.

Høyre er opptatt av å styrke norske elevers matematikkferdigheter. Dagens trend må snus. En satsing på matematikk er også nødvendig for å vekke elevenes interesse for realfag. Aspaker nevner etter- og videreutdanning av lærere, en ekstra undervisningstime i matematikk og en satsing på vitensentrene som sentrale tiltak i Høyres matematikksatsing.

- Vi satser offensivt på etter- og videreutdanning av lærere og vil prioritere dette for lærere i matematikk. Det er særlig stort behov for å styrke lærernes kompetanse i dette faget. I tillegg mener vi de nye kompetansekravene for lærere må gis tilbakevirkende kraft. Alle lærere, både nye lærere og lærere som allerede underviser i skolen i dag, skal omfattes av de nye kompetansekravene Stortinget vedtok 5.juni 2012. På denne måten sikrer vi at alle elever møter faglig sterke lærere, noe som er helt avgjørende for at elevene skal seg grunnleggende ferdigheter i regning og få matematikk bedre under huden, forsetter Aspaker.

Høyre er også opptatt av at de nye grunnskolelærerutdanningene som nå opplever høy strykprosent i matematikk, går i seg selv og kvalitetssikrer undervisningen slik at fremtidens lærere opparbeider seg nødvendig matematikkfaglig kompetanse.

I vårt alternative statsbudsjett for 2013 foreslo vi én ekstra undervisningstime i matematikk på grunnskolen. Dette vil bidra til økt læringsutbytte for elevene. Grunnlaget for gode matematikkunnskaper må først og fremst legges i barneskolen. Derfor setter vi inn en ekstra innsats her. I tillegg har vi foreslått å flytte leksehjelpen til ungdomsskolen fordi mange foreldre opplever at det blir vanskeligere å hjelpe barna med leksene på ungdomsskolen, ikke minst i matematikk. Høyre har lyttet til foreldre og skolen, og vil sikre elevene leksehjelp på ungdomsskolen, mener Aspaker.

Vitensentrene er en viktig arena for inspirasjon og motivasjon. For mange elever er slik konkretisering av realfagene en svært motiverende måte å lære på, men også for lærerne kan slike alternative læringsarenaer være til inspirasjon og bidra til fornyelse av den daglige undervisningen. Høyre mener vitensentrene og Newton-rommene bidrar til at stadig flere barn og unge oppdager hvordan realfag kommer til nytte – og mange lærere får verdifull kursing i hvordan realfagene kan gjøres mer interessante. Det må være en målsetting å sikre god tilgjengelighet til slike læringsarenaer i alle deler av landet. Derfor har Høyre gjentatte ganger foreslått å styrke bevilgningene til vitensentrene og Newton-rommene, avslutter Aspaker.