Høyres kulturpolitiske talsmann Olemic Thommessen har i gårsdagens intervju med Klassekampen og tidligere intervju i Dagsavisen utdypet Høyres politikk for mediepolitikk og pressestøtte. Høyre vil ha lik (plattformnøytral) moms for aviser på papir og nett. Thommessen fremhever at Høyre vil videreføre store deler av dagens produksjonstilskudd, men mener samtidig at noe bør utformes som omstillingsstøtte.

– Den viktigste mediepolitiske utfordringen fremover er videreføring av gode gravende redaksjoner, og et stort rom for uavhengig samfunnsdebatt også i fremtiden, sier Thommessen.

Han peker på at stadig mer avislesing skjer med mobiltelefon, nettbrett og pc. Nye lesevaner betyr nye konkurrenter, nye krav til journalistikken og store endringer for avisenes drift. Høyre mener den viktigste mediepolitiske oppgaven er å bidra til at avisene klarer overgangen til en digital hverdag best mulig. Norske medier er inne i den største omstillingen noensinne med parallelle, men forskjellige markeder for papir og nett, og avisene utfordres på annonsesiden av Google og Facebook. Thommessen viser til at statssekretær Mina Gerhardsen senest i juni bekreftet at regjeringen ikke vil gjøre noe med momsforskjellen mellom papir og nett. – De rødgrønne sitter med hendene i fanget i mediepolitikken, og vil heller klatte på et system som har gått ut på dato, enn å foreta nødvendige endringer.

Thommessen avviser påstandene om massiv avisdød med Høyre, etter at SV og Senterpartiets den siste tiden har kastet seg på Arbeiderpartiets kritikk.

– Høyre ønsker videreføring av de gode norske avistradisjonene. Kritisk, gravende journalistikk er en forutsetning for et levende demokrati, og Norge har en bred avisflora der lokalaviser, regionalaviser og riksaviser er viktige arenaer for det offentlige ordskiftet.

Thommessen mener allikevel at det er god grunn til å se på endringer av hvordan pressestøtten er innrettet. Produksjonstilskuddet til papiravisene ble opprettet i 1969, for at hver avisregion skulle ha minst en rød og en blå avis. I dag har mindre enn ti utgiversteder to aviser igjen, pressestøtten har altså ikke fungert etter hensikten.

I tillegg har mange aviser i dag blitt avhengige av tilskuddet. Mens den teknologiske utviklingen har gjort det enklere å produsere aviser, slik at produktiviteten øker, har støtten økt. Samtidig viser tall fra Medietilsynet at de store avisene får stadig mer støtte på bekostning av de små. I fjor fikk 5 av 132 aviser ca. 70 % av det totale støttebeløpet.

Frank Aarebrot har siden 1999 undersøkt hva norske pressefolk stemmer. Selv om årets måling for første gang har et historisk blått flertall, vil journalister og redaktører fremdeles helst ha Jens Stoltenberg som statsminister, rapporterte Aftenposten under nordiske mediedager i mai. Sjefredaktør i Dagsavisen, den største mottageren av pressestøtte, Kaia Storvik forklarte da journalisters tradisjonelle tilhørighet til Arbeiderpartiet med hensynet til bransjen, og at de heller mot rødt fordi de er opptatt av å bevare arbeidsplassene sine.

Thommessen er opptatt av at en fri og kritisk presse forutsetter at mediene ikke er så avhengige av statlige midler at de mister sin uavhengige stilling, troverdighet og integritet.

– Det betyr at vi i størst mulig grad må ha medier som tjener sine penger selv, noe som handler om gode rammebetingelser, avslutter Thommessen.

Dagbladet har i dag skrevet om saken: SVs krokodilletårer.