Jernkvinnen endret verden. Margaret Thatcher var en av de mest markante europeiske politikerne i det 20. århundret. Hun engasjerte både tilhengere og kritikere som Storbritannias statsminister, og historien om henne engasjerer fortsatt. Mot, stahet og sylskarpe replikker ble hennes varemerke.

The lady’s is not for turning
Stahet og standhaftighet er to egenskaper som stadig fremheves. Sannsynligvis var det nødvendig med en raus porsjon stahet for å klatre den lange veien fra en alminnelig middelklassefamilie til å bli Storbritannias første kvinnelige statsminister. Historien om hennes stahet har gitt opphav til mye brukte sitater, eksempelvis «You turn if you want to - "the lady's not for turning». Hun hadde nok et mot politikere kan inspireres av.

Utradisjonell og moderne kvinne
Hun var en moderne kvinne som definerte sin tid, på tvers av samfunnets forventninger til kvinner den gangen. Som kvinne var det modig å velge politikken, med to små barn, og modig å utfordre til kamp om lederskapet i det konservative partiet. Londons nåværende konservative ordfører, Boris Johnson, har påpekt at Thatchers valg kanskje ble gjort nettopp fordi hun var kvinne og hadde kjempet sin vei i utdanningssystemet så vel som i politikken. Johnson skriver i anledning filmen som ble laget om Thatcher i fjor at det som virkelig vekket henne var en feminin utålmodighet med selvtilfreds konsensus blant ledende politikere, som den gang var menn i en viss alder og klasse. Dette tok Thatcher definitivt et oppgjør med.

Thatcher benyttet mang en anledning til å framsnakke kvinner og kvinners evner til å bidra i samfunnsdebatten på lik linje med menn, noe som ikke alltid var en selvfølge. Da passer det med mitt yndlingssitat fra Thatcher: "If you want something said, ask a man, if you want something done, ask a woman". Fra begge sider av den politiske midtlinjen fortjener hun berømmelse for sin innsats for kvinner i politikk og ledelse.

Snudde Storbritannias utvikling
Sett i dagens lys var reformene hun gjennomførte i Storbritannia store og omveltende, men de var nødvendige. Thatcher overtok et Storbritannia i nedadgående økonomisk utvikling, som var lite modernisert og med lammende streikevirksomhet. De tøffe omstillingene ga et resultat med fornyet økonomisk utvikling og et mer modernisert Storbritannia. Hennes ettermæle preges til dels av de krasse politiske debattene og de omfattende reformene som fikk store konsekvenser. Mange var svært vellykkede som privatiseringen av offentlig eide boliger, mens enkelte landsdeler aldri har kommet seg opp av det økonomiske uføret etter at flere ulønnsomme hjørnesteinsbedrifter ble lagt ned. Jeg stiller meg ikke bak alle reformene fra Thatchers tid, men vi skal også være forsiktig med å dømme i etterpåklokskapens skarpe lys. I ettertid har også motstandere av reformene mildnet i sin kritikk og svært få av dem ble senere reversert av Labour og Tony Blair.

En bauta innen internasjonal politikk har gått bort. Som var tydelig i sin kritikk av totalitære systemer, og preget av at internasjonal politikk også innebar et moralsk ansvar. Dette viste hun blant annet ved å tydelig kritisere det at kurderne ikke fikk hjelp etter at de hadde blitt oppfordret til å gjøre opprør mot Saddam Hussein. Verdenssamfunnet lyttet til hennes sterke stemme. Hun definerte sin tid, hun definerte også europeisk politikk og alliansebygging. Som den første kvinnelige statsministeren i et større vestlig land gikk hun opp veien for kvinnelige politikere, og for det er vi mange som skylder henne en varm takk.