Samtidig er det en stor utfordring at det er en del grupper vi ikke lykkes godt nok med å inkludere i arbeidslivet, som ønsker å jobbe, men som av ulike grunner blir stående utenfor.

Arbeidslivet har endret seg mye siden Arbeidsmiljøloven ble innført. Før i tiden kunne man banke på hos den lokale industribedriften da en var ferdig med ungdomsskolen, og få en jobb som kunne vare livet ut. Disse arbeidsplassene finnes ikke lenger, men vi har et stort behov for arbeidskraft både i dag og i fremtiden, hvis vi skal være i stand til å løse viktige samfunnsoppgaver. Forskjellen i dag går ikke mellom å ha en midlertidig jobb eller en fast jobb, men mellom å ha en jobb eller uten.

Les også: Fra trygd til trygg jobb

Derfor foreslår regjeringen fredag 5. desember:

  • Generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 12 mnd.
  • Forenklinger i tiltakssystemet
  • Økt bruk av det tiltaket som viser gode resultater, lønnstilskudd og heve kompensasjonsnivået for å gjøre det mer attraktivt
  • Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere
  • Etablere ny oppfølgings- og tilretteleggingsavtale mellom Nav, arbeidsgiver og arbeidstaker. Samt egen kontaktperson i Nav.
  • Styrke ordningen med arbeidspraksis og arbeidstrening, både i ordinært arbeidsliv og innenfor skjermet sektor.

- Jeg er helt sikker på at det kommer til å bli diskutert mye rundt dette i tiden som kommer. Det er viktig å huske på hvorfor Høyre vil utvide adgangen til å ansette noen midlertidig. I dag er det mange som står utenfor arbeidslivet, som har lyst til å prøve seg i arbeid, men de får ikke sjansen, sier Arve Kambe, leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

- Det er viktig for meg å understreke at fast ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet også i fremtiden, men vi må bygge ned terskelen inn i arbeidslivet. For dem som i fremtiden vil bli ansatt midlertidig på generelt grunnlag står ikke valget mellom midlertidig eller fast ansettelse, men mellom midlertidig ansettelse eller ingen ansettelse, understreker Kambe.

- Vi vet at ordinært arbeidsliv er den beste måten å kvalifisere den enkelte mot det som er målet: arbeid. Derfor styrker vi nå arbeidslinja med å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. I tillegg styrker vi lønnstilskuddsordningen, som viser gode resultater i dag. Det vil vi ha mer av, sier Kambe.