President


Jeg tillater meg å bruke ordet merkedag om dagens behandling av Delelinjeavtalen - eller "Samtykke til ratifikasjon mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeide i Barentshavet og Polhavet," som er tittelen på proposisjonen. Etter mer enn 40 års forhandlinger er vi nå fra Stortingets side endelig klar til å si ja til den fremforhandlede avtalen.

Hvor Norge og Russland deler et samlet sjøareal på ca 175200 Km2 i tilnærmet to like store deler?

Det er hele komiteens oppfatning at den inngåtte avtalen vil bli til glede for begge nasjoner og bidra til ytterligere stabilitet i området Barentshavet - Polhavet og mellom nasjonene Norge og Russland.

Det har vært stilt mange spørsmål om hvorfor avtalen kommer på plass akkurat nå. Spørsmål om hva har vært Russlands motiver for å si ja nå, og hvorfor mener Norge at avtalen vi inngår har gitt det best oppnåelige resultat for Norge? Hvorfor har ikke Norge stått fast ved de bærende prinsipper i havretten og folkeretten om at midtlinjeprinsippet skal anvendes? Hvorfor har vi valgt å bøye av? Og er det ikke slik at fravik fra det bærende og anerkjente midtlinjeprinsippet har flyttet grensen unødvendig langt vestover? Med den følge at Norge kan ha gitt fra seg "enorme verdier?"

Det er komiteen og Høyres klare konklusjon at den inngåtte avtale bygger på den internationale havretts regler for maritim avgrensning og er klart er innenfor den internasjonale havrettens bestemmelser og anvisninger. Vi har tatt til etterretning at det i 2006 ble oppnådd enighet om å søke en separat løsning på avgrensningen i Varangerfjordområdet - en enighet som munnet ut i en overnskomst i 2007.

Illulisat erklæringen fra 2008 er også bakgrunn for at begge land har hatt et nært samarbeide og drøftelser om rettslige spørsmål i Polhavet. Hagdomstolens tolkninger og ikke minst det forhold at det foreligger betydelige ulikheter i kystlengder i russisk favør - forsvarer i sum en grensekorreksjon vestover i forhold til en beregnet midtlinje.

Jeg vil derfor slå fast at det fremforhandlede resultat vil komme til å bli til glede for begge parter, noe som er et viktig prinsipp i enhver form for avtaleinngåelse.
Avtaleinngåelsen vil ytterligere forenkle forvaltningen i Barentshavet og vil kunne åpne for kommende stabile grenseløsninger i Polhavet. Avtalen medvirker ikke eller påvirker vår Svalbard politikk eller norsk myndighetsutøvelse på øygruppen eller i fiskevernsonen. Gråsonen forsvinner, med den midlertidighet og begrensning gråsoneforvaltningen har betydd. Det nedfelles ny bestemmelse og ny politikk for et internasjonalt interessant og betydelig havområde. Hvor særlig to forhold ifm avtaleteksten har fått stor oppmerksomhet. Fiskeri og petroleums forvaltningen.

Komiteen er svært tydelig mht understrekingen av at den gode fiskeriforvaltningen vi har i Barentshavet skal videreføres. De etablerte institusjoner i det fiskeripolitiske samarbeidet skal videreføres og utvikles. Den norsk-russiske fiskerikomisjonen skal selvfølgelig fortsatt bestå. Komiteen kan rett og slett ikke se at vesentlige forhold som følge av avtaleinngåelsen vil påvirke fiskerisamarbeidet i noen negativ retning. Fordeling av kvoter og bestandsmål vil måtte fastsettes som før. Og, for å understreke en selvfølge; det vil fortsatt være svært fornuftig at fangstkvotene for begge land tas der det er mest hensiktsmessig og fornuftig som tidligere, noe som innebærer at russisk fangstledd også for fremtiden tar deler av sin kvote på norsk side av grensen og i noen tilfeller omvendt.


President.
Avtalen innebærer at det lokket som i mer enn 30 år har lagt på enhver form for petroleumsaktivitet i området, nå fjernes. Det er betydelige internasjonale forventninger til hvilke petroleumsforekomster som kan skjule seg i området. Det er all grunn til å forvente at det vil bli iverksatt betydelige aktiviteter på begge sider av grensen for å kartlegge og undersøke området. Komiteen understreker dette tydelig. Avtalen er videre meget tydelig på hvilke forutsetninger som skal gjelde for forvaltningen av området, hvor det uansett aktivitet skal settes meget strenge miljøkrav. Området er ett av verdens viktigste oppvekstområde for svært viktige fiskeslag. Arter som veies tyngst økonomisk av både russisk og norsk fangstnæring, og som er viktige forutsetninger for bosetting på begge sider av grensen.
Avtalen er videre meget tydelig og grundig når det gjelder evnt. petroleumsforekomster. Det er grundig nedfelt hvilke regler som skal gjelde for utnytting av grenseoverskridende petroleums felt. Avtalen, hva angår petroleums spørsmål, åpner for felles utnytting, og er meget tydelig på håndtering av eventuelle grenseoverskridende forekomster, noe som også bør medføre et styrket norsk-russisk petroleums samarbeide i nord. Derfor er det etter Høyres oppfatning svært viktig at Norge kjenner sin besøkelsestid, når avtalen er ferdigbehandlet i Stortinget og i Russlands Duma. Det er uansett ingenting som skulle tilsi at ikke vi skal ha det like travelt som Russland hva angår behovet for å kartlegge og undersøke området innefor de sektorer og muligheter som åpner seg.
President.
Ratifiseringen av Delelinjeavtalen åpner et nytt kapittel i vår nordområdepolitikk. Avtalen åpner for betydelig større nasjonal og internasjonal oppmerksomhet i nord. De skritt som allerede er tatt i nord for en åpnere grense mot Russland er viktige depot i denne forbindelse. Selv om det fortsatt er en lang vei å gå før en kan slå fast at utvekslingen og folk til folk samarbeidet fungerer smidig. Men, skal dynamikken utvikles videre må samarbeidet ytterligere utvides. Befolkningen på begge sider av grensen i nord forventer og forlanger at begge lands myndigheter åpner for de muligheter og det handlingsrom avtalen gir. Dette bør bl.a. gi som utslag at norske myndighetsfunksjoner innenfor både fiskeri, forvaltning, sikkerhet, petroleum og industriutvikling er eller kommer på plass i nord for å møte fremtiden. I tillegg til delelinjeavtalen vil vi fremover kunne se en betydelig meraktivitet i Barentshavet. Mange har ønsker og forventninger. Et endret seilingsmønster for internasjonal skipstrafikk vil kanskje også komme på plass i løpet av kort tid. Går utviklingen som forventet, vil åpningen av den nord-østlige seilingsled overta en betydelig del av den internasjonale handelsflåtens seilingstraseer. Den Nordlige sjørute vil også åpne for nye regionale transportløsninger. Nye seilingsmønstre knyttet til deler av den Nordlige Sjørute vil også åpne for intermodale transportløsninger knyttet til bl.a. russisk elvetransport og jernbane. Med de krav dette vil stille innenfor sikkerhet, beredskap, overvåking og kontroll både i Norge og i Russland.

Den inngåtte Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland vil bli stående som et eksempel for andre nasjoner. Særlig der det eksisterer tvister. Avtalen er også en seier for internasjonal folkerett og havrett. Begge land aksepterer at det eksisterer internasjonale trafikkregler som i slike sammenhenger anviser løsninger og hvor grenser settes. Noe som vil bidra til stabilitet og åpning for ressursutnyttig. Alle grenser i Polhavet er naturligvis ikke satt i og med ratifisering av dagens avtale. Likevel vil Delelinjeavtalen kunne bidra til at veien videre i disse sensitive områdene blir enklere. Noe som garantert også interesserer de øvrige nasjoner med grenser mot Polhavet.

Det har ifm avtalebehandlingen vært lagt opp til en parallell norsk-russisk behandling. Vi gjør oss ferdig fra norsk side i dag. Jeg kjenner ikke til behandlingsprosedyren i Russland. Komiteen er uansett ikke kjent med at det er noe som skulle tilsi en vanskeligere russisk behandling av avtalen enn jobben vi har hatt i Stortinget. Avtalen har et autorisert politisk fundament under seg i Russland. Det er uansett all grunn til å gi honnør til de mange som over år har bidratt til at vi får avtalen nå på plass. Mange gode og dyktige norske og russiske krefter har bidratt til avtalen og til at internasjonal havrett fortjenstfullt har nådd frem og satt nye spor.