I vår ble Nasjonal transportplan 2014-2023 lagt frem av regjeringen. Høyre har imidlertid høyere ambisjoner. Derfor utarbeidet vi en alternativ transportplan, der det ble klart at vi ønsket å bruke 20 mrd. kroner mer på vei enn de rødgrønne i perioden.

Høyres transportplan for 2014-2023 innebærer totalt bevilgninger på 336,6 mrd. kroner til vegformål. Disse midlene skal bevilges over statsbudsjettene for årene som kommer frem til 2023. Veiplanen vår vil altså innarbeides i de årlige budsjettene som skal vedtas av Stortinget. Prosjektene vil startes opp i årene frem mot 2023.

I mrd. 2013-kroner

Ramme til veginvesteringer i NTP 2014-2023 311,6
(+) Høyres veiløfte i NTP 2014-2023 20,0

Sum 331,6

Det er et stort behov for å tenke nytt i veisektoren. Regjeringen har selv sagt at 1 av 5 store prosjekter i Nasjonal transportplan ligger bak skjema. Vei- og jernbaneutbyggingen i Norge har lenge vært preget av klattvis utbygging, uforutsigbar finansiering, manglende innovasjon og treg fremdrift. Offentlig-privat samarbeid (OPS) bidrar til å løse disse problemene.

Når vi velger denne løsningen, vil betalingene måtte fordeles utover flere år - en betydelig del også etter 2023. Det finnes i dag ingen fasit som kan vise nøyaktig hvor store disse beløpene kommer til å bli. Tallet vil være avhengig av svært mange ulike faktorer, som for eksempel:

- Rentenivå.
- Risikofordeling.
- Fremtidig utvikling i bygg- og anleggskostnadene.
- Betalingsprofilen på oppdraget.
- Utformingen av OPS-kontrakten og kapasiteten i norske og internasjonale anleggsmarkeder.
- Eventuelle bompengeandeler.

Vi vil realisere Høyres transportplan og kommer til å bevilge de midlene trengs for å oppfylle den. Veibevilgningene som må gis i neste transportplan (2018-2029), kommer derfor til å bli lagt frem på vanlig måte når Stortinget skal behandle denne planen våren 2017. Da er vi sikret de mest realistiske anslagene.

For Høyre er det viktig at veiene vi vedtar å bygge står ferdig så raskt som mulig. Derfor er det nødvendig å bruke nye metoder som gir kortere planleggingstid, bedre organisering og mer rasjonell fremdrift. Bruk av OPS gjør at vi også kan høste store samfunnsmessige gevinster:

1) Veiene står ferdig tidligere. De tre OPS-veiene som er gjennomført i Norge, ble i følge Transportøkonomisk institutt (rapport 890/2007) bygget mellom 35% og 48% prosent raskere enn sammenlignbare tradisjonelle prosjekter.

2) Vi får en forsikring mot kostnadssprekker på prosjektet. Sløsing og byggefeil blir den private entreprenørens ansvar. Det er altså ikke bilistene eller skattebetalerne som sitter igjen med svarteper. På Rv 2 ved Kløfta og på E18 i Østfold har vi eksempler på at helt ny motorvei blir rammet av telehiv (delvis på grunn av byggefeil) og må repareres. Det er både dumt og dyrt.

3) Vi får en garanti for skikkelig vedlikehold. Så lenge OPS-kontrakten løper, vil veien holdes i forskriftsmessig stand.

Et av prosjektene vi ønsker å bygge ut gjennom OPS er E6 sør for Trondheim. I dette tilfellet har vi beregnet den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å velge OPS til å være over 4 mrd. kroner. Som totalpakke er OPS et attraktivt alternativ til dagens tradisjonelle metoder.