Av Jan Tore Sanner, Finanspolitisk talsmann og nestleder i Høyre

I fjor kritiserte Sentralbanksjef Øystein Olsen Regjeringen for å bruke oljepengene feil, i år advarte han oss alle mot å bruke for mye. Fremfor å ta debatten, valgte statsministeren å sette sentralbanksjefen på plass med en dose arroganse og en dose raljering. Jeg mener sentralbanksjefen både i fjor og i år reiser viktige debatter – særlig om vi ser dem i sammenheng.

Det spørsmålet vi som politikere må stille oss er om oljepengebruken er bærekraftig og vekstskapende. Oljepengene er en del av vår nasjonalformue. Det er bred politisk enighet om at den skal forvaltes slik at den kommer flere generasjoner til gode. Siden Norge har lav privat sparing og i liten grad private pensjonsfond, er det avgjørende at vi makter å spare gjennom Statens pensjonsfond – slik at pensjonistene både i dag og i morgen kan føle seg trygge på at pensjonen står på konto.

Handlingsregelen og Statens Pensjonsfond Utland er nyttige virkemidler, men til syvende og sist er det et politisk spørsmål hvor mye penger som skal brukes og hvordan de brukes.

Sentralbanksjefen kan virke litt gnien når han vil redusere bruken av oljepenger fra 4 til 3 pst av Statens Pensjonsfond Utland. Men bak forslaget ligger en viktig påminnelse: Dersom avkastningen i årene som kommer blir om lag 3 pst og vi velger å bruke om lag 4 pst vil vi tappe pensjonsfondet med 1000 mrd kroner de kommende 20 år. Mer oljepenger til velferd i dag betyr mindre velferd for våre barn og barnebarn. Dernest påpeker Øystein Olsen at økt oljepengeforbruk bidrar til å bygge ned konkurranseutsatt sektor. Det betyr færre arbeidsplasser i eksportbedriftene.

Regjeringen har delvis rett når de slår fast at ”Handlingsregelen har tjent oss vel”. Den har bidratt til å holde igjen på oljepengebruken. Men Arbeiderpartiet glemmer at ”handlingsregelen” også var en regel om hvordan pengene skal brukes. Det var nemlig enighet om at pengene skulle brukes til å bygge landet og legge grunnlag for vekst i næringslivet utenom oljesektoren slik at vi får flere ben å stå på. Konkret mente flertallet i Stortinget at oljepengene skulle investeres i infrastruktur, kunnskap/forskning og vekstfremmende skattelettelser.

I fjor sa Øystein Olsen i sin årstale: ”Myndighetene har brukt handlingsrommet til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.” Dette avviste Stoltenberg med: ”Jeg vil ikke tolke hva han sier”. Finansministeren slo fast: ”Det kan være ulike oppfatninger av hvordan oljepengene bør brukes. Men en oljekrone skiller seg ikke fra andre kroner.”

Næringslivets Hovedorganisasjon har dokumentert at mens Sentrum/Høyre-regjeringen i perioden 2001 – 2005 brukte om lag 8 av 10 oljekroner til infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende tiltakt, har de rødgrønne kun brukt om lag 2 av 10 oljekroner til disse formålene. Jeg er litt overrasket over at Finansministeren ikke ser at han undergraver sin egen argumentasjon når han hevder at en oljekrone kan likestilles med en hvilken som helst annen krone. En viktig begrunnelse for handlingsregelen er at oljepengene er en del av vår felles formue og at denne skal forvaltes og investeres slik at det skapes vekst i økonomien slik at vi kan trygge velferden.

Mye går fortsatt bra i norsk økonomi. Den kraftige veksten i olje- og gassvirksomheten stimulerer norsk økonomi og skaper mange arbeidsplasser. Samtidig er det grunn til å advare mot nedbyggingen av arbeidsplasser og bedrifter i konkurranseutsatt sektor utenom petroleumssektoren. Vi trenger flere ben å stå på. Når Høyre er så opptatt av å holde fast ved handlingsregelens andre formål nemlig at pengene skal brukes på infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser, er det nettopp for å sikre vekstkraften i denne delen av næringslivet.

For få dager siden la OECD frem en rapport om norsk økonomi. Der viser OECD at Norge ligger i den aller nederste puljen av OECD-land når det gjelder investeringer i næringslivet utenom olje og gass – faktisk etter Hellas. Andre rapporter viser at Norge taper konkurransekraft både på grunn av høyere kostnader og lavere satsing på forskning og innovasjon.

Jeg vil ikke uten videre anbefale å redusere oljepengebruken fra 4 til 3 pst, men kombinasjonen av høy oljepengebruk og manglende investeringer i fremtidig vekstkraft er ikke bærekraftig. Derfor blir det feil å avvise Sentralbanksjefens klare råd i fjor og i år.

Investeres oljepengene i fremtiden? Delta i debatten her.

Les mer om Høyres alternative budsjett.