Barnets botid og tilknytning til Norge skal tillegges større vekt enn i dag ved avveiing mot innvandringsregulerende hensyn, og har til hensikt å muliggjøre opphold for flere lengeværende barn. Det nye regelverket skal evalueres etter ett år.

- Jeg er veldig glad for at vi har kommet frem til en avtale som betyr at de barna som har vært lenge i Norge får en særskilt vurdering av å få opphold i Norge. Det var på høy tid og jeg er glad for denne avkalringen kom nå. Det betyr mye for det enkelte barn og deres familier, sier Høyres asylpolitisk talskvinne Ingjerd Schou

- Det viktigste for Venstre har vært å få til en varig endring for lengeværende asylbarn hvor det skal legges større vekt på hensynet til barns beste. Denne forskriftsendringen innebærer nettopp det. Vi er fornøyd med at vi nå er enige og at vi får en mer human behandling av lengeværende asylbarn, sier Venstres leder Trine Skei Grande.

- Det har vært viktig for oss å få på plass en varig løsning for lengeværende asylbarn. Både de som befinner seg i landet i dag og i fremtiden. Åanslå nøyaktig hvor mange flere barn som får opphold, er ikke mulig. Men vi er trygge på at intensjonen om bedre ivaretakelse av hensynet til de lengeværende barnas beste er ivaretatt, sier leder i KrF Knut Arild Hareide.

Ny § 8-5 i forskriften til utlendingsloven § 38:

§ 8-5. Vurderingen av sterke menneskelige hensyn i lovens § 38 ved søknad om oppholdstillatelse for barn

Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt. Lengden av barnets opphold i Norge, sammenholdt med barnets alder, skal være et grunnleggende hensyn. Videre skal blant annet følgende vektlegges:

a) Barnets behov for stabilitet og kontinuitet,

b) Hvilke språk barnet snakker,

c) Barnets psykiske og fysiske helsesituasjon,

d) Barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet,

e) Barnets omsorgssituasjon i Norge,

f) Barnets omsorgssituasjon ved retur, og

g) Den sosiale og humanitære situasjon ved retur.

Innvandringsregulerende hensyn vurderes etter lovens § 38 fjerde ledd.

Som tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet om barnets foreldre aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet og om de har begått alvorlige straffbare handlinger.

Som mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet ulovlig opphold, oversittet utreisefrist og at barnets foreldre ikke har klart å sannsynliggjøre egen identitet.

Jo sterkere barnets tilknytning etter første ledd er, desto mer skal det til for å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn.

Ved avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn, skal et avslag være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.