Lae går av etter eget ønske og for å gi plass til at nye krefter i byrådet skal få mulighet til å vise seg frem før neste valg. Lae pekte i så måte på Stian Berger Røsland som sin etterfølger. Bystyregruppen vil berømme Lae for sine 13 år i toppsjiktet av oslopolitikken og for hans uselviske avgjørelse i dag. Vi ønsker ham til lykke med nye utfordringer.

Her er hans avskjedstale:Byrådsleder Erling Lae annonserte sin avgang som byrådsleder i bystyret onsdag 23. september. Les hans avskjedstale her.
Ordfører!

Jeg har bedt om ordet for å meddele at jeg nå, etter snart 9 år som byrådsleder og nesten 13 år i byrådet, velger å fratre - og om noen skulle være i tvil - fordi jeg selv ønsker det. I vårt styringssystem innebærer dette at byrådet Lae går av.

Da jeg for tre år siden sa ja til å ta gjenvalg og stille som byrådslederkandidat enda en gang, gjorde jeg det klart at det ville skje et skifte av byrådsleder i løpet av bystyreperioden. Halvveis i perioden ville være det rette. Der er vi i dag.

Jeg har valgt å la det skje nå, og ikke på det neste eller forrige bystyremøtet, fordi jeg ønsket at stortingsvalget skulle være tilbakelagt, og at vi skulle ha lagt frem budsjettforslaget for 2010. Men det må være den nye byrådslederen som har hånden på rattet når partiene fra sentrum mot høyre skal forhandle for å gi byen et borgerlig budsjett. Dette arbeidet starter nå.

Jeg kjenner politikk og medier godt nok til å vite at det aldri er mulig å gardere seg mot fantasier om at det må ligge ett eller annet usagt bak en slik avgjørelse. Men det gjør det ikke.

En håndfull mennesker som står meg nær, kan bekrefte dette.

Jeg har så visst ikke gått lei, og det er stadig nye utfordringer å gripe fatt i. Og det er sannelig nok av fristelser til å fortsette enda noen år. Heldig er den byrådsleder som skal åpne det nye Munch-museet, Hovedbiblioteket, gondolbanen til Ekeberg, og skulpturparken. Her er det bare én vei å gå, og den går fremover - hvis man vil byen vel. Og på Tjuvholmen åpner Astrup Fearnley-museet, og neste år er Bjørvikatunnellen ferdig. Men selv fikk jeg åpne Øvingshotellet på Schous kulturbryggeri sist fredag. Også dette gjør byen enda litt bedre å bo i.

Under prøve-VM til vinteren blir det fest i Holmekollen og enda større blir folkefesten i 2011. Den politiske oppryddingen rundt VM-anleggene har vært krevende, men nå er ryddejobben gjort.

Men alt og alle har sin tilmålte tid. Ledelsesansvar er derfor også å vite når en annen skal overta ansvaret for å lede, og gjøre det i tide. De fleste venter for lenge. Noe come back er uaktuelt, for det er aldri fornyelse i en reprise. Men selv får jeg nå kanskje en mulighet til å slå rot i ny jord mens det ennå er tid til å blomstre en gang til.

Dere har nettopp hørt finansbyråden legge frem forslaget til neste års budsjett. Det er et budsjett som viderefører og forsterker to hovedspor i byens blågrønne politikk gjennom de ni årene byrådet har styrt:

• En styrking av velferdsordningene til de av våre innbyggere som er avhengige av andres hjelp.

• En omdanning av byens sjøside som vil skape økonomisk og kulturell vekst i hele bysamfunnet og virkeliggjøre Miljøbyen Oslo.
Jeg overrekker herved ordføreren brevet om at byrådet er trådt tilbake. Jeg har i brevet anbefalt ordføreren å be finansbyråd Stian Berger Røsland danne det nye byrådet. Jeg håper rådet blir tatt godt i mot.

Så til sist et personlig ønske og en personlig oppfordring, - og en personlig hilsen.

Først ønsket:

Jeg har alltid ment at spill hører hjemme på scenen, ikke på den politiske talerstolen.

Oslo er summen er menneskene som lever her. Oslos ansikt er mer sammensatt enn før, fordi byens mange ansikter er mer forskjellige enn før. Dette er kvaliteten ved et moderne bysamfunn, men i dette ligger også en kime til motsetninger og konflikt.

Selv har jeg valgt å låne ansikt til arbeidet for at ingen skal la seg kue av andres uforstand. Det har vært mitt største privilegium som byrådsleder. Skal vi lykkes i å skape harmoni i et stadig mer sammensatt bysamfunn, må vi også ha evne og vilje til å se menneskene bak tallene og individet i gruppen. I denne byen har vi tradisjon for ikke å spørre hvor du kommer fra, men hvem du er. Fortsetter vi med det, så går det byen bra.
Og så takken:
Kjære alle i salen:

Takk for samvær, samarbeid og gode råd.
Kjære alle dere på galleriet og i losjen bak salen:

Takk for den jobben dere gjør for denne byen.
Kjære medievenner:

Dere har som jobb å være litt brysomt til stede. Jeg synes dere er hyggelige. Heretter skal jeg høre Østlandssendingens kjenningsmelodi og åpne Aften og si: - Slapp av. Dette skal andre mene noe om. Eller jeg skal kanskje lese Dagbladkommentaren om Oslopolitikk og ikke gidde å utbryte: Du verden så mange fordommer de har, disse som har funnet ut at de selv ikke har noen.

Disse ordene var den siste smak av livet som byrådsleder og som en slags politisk veiviser og stifinner. For å uttrykke hva jeg mest føler akkurat her og nå, vil jeg slutte med noen verselinjer jeg låner fra Halldis Moren

Vesaas:
Så var det slutt. Ein sommar til var gått, og dagen komen da vi skulle heim
att alle.

Utan sol ligg fjellet sløkt og grått, og bjørka let det siste lauvet falle.


---


Eg reiv i farten nokre blåbær opp og åt,

-enn lever i meg som ei beisk-sval kjelle,

den smak av frosne bær og tappert nedsvelgd gråt,

den siste smak av sommaren i fjellet.


Takk for meg.