På et av møtene i utvalget som har arbeidet med denne resolusjonen, deltok den norske forskeren Whyn Lam. Hun kom til Norge som 5-åring. Hun kunne fortelle at hennes familie nå har reist til Australia. Det kom hit for å bli norske. Det ble de aldri. Hva er grunnen til at man er australier etter 5 år i Australia, mens vi i Norge snakker om 3. generasjons pakistanere?

Med innvandrer tenker jeg muslim, arbeidsledig og svak gruppe. Med muslim tenker jeg trangsynt. Med rumener tenker jeg tigger og sigøyner.

Maria Ibadea som vi nettopp hørte, passer ikke i skjemaet. De fleste ikke-vestlige innvandrere i denne byen er polske. Det viser hvor tilslørende selve begrepsbruken kan være. Men går jeg i butikkene på utsiden av SAS-hoteller, lurer jeg på om det er noen svensker igjen i Sverige.

Aga Sladowska holdt et ideologisk innlegg om kapitalisme og sosialisme i går. Hun har mer omfattende kjennskap til det siste begrepet enn de fleste andre her. Hun bør delta i flere politiske debatter om marked og styring. Det var for øvrig Kofi Annan som - etter hukommelsen - uttalte da han mottok fredsprisen, at frihet forutsetter markedsøkonomi og at markedsøkonomi forutsetter frihet. En åpen og fri økonomi bygger på like muligheter, frihet til å velge og fravær av privilegier.

Og siden integrering dreier seg om å slippe frem enkeltmennesker, åpne opp og tilby muligheter for alle som er i stand til det, så er det mer enn en tilfeldighet at etniske gruppemotsetninger ble vedlikeholdt under lokket i Øst-Europa, mens de i større grad ble brutt ned i land med en fri økonomi. Men det er selvfølgelig noe mer komplisert enn dette, for det dreier seg også om et behov vi alle har for å gruppere og generalisere. Det er derfor en understrekning av at individuelle rettigheter og plikter er det viktige.

Dette er Høyres bidrag i debatten. Samtidig må vi ha en forståelse for noen enkle sosiale realiteter som bidrar til at startstreken ikke befinner seg samme sted for alle.

Vi hadde en gang besøk av en tante fra indre Agder et sted. Hun tok endelig mot til seg og travet ned til Bislett Lavpris for å kjøpe poteter til kompe. Hver sin smak.

-Det er så mange muhammedanere her, snøftet hun etter å ha blitt ekspedert av innehaveren som var sikh fra India, men akkurat det så hun litt stort på. Et av problemene i norsk integreringsdebatt, er at mange ser seg tjent med å se litt stort på slike ting, og det slynges ut ord som snikislamisering, og forvirrende generaliseringer. Hvorfor? Det fører i alle fall ikke til sterkere felleskapsfølelse. Det mistenkeliggjør.

Jeg kan avsløre at det 900 m herfra er det et bønneteppe i et hjørne på Ila bilvask. Islamiseringen har nådd kaffeautomaten. Men bilen blir fortsatt ren. Det er det jeg betaler for.

Jeg var med på en dugnad for en tid siden. Det var med en fyr som var kommet fra Iran, tror jeg. -Er du sånn muslim, eller, spurte en av de andre. Er du sånn kristen, eller? spurte han.

Vi hadde i vinter et kappløp mellom fremtredende politikere som enten skulle forby ulike muslimske hodeplagg helt, eller litt, eller av og til og på noen steder. Dermed sørget maktens representanter å stemple en befolkningsgruppe og en trosretning i Norge som et problem.

I USA hadde samme debatt motsatt fortegn - den dreide seg om det skulle være straffbart å nekte noen å bære hijab fordi det ville være et inngrep i den personlige frihet og religionsfriheten. Det er den amerikanske debatten som er relevant.

Lite er enklere enn å appellere til frykt for det ukjente. Og det er avgjort ikke vanskelig å appellere til de manges motvilje mot de få, men særlig imponerende er det ikke. All erfaring viser at brå forandringer skaper reaksjoner og at de fleste folkebevegelser har en konserverende grunntone. Dette er det lett å misbruke. Det er derfor vi ikke er med i EU.

Høyre har i hele partiets historie arbeidet for å forlike motsetninger og bidra til en harmonisk samfunnsutvikling. Tidligere gjorde sosiale ulikheter og spenninger at partier valgte å vokse seg store på å appellere til sosiale motsetninger og fordommer. Vi så det som vår oppgave å fjerne grunnlaget for de sosiale spenningene, og vi visste da som nå, at absolutt likhet ikke er et mål fordi vi vet at frihet forutsetter ulikhet. Det er Høyre som står for retten til å være annerledes. Nå gjelder det samme i møtet med voksende kulturelle spenninger og ulikheter.

-Dette var da veldig politisk korrekt, sa en journalist jeg snakket med i går. - Hva så? Er det galt å være korrekt når dette er det riktige? For øvrig er det mer politisk korrekt i dag å komme løpende etter og si: - Jammen er vi da litt mot islam, vi også, dere.

Selvsagt er det lov å ikke like islam, og islam er så mangt, og kanskje gjør jeg det ikke selv, for å være ærlig. Men det har jeg løst ved ikke å bli muslim. Det var egentlig ikke så vanskelig. Men norske muslimer har krav på å bli møtt med respekt. Det har med anstendighet å gjøre.

Eller for å ta et ferskt eksempel rett utenfor møtelokalet her. I går overkjørte heldigvis Utdanningsdirektoratet det politiske flertallet av Ap, SV og Frp her i byen. Ut fra George Orwells ord om at alle er like men noen er likere enn andre, ville de nekte muslimer samme rett som kristne til å danne en privatskole i tråd med lovverket. Jeg sier ikke at det er veldig bra med en slik skole, men vi kan ikke ha første og annenrangs religioner og første og annenrangs borgere med ulike rettigheter. Det er når partier lar seg friste av denne formen for prinsippløshet, vi danner grunnlaget for parallellsamfunn. Og derfor er Høyres røst viktig.

Så skal vi heller ikke bli kulturrelativister. Alt er ikke bra, og alt skal ikke unnskyldes. Bare et banalt hverdagseksempel forrige uke: Tre gutter med nordafrikansk bakgrunn satt på toget til Drammen og hadde ikke løst billett. Den ene nektet å bli irettesatt av en kvinnelig konduktør, fordi hun var kvinne. Det er bare en måte å løse dette på: Fyren må endre atferd.

Men når visse Oslopolitikere kan konstruere et problem av at en bussjåfør bærer hijab, ja da er det disse politikerne som må endre atferd.

Men så til en viktigere problemstilling.

Jeg kjenner en siviløkonom fra Midt-Østen. Etter endt akademisk utdanning, jobbet han i grønnsakhandel i fire år etter å ha giftet seg her. Denne formen for siling av mennesker, er usynlig for den som ikke rammes av den. Det er ikke galt å selge gulrøtter, men heller ikke det norske samfunnet har råd til å sløse med folks kompetanse på denne måten. Dessuten skaper det en mistro til om det virkelig er sant at det er like muligheter for alle og om det nytter å skaffe seg utdanning og kompetanse i dette landet.

Dette er bakgrunnen til forslaget i resolusjonen om å iverksette enkelte forsøk med anonyme jobbsøker noen steder. Ikke fordi det skal bli det normale, men for å avdekke om det skjer en ubevisst siling av søkere med asiatiske eller afrikanske navn.

Definerer vi folk som et problem, har de en lei tendens til å bli det. Definerer vi folk som svake, klientifiserer vi dem. Stiller vi krav, viser vi at vi har forventninger. Det gode spørsmålet til nykommere, er ikke hva de forventer at samfunnet skal stille opp med, men hva de kan bidra med i det samfunnet de nå er en del av; kort sagt:

Velkommen hit, hva kan dere bidra med? Åstille krav, er å bry seg.

Og det er viktig å stille krav om å lære norsk, så viktig at dette må kunne knyttes som vilkår for å få sosialstøtte i en overgangsperiode. Og det er og blir gjennom arbeidslivet vi blir en del av et samfunnsfellesskap. I Norge blir vi ikke kjent med naboen, men med kollegene på jobben. Ser vi en trikkekonduktør med hijab, ja så viser dette at hun er i arbeid og tjener egne penger. Det er bra!

Det er nødvendig å se kritisk på enkelte stengsler inn i arbeidslivet. Med fare for å hisse opp mektige menn, må det være lov å minne om at fagbevegelsen organiserer de som er innenfor arbeidslivet, ikke de som står utenfor. Vi har heldigvis ikke så sterke bindinger til disse organisasjonene i Høyre, så vi tør å spørre om det er slik at de strenge reglene mot midlertidige ansettelser først og fremst er laget for å skape en ekstra trygghet for folk som allerede har en jobb, mens de gjør det vanskeligere for de som står utenfor, å komme inn. Dette rammer mange med kort fartstid i Norge. Derfor bør vi lempe på reglene for midlertidige ansettelser.

Og det må også være lov å nevne at ansiennitetsregler ved permitteringer raskest skyver ut de med kort fartstid. Henger arbeidsplassene løst, så henger innvandrere løsest. Og det er ikke nødvendigvis slik at strenge norske profesjonskrav er laget av hensyn til folk som mottar tjenester, men for å beskytte de som utfører tjenestene mot brysom konkurranse fra andre yrker eller de som har en noe annen utdanning fra hjemlandet.

Partier med sterke bindinger til mektige organisasjoner vil være de siste til å se på slike forhold. Høyre har de beste forutseningene for å gjøre dette på en fordomsfri måte.

I forbindelse med denne resolusjonen er det sendt ut et mer omfattende faktanotat om innvandring siden fakta og debatt ikke alltid henger sammen. Det er for eksempel slik at kvinner med muslimsk bakgrunn, i større grad tar høyere universitetsutdannelse enn andre kvinner, mens gutter i noe større grad dropper ut av skolen. Kanskje er det fordi fagene er blitt for teoretiske. Skolepolitikk er viktig integreringspolitikk.

Og den som er opptatt av integrering og ikke skjønner at elevene må lære å lese og skrive i første klasse, har ikke skjønt veldig mye..

For eksportrettede næringer, må det være en fordel om elever kan bruke sitt opprinnelige morsmål som annet fremmedspråk i videregående skole og deretter dra nytte av dette i arbeidslivet.

La meg til sist kort oppsummere de to hovedsporene i resolusjonen.

Det ene hovedsporet er en vektlegging av personlig ansvar og rettigheter, der vi stiller krav og viser tillit til den enkelte. Visst eksisterer det grupper, men gruppetenkning er sementerende og splittende.

Det andre hovedsporet er respekt for ulik tro og høyere grad av toleranse for kulturelt mangfold. Men vi må kombinere dette med en vektlegging av de liberale verdier og personlig frihet. Vi kan ikke akseptere kulturelle eller religiøse begrunnelser for å innskrenke enkeltmenneskers frihet.

Det er en kombinasjon av disse hovedsporene som er veien til en harmonisk samfunnsutvikling. Derfor må Høyre være tydelig og synlig.

Og helt til slutt en setning om fremtiden:

Er det noe som er sikkert, så er det følgende:

Om få år vil vi ha en stadig større mangel på viktig arbeidskraft på nøkkelområder i velferdssamfunnet. Da nytter det ikke å ha et snerpete syn på arbeidsinnvandring lenger!