Denne uken ble det offentliggjort ikke mindre enn tre forskjellige rapporter om nivået i den norske skolen. Det er, for det meste, nedslående lesing. Samtidig bekrefter rapportene hvor viktig det er at vi opprettholder ambisjonene om en skole med mer kunnskap, høyere krav og bedre kvalitet.

Leser dårligere

PIRLS er en internasjonal undersøkelse som kartlegger leseferdigheter, leseinnsats og holdninger til lesing. Norge ligger på en 35. plass av 45 land, dårligst av OECD-landene. Norske elever på 4. trinn leser ikke bedre i dag enn de gjorde i 2001. Elever på 5. trinn har betydelig bedre leseferdigheter enn elevene på 4. trinn, men også på 5. trinn blir norske elever forbigått av andre nordiske elever på samme alder.

På den positive siden er det hevet over tvil at elevene leser mer nå enn de gjorde i 2001. Forskerne peker på strategien "Gi rom for lesing" som et viktig bidrag for å øke leselysten. PIRLS viser også at gapet mellom de svakeste og de sterkeste leserne er blitt mindre. Det er en positiv utvikling at færre befinner seg blant de aller svakeste leserne. Da Høyre satte lese- og skriveopplæring på dagsorden i 2001, var det ikke minst fordi en av fem gikk ut av skolen uten å kunne lese og skrive nok til å tilegne seg mer kunnskap og klare seg i en vanlig jobb. Nå er det altså noe forbedring blant de svakeste elevene på de laveste trinnene. Det er bra, men totalresultatene er alt for dårlige.

PISA-undersøkelsene måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. De norske elevene som har deltatt er barn av seksårsreformen, og resultatene av PISA er enda et bevis på at innholdet (som flertallet vedtok mot Høyres stemmer) var en katastrofe. Flertallet vedtok blant annet at elevene ikke skulle lære noe på 1. trinn. Lesing og skriving skulle vente til 2. trinn. Reform 97 var en reform for lekeskolen, ikke for kunnskapsskolen. PISA sender Norge ned fem plasser til en 33. plass av 57 land. Det viser at Kunnskapsløftet og fokuset på kunnskapsskolen var og er helt nødvendig.

Klarer seg ikke i hverdagen

For første gang presterer norske elever under OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk. PISA konkluderer med at 'mange elever ikke kan bruke regning til å løse enkle problemer fra hverdagen'. I naturfag ligger Norge betydelig under OECD-gjennomsnittet og leseferdighetene er i sterk tilbakegang siden PISA 2000. Andelen under kritisk grense i lesing har økt fra 17 pst til 22 pst, og 'en av fem elever leser så dårlig at de har store problemer med å forstå informasjon og tilegne seg kunnskap ved å lese'. Jentene skårer imidlertid betydelig bedre enn guttene.

Forskerne er samstemte om årsakene til de dårlige resultatene. Læringstrykket er for lavt og det stilles for få krav til elevene. Mye av aktiviteten mangler klare læringsmål og alt for mye tid går bort til ikke-faglige oppgaver. I tillegg er lærerkompetansen sviktende og det er manglende fokus på grunnleggende ferdigheter. Lærerens posisjon i klasserommet er svekket til fordel for elevenes.
Best på bråk og uro

Norge er ikke dårligst over det hele. På noen områder er vi faktisk i toppen. Det gjelder for eksempel ressursinnsats, trivsel og trygghet, bråk og uro, demokratiforståelse og egen opplevelse av ferdigheter. Det er altså typisk norsk å tro at vi er best på skolen, uten at det av den grunn gir oss mer kunnskap eller bedre ferdigheter.

Enkelte kritikere forsøker å fremstille resultatene som nå offentliggjøres som et tegn på at de grepene Høyre gjennomførte da vi satt i regjering, var feil medisin. Det er det ikke grunnlag for. Kunnskapsløftet for grunnskolen ble først innført høsten 2006. Ingen annen regjering har gått så systematisk til verks for å skaffe kunnskap om skolen, som deretter la grunnlaget for reformene som skal gi mer kunnskap i skolen. Men det vil ta tid.

Høyre snudde debatten

Noe av det viktigste vi fikk til var å snu debatten om skolen. Vi kjempet frem en ny forståelse for at kunnskap i skolen var det viktigste formålet med å være der. I valgkampen i 2001 var det nærmest helligbrøde å snakke om å heve kravene for opptak til lærerutdanningen. Det burde jo være innlysende at en som selv ikke mestret matematikk på skolen, ikke er den beste til å lære det bort til andre.

De viktigste grepene i kunnskapsløftet - en klarere prioritering av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, testing av ferdighetene, åpenhet om resultatene i skolen og en sterkere satsing på etter- og videreutdanning av lærere, ble i enkelte kommuner påbegynt lenge før Kunnskapsløftet ble realisert i 2006. De nasjonale prøvene som ble gjennomført i september 2007 viser at det er en satsing som har gitt resultater. På toppen av statistikken troner Høyrekommunene Oslo, Bærum og Stavanger. Det er ikke tilfeldig.

Målrettet innsats virker

Det er resultatet av målrettet innsats over tid som gjør at for eksempel Oslo har halvert andelen som ligger under kritisk grense i leseferdigheter de siste fire årene. Ferdighetene til elevene har blitt systematisk testet over lang tid gjennom Oslo-prøvene. Resultatene har blitt målrettet fulgt opp av skoleledere og lærere, med økt fokus der elevene er svakest. Noen av de beste leseferdighetene i Oslo finner vi på skoler med mange minoritetselever. Det viser at åpenhet om resultatene fører til ny bevissthet hos lærere og elever som igjen stimulerer til ekstra innsats og bedre individuell oppfølging. Oslo var også den første kommunen som innførte lese- og skriveopplæring fra 1. trinn i barneskolen, i strid med intensjonene i reform 97.

Norge er blant de landene i verden som bruker mest penger på skolen. Eksemplene fra Oslo, Bærum og Stavanger viser at det ikke er hvor mye penger du har men hvordan du bruker pengene og ressursene som er avgjørende. Det krever kommuner og politikere som over lang tid har fokus på skole, som følger opp innholdet og resultatene, og som satser på høyt kompetente og dyktige lærere.

Åpenhet om resultatene, systematisk testing og satsing på etter- og videreutdanning for lærerne vil bidra til at vi ikke bare tror vi er blant de beste i verden, men at vi faktisk blir blant de beste i verden. Høyre-politikere må stille krav til seg selv og til foreldre, lærere og elever slik at vi oppnår det kompetanseløftet som landet trenger. Kunnskapsløftet kan ikke bli en endestasjon, det må bare være begynnelsen på den lange veien mot mer kunnskap, høyere krav og bedre kvalitet.

Vi vil stå på slik at vi kommer nærmere målet i 2008. I mellomtiden ønsker jeg alle en fin førjulstid og en riktig god og fredelig jul.

Erna Solberg

Leder i Høyre