- Men Norge forblir ikke et godt land å bo i hvis ikke vi jobber for det. Vi må ta tak i de største utfordringene og de viktigste oppgavene. For den erkjennelsen som må ligge over oss alle, er at vi har ti år på oss før statens inntekter blir mindre enn statens utgifter, hvis vi ikke tar grep for å øke inntektene nå. Det vil være en helt ny virkelighet for et land som i flere årtier har vært medlem av en eksklusiv klubb av land velsignet med store naturressurser som har gitt oss store, stabile overskudd i budsjettene.

Land som over tid har levd med store underskudd på statsbudsjettene, opplever i dag å måtte gjøre tunge og vanskelige omstillinger. Massive kutt i velferdsgodene, massearbeidsløshet og sosial uro preger mange av de landene. Da skal vi huske på at oljefondet ikke vil være en evig beskyttelse mot å måtte gjøre omstillinger. Oljefondet utsetter problemene, men det løser ikke fremtidsproblemene til Norge.

Jeg tror at hver generasjons politikere i fremtiden vil bli målt på hvilken evne de har hatt til å ta fremtidsutfordringene på alvor, ikke bare tilby nye ting hvert eneste år og i hver valgkamp, men hvordan de klarer å forberede landet på de utfordringer som kommer fremover. Hvis ikke vi nå tar fatt på de omstillingene som kreves, og tar denne utfordringen på alvor, vil vår generasjon være den første som overlater landet til våre etterkommere i dårligere forfatning enn det vi har fått fra dem som var før oss.

Høyres ambisjon er å skape et samfunn med muligheter for alle, fordi vi vet at den skaperkraften som ligger hos enkeltmenneskene, muligheten til å løfte seg gjennom arbeid, kreativitet og innsats, er den viktigste formuen dette landet har, og at det er veien videre hvis vi skal sørge for å møte omstillinger og endringer i vårt samfunn.

Men det er også viktig at det ikke bare dreier seg om dem som er sterke og kan bruke et større mulighetsrom selv, det dreier seg også om å hjelpe alle til å bruke talentene sine. Jeg var for noen dager siden på en konferanse hvor Thorbjørn Jagland talte. Han avsluttet sitt innlegg med å si: Det å gi folk muligheter dreier seg i dag også om å gi folk skreddersøm, å gi dem tiltakene som gjør at de kan bruke sine muligheter. Det var en tale til funksjonshemmede, men det er like viktig for alle grupper i vårt samfunn at det ikke bare er de generelle, men også de målrettede tiltakene som bidrar til å skape samfunnet som gir muligheter for alle.

Det er lett å snakke om utfordringene fremover, men det er handling som er nødvendig for å løse dem. Da er det viktig å understreke at vi har muligheten til å vise handling de neste ti årene. Det er nemlig sånn at vi har et fantastisk mulighetsrom hvis vi sørger for å fokusere på hvordan vi skal få vekstfremmende investeringer innenfor utdanning, forskning, infrastruktur og skattereduksjoner og samtidig sørge for et velferdssamfunn som gjør at hver enkelt kan bruke mulighetene sine.

Verden rundt oss går raskere hver eneste dag. Da blir det noe smått over en norsk politisk debatt som ofte preges av at man er fornøyd med å ha brukt én krone mer enn et annet parti, i den politiske diskusjonen. Vi må klare å løfte blikket mer, og vi må endre den politiske kursen.

For Høyre er det viktig at vi får mer kunnskap i skolen. Vi kan ikke ha lavere ambisjoner for våre barn enn de har for seg selv, og små barn har store ambisjoner. De vet de kan mye hvis vi hjelper dem på veien - med bedre lærere, styrkede basisfag, fokus på resultater fra første skoledag og oppover.

Bedre kunnskap og mer forskning er nødvendig hvis vi skal styrke Norges konkurransekraft.

Og så må vi fokusere på å skape mer, ikke fokusere på å skatte mer. Vi må investere i fremtidens velferd gjennom verdiskaping og vekst. Små og mellomstore bedrifter trenger mindre skatt og mer å rutte med for at de skal kunne skape de jobbene som bidrar til å gjøre samfunnet bærekraftig fremover. Og folk må få en ny sjanse til å komme tilbake til arbeidslivet, slik at de klarer seg av egen kraft - delta og bidra i samfunnet og gi seg selv den selvrespekten det er. Mange får større problemer enn de hadde trengt i et samfunn som har så mange som kunne jobbe litt, men som står utenfor.

Så kommer vi ikke forbi at vi er nødt til å forbedre offentlige sektor. Norge er jo verdensmester i pengebruk, men vi er ikke verdensmestre i resultater på mange av de områdene vi bruker mye penger på. Det gjelder både helsesektoren og skolesektoren. Svaret på utfordringene er altså ikke mer sløsing med skattebetalernes penger, men å skape nye løsninger som gjør at vi får bedre resultater for de pengene vi bruker, og gi flere valgmuligheter, sånn at brukerne får mer makt, og sånn at man kan klare å lage den skreddersømmen som er nødvendig.

Det er noen som forsøker å si at det blir for mye snakk om omstilling og endring når Høyre snakker om politikk. Av og til gjør vi det, vi snakker om pragmatiske løsninger, hvordan vi kan skape større rom. For meg er det et tankekors at en konkurranse om renhold og kantinedrift i sykehusene kan frigjøre 3mrd. kr. Det kan bety at 150000 flere pasienter i Norge kan behandles. Det er kanskje litt kjedelig å høre på sånt, men det er faktisk helt nødvendig for en politiker. Hvis ikke går mange pasienter glipp av muligheter - eller når offentlige innkjøp kan gjøres på smartere måter og kanskje spare oss for 20mrd. kr i året. Derfor er vi nødt til å se på omstilling og endringer og bruke skattebetalernes penger bedre.

Men vi må også slippe alle gode krefter til, for på mange områder holder det ikke hvis det bare er offentlig sektor som skal løse utfordringene våre fremover. Samarbeidet med ideelle og private for å gi brukerne bedre kvalitet i tjenestene, større mangfold og mer valgfrihet bidrar til et bedre samfunn. Det er private aktører som har bidratt til å sørge for full barnehagedekning og gode barnehager. Derfor vil Høyre i motsetning til regjeringen samarbeide med private for å bedre sykehjemsdekningen, gi raskere helsehjelp og raskere bygging av vei og jernbane.

Vi må altså endre kursen hvis vi skal løse de utfordringene vi står overfor. Hvis ikke skyver vi ansvaret og problemene over på andre og på de neste generasjonene.

Fremtidens velferd krever også et solid økonomisk fundament å hvile på. Det er utgangspunktet for at Høyre fører og alltid kommer til å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det gjenspeiler seg også i at vi i budsjettene prioriterer infrastruktur, skole, forskning og utvikling. Åta hvileskjær innenfor disse områdene har sin pris på lang sikt. Det blir lavere verdiskaping og mindre velferd. Vi vil føre den motsatte typen politikk, en politikk for å sikre varig velferd gjennom økt vekst, ikke bare gjennom skatteøkninger. Det gjør vi fordi økonomisk vekst er et mye mer solid fundament å skape sikringen av velferd på enn det å øke skattene. Åprøve å sikre varig velferd gjennom økte skatter er som å bygge slott på sandgrunn nær tidevannet: Når tidevannet kommer, forsvinner slottet.

I fem år har vi hørt mye skryt om hvor mye penger regjeringen bruker på ulike formål, som om sosialt engasjement eller omsorg for velferden kan måles i pengebruk eller i store ord. Jeg vil nå, etter fem år, utfordre regjeringen til å snakke om hva de har oppnådd med sitt historisk høye pengebruk, hva de har oppnådd innenfor helse, eldreomsorg, rusomsorg, fattigdomsbekjempelse og barnevern. Kjære statsminister, dette er faktisk statens ansvar, ikke kommunenes! I det replikkordskiftet man nylig hadde, hørtes det ut som om det var kommunene som hadde nedlagt tilbud. Nei, det er staten, under Jens Stoltenbergs ledelse som statsminister, som har nedlagt disse tilbudene. Og vi vil gjerne se på fasiten av det som har skjedd. Helsekøene har økt, der er det nå 248000. Økningen er på 53000. Ventetidene har økt. Det står over 4000 rusavhengige og venter på behandling. Det er en økning på 350 de siste to årene. Listen er altså lengre på dette området. Er det disse resultatene som gjør at regjeringen snakker om en samfunnsmodell som man advarer mot å gjøre den minste lille endring på? Jeg tror det trengs en ny kurs for å oppnå bedre resultater for de pengene vi bruker.