President,

SSB anslår at vi innen 2032 er 6 millioner nordmenn. Den neste millionen nordmenn trenger et sted å bo, en plass på toget og en skolepult til sine barn. President, jeg ser heller ikke bort fra at enkelte av dem trenger et møte med lovens lange arm. Veksten merkes allerede. Oslo kommune vil i årene som kommer investere over ti milliarder kroner i skolen. Hvordan vi skal håndtere veksten, må vi tenke på i dag.

Vi står også foran den såkalte eldrebølgen. Antallet eldre over 80 år vil vokse kraftig allerede rundt 2020. I løpet av knappe 25 år anslås det at antallet blir doblet. Lengre levealder betyr først og fremst at barn og barnebarn kan se frem til flere gode år sammen med foreldre og besteforeldre. De som har levd et langt liv skal sikres en verdig alderdom. Hvordan vi skal oppnå det, samtidig som vi blir færre sysselsatte i forhold til antallet eldre, må vi også tenke på i dag.

På samme tid står vi foran store endringer i vår økonomi. Oljeaktiviteten har lenge vært motoren bak vår økonomiske vekst. Inntektene og aktiviteten har skapt gode arbeidsplasser og bidratt til at vi har kunnet bygge ut velferdsordningene. Nå ser vi at oljeprisen igjen svinger. Norges Banks anslag for investeringer i sektoren i 2015 er om lag 20 milliarder kroner lavere enn for 2014. Oljeselskapene er opptatt av å kutte kostnader, og det varsles at mange vil miste jobben i selskaper som leverer til oljenæringene.

Reduserte investeringer har vært varslet. Samtidig har produktivitetsveksten i økonomien generelt falt tilbake. Høy kostnadsvekst over mange år gjør at konkurransekraften vår er svekket. Norge har blitt mer avhengig av oljen. Hvordan vi i fremtiden skal sikre trygge arbeidsplasser og grunnlaget for vår velferd, må vi tenke på i dag. Strengt tatt, president, burde vi ha tenkt mer på det de siste årene.

I tillegg står vi foran et grønt skifte. Frem til 2050 skal vi omstille oss til et lavutslippssamfunn, hvor utslippene av klimagasser ikke er større enn det jordkloden tåler. Vi må jobbe hardt for, og håpe på, at verden i 2015 tar viktige skritt for å kunne nå togradersmålet. Økende utslipp globalt gjør behovet for handling stadig mer akutt. Men det er også positive tegn. Uavhengig av en ny avtale, viser stadig flere land vilje til å sette en pris på CO2. En pris på CO2 er et kraftig virkemiddel som gjør gamle virksomheter til tapere, og nye klimavennlige virksomheter til vinnere. Hvordan vi skal gjøre norske arbeidsplasser til fremtidens vinnere, det må vi tenke på i dag.

President,

Dette viser hvilke store oppgaver som ligger foran oss. De krever at vi forbereder oss godt og at vi handler nå.

I årene som kommer vil vår evne og vilje til omstilling bli satt på prøve.

Det blir nødvendig å prioritere strengere hvordan vi bruker offentlige midler.

Det blir nødvendig å satse mer på å styrke norske arbeidsplassers konkurransekraft.

Det blir nødvendig å forsterke arbeidslinjen.

Det blir nødvendig å sette langt større kraft bak å realisere kunnskapssamfunnet.

Og det blir nødvendig å skape de nye, grønne arbeidsplassene.

President, det er viktig å få frem at vi skal omstille oss til noe bedre.

En mer verdig alderdom for våre eldre.

Nye og mer kunnskapsbaserte arbeidsplasser og nye måter å jobbe på.

Vi er den første generasjon som lever med trusselen fra store klimaendringer. Får vi til et grønt skifte, kan vi bli den siste generasjonen som må leve med slik trussel.

Hvis vi lar være å skyve problemene foran oss, kan vi sørge for at vi overlater et enda bedre samfunn til kommende generasjoner.

President,

Vi har kjent til behovet for å handle lenge. Likevel har de siste årene vært preget av manglende fornyelse, svak satsing på infrastruktur, kunnskap og konkurransekraft på tross av et stort økonomisk handlingsrom. Og dessuten av en overdreven tro på at rentevåpenet og doseringen av finanspolitikken alene skulle kunne håndtere ikke bare de akutte, men også Norges langsiktige utfordringer.

En viktig årsak til at så mange ønsket et regjeringsskifte for ett år siden, var forventningen om at en ny regjering vil gjøre det som er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer.

President,

De senere år har trontalen vært brukt til å formidle en uprioritert liste over meldinger og proposisjoner. I år har regjeringen ønsket å invitere Stortinget til en diskusjon om de viktigste endringene vårt samfunn står overfor, og hvordan vi kan omstille oss i tide.

Det haster med å komme i gang.

Tiden for fornyelsestørke og passivitet overfor fremtidsutfordringene må nå være over.

Derfor tok den nye regjeringen tak for å ruste Norge for fremtiden fra dag én.

Vi fører en politikk som stimulerer kreativitet og skapertrang i samfunnet. Som utløser krefter hos mennesker med ideer og som ønsker å satse. Det er helt nødvendig når det skal skapes nye, grønne arbeidsplasser i fremtidens kunnskapssamfunn.

Store og viktige reformer er godt i gang på flere områder.

Arbeidslinja skal styrkes blant annet gjennom økte krav til aktivitet.

Forslag til reguleringer av arbeidsmarkedet tilpasset vår tids behov er sendt på høring.

Over hele landet diskuterer kommunene nå hvordan de kan organisere seg for å styrke tilbudet til innbyggerne i fremtiden.

Regjeringen har startet arbeidet med sikte på en mer helhetlig og effektiv utbygging av veger. Flere gode krefter må slippes til for å gi togpassasjerene et bedre tilbud. Staten må øke sine bidrag til utbygging av infrastruktur for kollektivtrafikk i storbyene.

Arbeidet med reformen fritt behandlingsvalg er i rute. Reformen vil ta i bruk ledig kapasitet hos private tilbydere for å redusere ventetidene og øke pasientenes valgfrihet.

I valgkampen handlet vår fremste kritikk av den forrige regjeringen om manglende evne og vilje til å fornye offentlig sektor. Manglende evne og vilje til å ta tak i byråkrati og ineffektiv bruk av fellesskapets ressurser. Samt manglende evne og vilje til å løfte frem investeringer i kunnskap, infrastruktur, innovasjon og forskning.

Fravær av handling og tydelig ledelse har gjort at vi har mistet tid.

President,

Jeg mener likevel det fortsatt er rom for å handle. Vi har det mer travelt enn vi kunne hatt det, men det er fortsatt tid.

Dersom vi skal klare å omstille oss i tide, krever det mye av oss.

Regjeringen er innstilt på å gjøre det som er nødvendig.

Hvorfor er det så viktig? Jo, fordi det handler om at vi i fremtiden skal ha rom til å skape et samfunn som lykkes enda bedre med å skape muligheter for alle. Et samfunn som lykkes med å gi en ny sjanse til dem som faller utenfor.

Vi må sørge for høy sysselsetting og lav ledighet også når oljen i fremtiden vil spille en mindre rolle i vår økonomi. Det er det viktigste vi kan gjøre for å motvirke fattigdom og økende forskjeller.

Vi må styrke satsingen på kunnskap. Vi ønsker et samfunn hvor hver enkelt gis verktøyene til å forme sin egen fremtid, uavhengig av bakgrunn. Skolen er aller viktigst for de som har et vanskelig utgangspunkt.

Vi må fornye helsetjenesten, slik at vi unngår en todelt helsetjeneste hvor bare de som har råd kan betale seg ut av helsekøen.

Vi må forsterke innsatsen for de som faller gjennom sikkerhetsnettet vårt. Tilbudet til pasienter innen rus og psykiatri og til voksne med lese- og skrivevansker må bli bedre.

På denne måten løser vi viktige oppgaver i dag.

President,

Som politikere møter vi mange mennesker som deler sine opplevelser med oss. Både mennesker som har lykkes og mennesker som har falt utenfor.

For meg, og det gjelder nok de fleste i denne salen, er ønsket om å gi flere muligheten til å mestre livet sitt kanskje den viktigste grunnen til at vi er engasjert i politikk.

Det som gjør et sterkt inntrykk på meg, det er at mange av de menneskene jeg møter egentlig skulle ha vært i stand til å mestre hverdagen sin for lenge siden.

Men de har falt i gjennom vårt sikkerhetsnett. Enten det er i skolen, i barnevernet eller i helsetjenesten.

Vi må bli bedre til å se hvert enkelt menneskes utfordringer. Mange av dem som faller utenfor, gjør det fordi de har utfordringer som er sammensatte eller individuelle.

President,

Når vi skal bekjempe forskjells-Norge, så er dette blant de beste stedene å begynne.

Derfor er mangfold og valgfrihet i velferdsordningene våre så viktig. Da ser vi hver enkelt, og hvert enkelt menneskes behov. Det klarer vi ikke med A4-løsninger.

De store omstillingene jeg snakket om innledningsvis handler kanskje aller mest om disse menneskene vi stadig møter.

Det er de som er mest utsatt, dersom vi mislykkes. De rammes først, hvis vi ikke lenger klarer å finansiere velferdsordningene våre. De rammes først, hvis arbeidsledigheten stiger.

Derfor er det så viktig at vi nå endelig kommer i gang både med å løse viktige oppgaver i dag, og å ruste Norge for fremtiden.

President, la meg avslutningsvis gi uttrykk for vår store takknemlighet overfor de nordmenn og andre som nå deltar i kampen mot ebolautbruddet i Afrika.

Særlig sender vi varme tanker til Leger uten grensers feltarbeider som dessverre har blitt smittet og nå skal få behandling i Norge. Vi håper alle inderlig at det skal gå bra.

Behovene er enorme. Fra Norges side trapper vi nå opp innsatsen. Det står stor respekt av dem som oppsøker de rammede områdene for å hjelpe andre mennesker. På vegne av Regjeringen og oss alle, vil jeg gi uttrykk for vår dype takknemlig og respekt for den innsatsen de gjør.