Budsjettet sikrer ansvarlighet og orden i norsk økonomi. Innsatsen innen klima, kunnskap og en mer rettferdig kommuneøkonomi forsterkes. Det brukes en mindre andel av avkastningen til Statens Pensjonsfond utland enn noen gang.

- De særnorske utfordringene Høyre i lang tid har omtalt begynner å vise seg i realøkonomien. Gapet mellom lønns- og produktivitetsvekst, sterkt økende utgifter til en aldrende befolkning og utviklingen i boligprisene tilsier at den moderate avdempingen vi opplever er naturlig. Samtidig er det stadige tegn til bedring i økonomiene rundt oss, men veksten kommer fra et lavt nivå. Det viktigste for å trygge arbeidsplassene i norsk næringsliv nå er å sikre stabiliteten i norsk økonomi, og det bidrar dette budsjettet godt til sier Svein Flåtten, Høyres finanspolitiske talsmann.

Flåtten understreker at budsjettet er en revidering og at det derfor ikke er naturlig med større endringer.

- Dette er på mange måter en revidering av en revidering, fordi vi hadde kort tid til å gjøre endringer i det siste budsjettet fra de rødgrønne. Den gangen fant vi rom for betydelige skattelettelser og økt satsing på kunnskap, samferdsel og helsesektoren. Der det er mulig forsterker vi de prioriteringene, blant annet gjennom å øke innsatsen på lærerløftet ytterligere. 500 flere lærere får nå muligheten til etter- og videreutdanning. Men dette er ikke et budsjett for de store utskeielsene. Vi har behov for å holde budsjettet stramt slik situasjonen er.

Høyres finanspolitiske talsmann trekker frem økte overføringer til klimafondet som den tydeligste enkeltsatsingen.

- Vi begynner opptrappingen av overføringene til klimafondet i dette budsjettet. På sikt vil det gi flere hundre millioner ekstra i året til investeringer i innovasjon og teknologi som bidrar til å løse verdens og Norges klimautfordringer.

Norge har verdens mest gunstige skatte- og avgiftsregime for el-biler. Det har resultert i en sterk økning i salg av utslippsfrie biler. Nesten 5 % av verdens el-biler kjører nå på norske veier.

- Budsjettet viser at skatte- og avgiftspolitikken virker. Norge har fått den sterkeste kulturen for el-biler i verden. Det er svært positivt for klimaet da utslippene fra transportsektoren utgjorde nær 32 % av Norges totale klimagassutslipp i 2010, og en reduksjon i sektoren er avgjørende for å nå målene Stortinget satte i klimaforliket.

Regjeringen har også funnet rom for nye prioriteringer og økte satsinger, blant annet:

Regjeringen jobber også videre med å begrense innstramningene i den differensierte arbeidsgiveravgiften som EU har pålagt Norge. Finansministeren og kommunal- og moderniseringsministeren har bedt om møte med EU-kommisjonen.