Vedtatt resolusjon nr 1: Et fornyet yrkesfagløft

Et av regjeringens viktigste mål er å realisere kunnskapssamfunnet. Behovet for mangfold i industri og arbeidsliv blir stadig større. Norge er i omstilling. Det stiller høye krav til utdanningssystemet vårt. Det vil kreve vilje til ny satsing på kvalitet i hele utdannings– og opplæringssektoren.

Høyre har høye forventninger til yrkesfagene og vil ha en fag- og yrkesopplæring på yrkesfagenes egne premisser. Arbeidslivet står foran en stor knapphet på dyktige fagarbeidere, blant annet i industrien og helse- og omsorgssektoren. Som samfunn har vi et ansvar for å motvirke en slik situasjon og sørge for at yrkesfaglig utdanning er et attraktivt valg for unge mennesker.

Høyre er bekymret for det høye frafallet i yrkesfag og mener at vi over tid ikke har klart å tilrettelegge yrkesfaglig opplæring godt nok. Utdanningen må i større grad rettes mot yrket og være mest mulig praktisk rettet. Fylkeskommunene må dimensjonere utdanningstilbudene slik at de i større grad står i forhold til arbeids- og næringslivets behov.

Høyre mener man i større grad også må inkludere næringslivet i skolen slik at elevene får et best mulig innblikk i hvordan yrket man utdanner seg til faktisk er. Skoler bør ha tett samarbeid med lokale og regionale bedrifter slik at vi sikrer elevene tilgang til praksis tidlig i skoleløpet. Dyktige fagpersoner fra bedrifter må i større grad inn i skolen og undervise i flere fag. Det må også bli enklere for fagutdannede å kunne undervise i skolen og at de kan tilegne seg nødvendig pedagogisk kompetanse underveis.

Høyre vil:

• Gjøre undervisningen i program- og teorifagene mer praktisk rettet ved å styrke og utvide FYR-prosjektet (Fellesfag-Yrkesretting- Relevans-prosjektet).

• Være pådriver for at skolene utarbeider samarbeidskontrakter med bedrifter og institusjoner innenfor de utdanningsprogram som tilbys og som sikrer elever relevant praksis også de to første årene av yrkesutdanningen.

• Bruke faget «prosjekt til fordypning» til mer utplassering i relevante lokale bedrifter og offentlige virksomheter.

• Sikre at elever under yrkesfaglig utdanning får muligheten å bruke nødvendig arbeidsutstyr under opplæring i bedrift.

• Tilrettelegge for kombinasjonsstudier, som for eksempel TAF, med mål om å gi flere muligheter til en utdanning som gir både studie- og yrkeskompetanse etter endt utdanning.

• Styrke hospiteringsordningen og stille krav til regelmessig hospitering og fagoppdatering for alle lærere som underviser på yrkesfag.

• Forbedre overgangen fra fagbrev til høyere utdanning (y-veien) gjennom å utvide y-veien til å gjelde både flere yrkesretninger og studieløp.

• Tilby rådgivere regelmessig videreutdanning, samt øke tilgjengeligheten til rådgiverne ved å ta i bruk ny teknologi.

• Gi elever som har behov for det tilbud om sommerskole som kan gi et faglig løft.

• Åpne for å kunne etablere læreplasser i utenlandske bedrifter.

• Åpne for at yrkesutdanninger også gis mulighet til å utstede fagbrev og fagprøver på engelsk som både kan gi norsk ungdom flere internasjonale jobbmuligheter og gi utenlandske arbeidstakere enklere mulighet til å oppnå fagbrev.

• Legge til rette for flere yrkesfagkonkurranser.

• Gi elever mulighet til å ta hele yrkesutdanningen i bedrift ved å gjøre praksisbrev til et tilbud i alle fylker.

• Innføre en ordning med elevevaluering av lærebedrifter.

• Styrke yrkesfaglærerutdanningen og gjøre det lettere for personer med lang og relevant yrkeserfaring å undervise i skolen gjennom tilpasset pedagogisk utdanning.

Høyre mener vi må ha mer ambisiøse mål enn det Samfunnskontrakten legger opp til. Da må spesielt offentlig sektor bidra mer. Regjeringen har også bestemt at det ved store offentlige anbud skal stilles krav om at bedriftene i visse bransjer må ha lærlinger for å kunne få jobben. Et slikt krav sender klare signaler til bedriftene om å støtte lærlinger og langsiktig utvikling av fagarbeidere og fagkompetanse. Dette tiltaket er et viktig skritt, men statlige virksomheter må også ta et langt større ansvar ved å tilby flere lærlingeplasser. Høyre vil jobbe for å heve måltallet for offentlige virksomheters inntak av lærlinger.

Høyre ønsker å fortsette regjeringens satsing på lærlingtilskuddet for å stimulere til at det skapes flere lærlingplasser. Det bør være et mål at lærlingtilskuddet økes gradvis, slik at det kommer på nivå med en skoleplass.

I dag er Munchmuseet et såkalt Vardeprosjekt der offentlige myndigheter har anledning til å stimulere byggenæringen til inntak av lærlinger. I tillegg burde Vardeprosjekt være selvskrevne arenaer for utplassering fra ungdomsskole, via videregående og opp til høyskolenivå. Høyre ønsker at flere større nybygg og rehabiliteringsprosjekter skal være Vardeprosjekter.

Høyre vil:

• At kommuner og fylkeskommuner skal ta et større ansvar for lærlinger ved å fremskaffe flere lærlingplasser i egen virksomhet.

• Kartlegge potensialet og øke måltallet for statlig virksomheters inntak av lærlinger.

• Øke lærlingtilskuddet gradvis til det utgjør kostnaden av en skoleplass.

• At flere store prosjekter skal være Vardeprosjekter etter modell fra Oslo for å sikre en helhetlig tilnærming til opplæring og høy fagkompetanse ved byggeprosjekter.

Høyre vil fylkesbasis eller på kommunenivå jobbe for en årlig premiering og/eller hedringsomtale av den beste lærebedriften eller offentlige virksomheten.

Mange fagarbeidere ønsker og har behov for kompetanse utover fagbrev, men ønsker ikke å gå på universitet eller høyskole. Høyre vil gjøre det mer attraktivt med fagutdanning på høyere nivå. Flere bedrifter må få tilgang til arbeidssøkere med eksempelvis mesterbrev. Da må vi videreutvikle fagskolene som utdanningsløp. Høyre vil styrke denne delen av utdanningssektoren, slik at den blir et reelt, mer integrert og høyt ansett alternativ innen høyere utdanning. Dette vil være et viktig bidrag til verdiskaping og omstilling i samfunnet.

Høyre vil:

• At staten skal overta finansieringsansvaret for fagskolene.

• Ha en tydelig arbeidsdeling mellom fagskolesektoren og universitets- og høyskolesektoren.

• Gi fagskolestudenter samme rettigheter som studenter ved universiteter og høyskoler og gi dem mulighet til å være tilknyttet en studentsamskipnad.

• Sørge for gode og forutsigbare overgangsordninger fra fagskoleutdanning til relevante studier ved universiteter og høyskoler.

• Sørge for at fagskolene har tilstrekkelige rammebetingelser til å kunne tilby fleksible utdanningstilbud, herunder nettbasert utdanning.

• Sørge for at rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående opplæring og de regionale karrieresentrene styrker sin kompetanse på fagskoleutdanning for å bidra til synlighet og rekruttering til fagskolen.

• Styrke NOKUTs tilsynsvirksomhet rettet mot fagskoler.