Omstillingene som følge av etableringen av Oslo Universitetssykehus og overføring av pasienter fra Oslo til Ahus er den største omstillingen i det norske helsevesenet som direkte berører pasienter og ansatte. De fire borgerlige partiene har hele tiden stilt som krav at disse endringene skal gjennomføres på en slik måte at det ikke går ut over pasientene og kvaliteten på tjenestene.

- Regjeringen Stoltenberg og helseministeren har ikke tatt kompleksiteten og risikoen ved omstillingen på alvor. Konfrontert med bekymringer fra pasienter og ansatte blir ansvaret skjøvet over på Helse Sør-Øst og OUS, sier Høyres leder, Erna Solberg.

Regjeringens manglende forståelse for ansatte og pasienters opplevelse av omstillingsprosessen, har også vært med på å forsterke konfliktene.

- Det er også kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig infrastruktur som for eksempel felles IKT-systemer. Dette er ikke bare et problem ved OUS, men i hele helsetjenesten, sier Solberg.

Investeringsnivået på IKT har ligget lavt sammenlignet med andre land. I Sverige er de totale kostnadene til IKT per innbygger omtrent 40 prosent høyere enn i Norge. Manglende felles IKT-infrastruktur blir et stort problem når det blir større oppgavedeling mellom sykehusene, og dette hindrer samhandling mellom de ulike delene av helsetjenesten.

- Helseforetakene kan ikke alene bære kostnaden med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten innenfor dagens investeringssystem, understreker Solberg.

De fire borgerlige partiene mener at risikoanalysene for omstillingsprosessen må ha konsekvenser for gjennomføringen av omstillingen, og at det kan være nødvendig å utsette og revurdere enkelte endringer.

På bakgrunn av dette foreslår Høyre, FrP, KrF, og Venstre følgende tiltak:

1. Risikoanalysen for omstillingsprosessen må også innebære en vurdering av om de spesialiserte funksjonene fortrenger lokalsykehusfunksjonene og om befolkningsutviklingen er tatt tilstrekkelig hensyn til. Resultater av denne risikovurderingen, herunder tilbakemeldinger fra de ansatte, skal føre til en fornyet gjennomføringsplan, der tempo og endringer tilpasses slik at endringene ikke går ut over sikkerheten og kvaliteten i pasientbehandlingen. Hvis regjeringen mener at en slik fornyet gjennomgang har betydning for helseforetakenes økonomiske ramme, må det fremmes en sak for Stortinget om dette.

2. Helse Sør-Øst pålegges å styrke den stedlige ledelsen ved de ulike avdelingene.

3. Det etableres en statlig finansieringsordning for IKT satsing i helsetjenesten. Ordningen innbærer at det stilles 10 mrd kr til rådighet til etablering av felles IKT-infrastruktur og tjenester i løpet av en periode på fem år. Dette gis i form av en rentekompensasjonsordning lik den kommunene får for skolebygg. Beløpet gis som et rentefritt lån som er avdragsfritt de fem første årene. Dermed vil avdragene først starte når en har fått de positive effektene av investeringer. For 2012 vil dette utgjøre 2 mrd kr. Ordningen gjelder alle de fire helseregionene. Målet for en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse- og omsorgssektoren er at pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner i helse- og omsorgstjenesten følges av elektronisk pasientinformasjon. En slik satsing vil ha stor betydning for pasientsikkerheten og for effektivitet i helsetjenesten. Den vil også innebære en nødvendig infrastruktur for samhandling om pasientene.

4. Valg av IKT-løsninger skal styres nasjonalt og det må sikres at systemene fungerer på tvers av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene.