Av Kristin Vinje (H), fraksjonsleder i Kirke, utdanning og forskningskomiteen (publisert i Adresseavisen 13. oktober)

Dette er et offensivt budsjett for kunnskap og forskning, med en realvekst på 2,2, til høyere utdanning – større enn de fleste årene under de rødgrønne – og et nivå på forskningsinnsatsen som de rødgrønne aldri var i nærheten av – 0,93 prosent av BNP.

Når Gunnar Bovim ved NTNU i Adresseavisen 9. oktober uttrykker sin skuffelse over lave forskningsbevilgninger i statsbudsjettet vil jeg minne om at NTNU i fjor fikk bevilget 100 millioner kroner ekstra til oppgradering av bygg og utstyr (ECCSEL) av Høyre/Frp-regjeringen som et engangsbeløp. Uten denne bevilgningen hadde NTNU gått ca 50 millioner kroner i pluss. I statsbudsjettet for 2015 ligger det 85 millioner kroner inne til universitetsbygg som NTNU også vil få sin del av. Budsjettet er også sterkt på forskningsmidler som gir NTNU store muligheter til å hente inn mer.

Samtidig med budsjettet la regjeringen frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP). I budsjettet for 2015 følger regjeringen opp med offensive tiltak som inkluderer over 660 millioner kroner til LTP. Blant de største tiltakene er 100 millioner kroner til en satsing på verdensledende fagmiljøer, 100 millioner kroner til forskningsinfrastruktur, 60 millioner kroner til fri prosjektstøtte og 115 millioner kroner for å stimulere til økt norsk deltakelse i Horisont 2020.

Med dette viser regjeringen at den starter på oppfølgingen av langtidsplanen. Det å satse på verdensledende miljøer gir universitetene muligheten til å rekruttere forskere som er internasjonalt ledende innenfor sitt felt gjennom nye midler til rekruttering av toppforskere.

Midlene gir rom for finansiering av utdannings- og forskningsrelatert aktivitet rundt den forskeren som rekrutteres. Gjennom gode betingelser for det faglige arbeidet vil enkelte norske universiteter nå kunne styrke seg i den internasjonale konkurransen om fremragende forskere.

I et tiårsperspektiv innebærer dette en satsing på 700 millioner kroner. Midlene er fordelt etter spisse kvalitetskriterier og kommer derfor institusjoner til gode som allerede har vist at det ligger langt framme på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer. Skal vi utvikle flere verdensledende miljøer, er det en forutsetning at vi satser på disse, og ikke sprer ressursene.

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å gratulere Trondheim og NTNU med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi og medisin til hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser – det viser at NTNU evner å dyrke frem de aller beste miljøene!