EU-landene er enige om å redusere sine utslipp av klimagasser med 40 prosent innen 2030. Landene setter seg også nye mål for fornybar energi og energieffektivisering. I desember i fjor utarbeidet Regjeringen en norsk posisjon til EUs klima- og energipakke.

For Regjeringen var det viktigste at EU ville samle seg om ett klart mål: Utslippskutt. Det er også dette målet som spiller den største rollen i FNs klimaforhandlinger.

Norge bidrar til fornybarsatsningen i Europa

I forkant av EU-toppmøtet der klimamålene ble vedtatt har Norge levert konkrete bidrag til mer vindkraft, vannkraft og annen fornybar energi i Europa. Regjeringen har gitt konsesjon til to nye strømkabler til Storbritannia og Tyskland. Slik kan ren norsk fornybar energi være med på å erstatte kullkraft i europeiske land.

Dette er et godt eksempel på felles europeisk samarbeid om klimaløsninger. Vi ønsker mer fornybar energi, både i Norge og Europa. Dette er et viktig virkemiddel for å nå hovedmålet om utslippskutt.

I tillegg til dette foreslår regjeringen i statsbudsjettet at Norge bidrar til å realisere et internasjonalt fullskala demonstrasjonsprosjekt for karbonfangst- og lagring i samarbeid med andre europeiske land. Det foreslås å øke tilsagnsfullmakten med 125 millioner kroner.

Stor betydning

Enigheten i EU vil ha betydning langt utover klima- og energisektoren, understreker statsråd for EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen.

- Rammeverket vil få mye å si for EUs konkurranseevne, sysselsetting, og for forsyningssikkerheten for energi i mange år framover, sier Helgesen.

Norge vil sende inn sitt bidrag til de internasjonale klimaforhandlingene i første kvartal 2015.