Av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Nordmenn har stort settgode ferdigheter i lesing,regning og ikt sammenlignetmed andre land. Det viserden største internasjonaleundersøkelsen av voksneskompetanse noensinne, OECDsPIAAC-undersøkelse.

Faktisk er Norge ett av fireland som gjør det signifikantbedre enn det internasjonalegjennomsnittet på alle de treområdene som måles i PIAAC(Programme for the InternationalAssessment of AdultCompetencies). De tre andre erFinland, Nederland og Sverige.

Norge er nummer seks i leseferdigheterog tallforståelse, ognummer fire i ikt-ferdigheter.Det er bra. Men samtidig viserundersøkelsen at 400.000 nordmennskårer på laveste ferdighetsnivåi lesing og regning. Detmå vi gjøre noe med.

Målet må være at alle skal hamulighet til å tilegne seg nykunnskap og utvikle evnenesine gjennom livet.

Før jeg ble kunnskapsministerjobbet jeg med arbeids ogsosialpolitikk, og skrev boken«Den onde sirkelen: Om å falleutenfor verdens rikeste land».

Den beskriver utfordringen medat altfor mange fortsatt fallerutenfor arbeidslivet, på tross avat vi har ambisjon om å ha ensosialt utjevnende skole, og påtross av at samfunnet vil trengeall den arbeidskraften vi kan få iårene fremover.

Hver individuelle historie erselvsagt unik, men en av deviktigste årsakene til at mangefaller utenfor er lese- og skrivevansker.Ofte skyldes det at maner blitt hengende etter i grunnskolen,ikke klarer å gjennomførepå videregående skole, ogpå den måten kommer inn i enond sirkel som for ofte endermed en permanent tilværelseutenfor arbeidslivet – med altdet fører med seg av økonomiskeog sosiale konsekvenser.

Som kunnskapsminister erjeg ikke blitt mindre opptatt avdette enn jeg var da jeg jobbetpå arbeidslivsfeltet – hellertvert imot.

Svaret på den utfordringen erå gi flere en ny sjanse i utdanningog arbeid. I PIAAC skryterOECD av Norges satsing for åløfte de voksne med lavestkompetanse, blant annetgjennom opplæring av voksnesbasisferdigheter. Det vil være enprioritert oppgave for denneregjeringen å styrke dennesatsingen, noe vi allerede harstartet med i budsjettet forneste år.

PIAAC-undersøkelsen viserogså noe som gir betydelig grunn til bekymring. Norge eroverraskende nok ett av sværtfå land hvor unge mellom 16 og24 år gjør det dårligere ennbefolkningen som helhet. Dettekan tolkes på forskjellige måter:

Det kan indikere at vi har enutfordring med kvalitet iskolen; en mer optimistiskforklaring kan være at manlærer svært mye av å delta iarbeidslivet. Det er uansettnødvendig å se nærmere pådette.

PIAAC-undersøkelsen viserogså at utfordringene er spesieltstore for enkelte grupper avbefolkningen. Innvandrerneskårer klart lavere enn norskfødtei alle ferdighetene somPIAAC måler, noe som understrekerbehovet for å utvideopplæringen i norsk muntlig ogandre grunnleggende ferdigheter,både for arbeidsinnvandrereog for minoritetsspråkligegenerelt.

Norge er det første landetsom samarbeider med OECDom prosjektet «Skills Strategy»,som vil presenteres nærmere pået seminar i dag. I detteprosjektet bistår OECD Norgemed å utvikle en helhetlig oglangsiktig plan for utvikling ogbruk av kompetanse. Målet er åfå en vurdering av hva vi har,hva vi trenger, og hva vi brukerav kompetanse. Prosjektet er etsamarbeid mellom fem departementer,arbeidslivets parter ogandre viktige aktører.

Både «Skills Strategy» ogbasiskompetanse i arbeidslivet(BKA) blir viktig for å økekonkurransedyktigheten i norskøkonomi fremover. Opplæringav voksne er både godsamfunnsøkonomi og en godinvestering i de enkeltmenneskenesom har behov for åutvikle bedre basisferdigheter.

Regjeringen vil identifisere ogløfte dem som faller mellomstolene i utdanningssamfunnet,og i Sundvolden-plattformenvarslet vi derfor en nasjonalsatsing på tiltak rettet motvoksne som ikke har grunnleggendeferdigheter innen lesing,regning eller ikt. Derfor hardenne regjeringen allerede tattet stort løft for BKA ved å styrkeprogrammet med 45 millionerkroner i 2014 – en økning pånesten 50 prosent.

Denne regjeringen har storeambisjoner for Norge somkunnskapsnasjon. Vi kan aldribli billigst, men vi kan bli best.Åheve kompetansen også forvoksne som trenger økte grunnleggendeferdigheter er en delav denne satsingen.