Bare 43,5 prosent av norske bedrifter bedriver innovativ aktivitet. Det er 10 prosent under snittet av 27 EU-land.

Det viser tall fra EUs statistiske byrå, Eurostat, som ble frigitt forrige fredag. Tallene levner Norge liten ære på innovasjons og forskningsfeltet.

– Regjeringen for tilbakelente

– Dette er jo del av fremtidens utfordring - og ikke løsning som bør vedvare. Norge trenger smartere, spissere og tyngre bedrifter med et kunnskaps- og kompetansenivå som overgår det vi har i dag. Om disse skal stå klare om 20 år, må arbeidet starte i dag. Giske og regjeringen er for tilbakelente, sier Erna Solberg til Adresseavisen.

På EUs innovasjonsrangering når Norge heller ikke opp til gjennomsnittet. Her er vi 35 prosent under EU-snittet på andelen med realfagsutdanning. Norge er også under EU-snittet på forskning som andel av BNP.

Flere ben å stå på

Tirsdag møter Solberg næringsminister Trond Giske på Lerchendalkonferansen i Trondheim, hvor åpen innovasjon er årets tema. Giske vil benytte anledningen til å overbevise om at de rødgrønne har kontroll på forskningsfeltet.

Erna Solberg mener dette ikke er tilfelle, og påpeker at regjeringens fravær av strategier innen forskning og innovasjon.

– Skal vi bære det norske velferdssamfunnet, må vi ha flere ben å stå på enn olje og leverandørindustri, sier Solberg.

Prioritet i alternativ budsjett

Statsminister Jens Stoltenberg presentererte tirsdag regjeringens fem satsingsområder for norsk forskning; Bevilge mer og prioritere bedre, styrke samarbeidet med næringslivet, skape arenaer for ideutvikling, styrke formelle arenaer, samt tverrgående nasjonale forskningsstrategier.

– Forslagene fra Arbeiderpartiet er gode, men i praksis har forskningsbudsjettet hatt mindre vekst enn statsbudsjettet fire av de fem siste årene. Høyre er helt enig i at vi må styrke norsk forskning og forsterke samspillet med næringslivet, men forskjellen er at vi har prioritert det i våre alternative budsjetter, sier Erna Solberg.

I Høyres alternative statsbudsjett har vi prioritert en rekke tiltak for å styrke den private forskningsinnsatsen, som styrking av SkatteFunn-ordningen, økte bevilgninger til kommersialisering av forskningsresultater og gjeninnføring av gaveforsterkningsordningen.